LES VIDERE ETTER ANNONSEN
FÅ NYHETER PÅ MOBILEN
Last ned Khrono-appen!
Dosent
Landets dosenter og lektorer samlet i ny forening
— Vi er en liten gruppe, og vi bør bli flere. Den beste måten å få til det på er å synliggjøre karriereveien, sier Tore Rokkan, leder i den nyopprettede Dosentforeningen.
Publisert
Sist oppdatert
— Vi må synliggjøre at det er et behov for oss i sektoren, og bli flinkere til å dyrke fram egne talenter. Det vil også gi mer praksiserfaring inn i universitetene og høgskolene, sier Tore Rokkan.
En utryddet art vender tilbake
I 2022 var det 200 dosenter og 990 førstelektorer ansatt i høyere utdanning. Til sammenligning var det 4743 professorer og snaue 5500 førsteamanuenser, viser tall fra Database for statistikk om høyere utdanning.
Med en økning på 18 dosenter på fire år er de fremdeles en liten gruppe, etter at de ble forsøkt radert ut da alle dosenter i Norge fikk professortittel i 1985. Det som da var landets distriktshøgskoler, beholdt stillingsbetegnelsen som en høyere undervisningsstilling.
Etter hvert ble dosentene reintrodusert ved universiteter og høgskoler, og de har siden 2006 levd side om side med professorene, om enn ikke skulder mot skulder.
— Noen er frustrerte fordi det oppleves at en dosent har status som en annenrangsprofessor, sa dosent emeritus Carl Christian Bachke til Khrono da vi omtalte planene om foreningen for ett år siden.
Dosentene ble foreslått fjernet igjen da Husebekk-utvalget kom med sin rapport «En helhetlig stillingsstruktur i akademia» i 2021, et forslag som ble møtt av kritikk fra landets dosentvernere.
Vil ha en mer tydelig karrierevei
Ideen til foreningen kom under arbeidet med boken «Å satse på dosenter» hvor Bachke var en av to redaktører.
Dosentforeningen er kortform for Foreningen for førstelektorer og dosenter, en forening hvor lektorer fra både universitet og høgskoler, samt førstelektorer og dosenter kan bli medlemmer.
Foreningen skal «fremme utviklingen av forsknings- og utviklingsarbeid, særlig rettet mot pedagogisk, yrkes- og profesjonsfaglig virksomhet.». I tillegg skal den representere «førstelektorer og dosenter i utdanningspolitiske fora, og bidra til å fremme og synliggjøre disse gruppenes kompetanse og karriereutvikling.»
— Det handler om å bidra til at flere bruker de karriereveiene som ligger der. Vi ser at noen institusjoner i perioder er flinke til å ha gode gode programmer for å få fram egne søkere til førstelektor- og dosentstillinger, men at det stopper opp etter en stund, sier den nyslåtte foreningslederen Rokkan.
Han forteller at det er ekstra mye frustrasjon rundt opprykk. Usikkerhet rundt hva som er godt nok for å få gå fra lektor, via førstelektor, og til dosent gjør at mange bruker lengre tid enn nødvendig, ifølge Rokkan.
— Det fører til høy gjennomsnittsalder blant dosentene. Det at vi nå samler oss, gjør at vi kan hjelpe hverandre og sektoren med sakkyndige som kan sitte i ansettelsesråd og opprykkskomitéer.
— Mye av det dere skal gjøre høres jo ut som fagforeningsarbeid?
— Vi har ingen ambisjoner om å bli en fagforening, men heller jobbe godt sammen med institusjonene for at de skal bli bedre i stand til å nyttegjøre seg dosenter og førstelektorer.
