Fikk 1666 underskrifter mot ny lærermaster

Fredag morgen møtte tre utvalgte lærerutdannere og pedagoger statssekretær Bjørn Haugstad i Kunnskapsdepartementet.

Arne Jordet og Hege Knutsmoen begge fra Høgskolen i Hedmark og Hilde Wågsås Afdal fra Høgskolen i Østfold hadde med seg solid støtte når de snakket om sin bekymring for at pedagogikken blir svekket i den nye femårige lærerutdanningen.

1666 underskrifter

Med utspring i et debattmøte på Litteraturhuset i mars ble det tatt initiativ til et opprop blant landets lærerutdannere. Det ble i dag overlevert Haugstad med 1666 underskrifter bak seg.

Fredag 1. april er også høringsfristen for regjeringens forslag til utforming av den nye femårige lærerutdanningen.

Mange av forslagene har møtt sterke reaksjoner på lærerutdanninger landet rundt, og Haugstad har også fått motbør blant annet fra Arbeiderpartiet, med Trond Giske i spissen.

Les også: Giske og Haugstad i tett fight om lærermaster

Mener forslag svekker pedagogikken

Professor på Høgskolen i Hedmark, Arne Jordet, innledet møtet med Haugstad fredag.

— Vi som har skrevet under dette oppropet mener at regjeringens forslag til ny 5-årig lærerutdanning svekker pedagogikkens rolle i norsk lærerutdanning, sa han og la til, slik også oppropet innledes:

— Dette vil føre til en svakere lærerprofesjon og at pedagogikkens rolle som viktig leverandør av forskningsbasert kunnskap om og for skolen svekkes. 

Jordet var opptatt av å blant annet trekke fram at i regjeringens forslag skal studentene i sin masteroppgave kun fordype seg i skolefag – og ikke i pedagogikk.

— Dette vil ikke gi lærerne som gruppe den kompetanse skolen trenger for å møte de sammensatte utfordringer vi står overfor i dagens og morgendagens skole, understreket Jordet.

— Tar høringen og innspillene på alvor

Bjørn Haugstad takket både for opprop og innspill fra de frammøtte.

Les også: Pedagogikk like viktig i ny lærerutdanning

Han startet med å si:

— Vi mener oppriktig at det forslaget vi har lagt fram til høring vil gi en bedre og pedagogisk sterkere lærerutdanning enn den vi har i dag. 

Men han legger til:

— Når vi sender noe ut på høring er det fordi vi ønsker innspill til våre forslag. Selv om vi står inne for det vi har lagt fram på høring, så er jo poenget med en høring at man vil ha innspill og at disse innspillene igjen kan føre til endringer i det som nå ligger på bordet. Vi vil nå bruke tid på å lese alle innspill før vi kommer fram til et endelig opplegg.

Se også: Her finner du høringsbrev og svar om ny lærerutdanning

Optimister etter møtet

— Vi har trodd at forslaget til regjeringen var hugget i stein. Etter møtet i dag er vi mer optimister, sier Hilde Wågsås Afdal til Khrono etter møtet. Arne Jordet og Hege Knutsmoen nikker samstemt.

— Så får vi håpe det ikke bare er retorikk, men at de virkelig vil se på pedagogikkens plass skal vurderes på nytt, legger Afdal til.

Bjørn Haugstad på sin side poengterte overfor Khrono etter møtet:

— Jeg oppfatter det dithen at begge parter er enige om at også regjeringens forslag slik det nå ligger på bordet for den nye femårige lærerutdanningen vil styrke også den pedagogiske siden av lærerutdanningen. Det vi er uenige om er om vi stryker den nok, og hva som er de beste virkemidlene.

Høringsfristen går ut i dag, og allerede 15. september skal de utdanningsinstitusjonene som må søke NOKUT (Nasjonalt organ for kvalitet i utdanningen) levere sine søknader for å få godkjent de nye lærermasterne. Så regjeringen har bare tiden og veien for å få landet de nye forskriftene som skal ligge til grunn for søknadene institusjonene skal skrive.

Les også: Kan godkjenne noen fag selv