Pedagogikk like viktig i ny lærerutdanning

En ny, femårig masterutdanning for lærere har vært ønsket lenge. Nå kommer den på plass. Samtidig skaper noen av endringene debatt, og det er bra. Forslaget er nå ute på høring og det er nettopp fordi vi ønsker diskusjon om veivalgene vi tar.

Jeg mener at deler av debatten foregår på gale premisser. Edvin M. Eriksen er kritisk til den nye lærerutdanningen (Khrono 30.mars). Han har to hovedinnvendinger. Den ene er påstanden om at vi tror at jo mer fagkompetanse lærerne har, dess bedre lærere får vi – uavhengig av pedagogiske og didaktiske evner. Den andre er at ny lærerutdanning svekker pedagogikk. Begge påstandene er simpelthen feil.

Det første først. Eriksen skriver at man «kan være professor i matematikk og samtidig en katastrofe som pedagog og formidler av kunnskap». Det er neppe noen som er uenig med ham i det, heller ikke jeg. Derimot er det å være faglig trygg en nødvendig forutsetning, og dersom man i tillegg håper at læreren skal formidle faget med engasjement, så er det mer enn nyttig og ha fagkompetanse utover det nødvendige minimum. Når vi nå styrker lærerutdanningen er det også for å øke den pedagogiske og didaktiske kompetansen; Lærere som kan undervise, forstå elevenes behov og bidra til dannelse. Økt kompetanse av morgendagens lærere er ikke et enten eller, men begge deler.

Det er ingen motsetning mellom kunnskapsskolen og skolens dannelsesoppdrag. Tvert imot. Det er gjerne slik at de skolene som er gode på formidling av kunnskap, også er gode på resten av skoleoppdraget. Sagt på en annen måte: Det er vanskelig å se hvordan en skole som svikter i å utvikle elevenes grunnleggende ferdigheter i lesning, skriving og regning kan lykkes med dannelsesoppdraget. En forutsetning for å kunne forholde seg kritisk reflekterende til en tekst er at man faktisk skjønner teksten. En forutsetning for god demokratisk deltagelse er at man har tallforståelse så man kan lese en normal avisartikkel om økonomisk politikk, for eksempel.

Styrket pedagogikk. Når det gjelder påstanden om at ny lærerutdanning svekker pedagogikk, blir det også galt. Tvert om vil kandidater med den nye femårige lærerutdanningen ha mer kompetanse i pedagogikk enn i den nåværende.

Den viktigste endringen med ny lærerutdanning er at de faglige ambisjonene på vegne av studentene skal øke betydelig. Basert på studentenes egen rapportering, så er det godt rom for å investere mer tid i studiene. Samtidig er det rimelig å anta at studentene investerer så mye tid i studiene som de opplever er nødvendig, eller som de inspireres til. Lærerutdanningene kan påvirke begge deler. Høyere studieintensitet vil føre til bedre faglig innsikt hos de ferdige kandidatene – også i pedagogikk. Jeg hører også mange lærerstudenter etterlyse høyere faglige ambisjoner i studiet.

Mer forskningsbasert. I tillegg får studentene en mastergrad og skal gjennomføre et masterarbeid som er rettet mot undervisningen i skolefagene. Da vil det også være naturlig å trekke tungt på pedagogikken. Dette gjør at studentene får mer erfaring med å bruke pedagogisk kunnskap – tett koblet sammen med fag og fagdidaktikk. Det vil gjøre kandidatene bedre i stand til bruke ny forskning i fag, fagdidaktikk og pedagogikk når de senere skal undervise i skolen.

Omgjøringen av lærerutdanningen til en master krever dessuten andre endringer. En masterutdanning forutsetter faglærere med oppdatert kunnskap om skolen og relevant forskningskompetanse. Den nye lærerutdanningen innebærer at alle fag må relatere seg til pedagogikkfaget og motsatt. Pedagogikk forblir derfor en svært sentral del av den nye lærerutdanningen.

Forslaget til rammeplan for lærerutdanningen er nå på høring til 1. april. Etter høringen vil vi gå gjennom innspillene før vi konkluderer. Vårt mål er å sikre en lærerutdanning som ruster fremtidens lærere til å bli enda dyktigere i klasserommet – til beste for elevene.