Giske og Haugstad i tett fight om lærermaster

Statssekretær Bjørn Haugstad, dekan og lærerutdanner Elaine Munthe og Arbeiderpartiets nestleder, Trond Giske, satte hverandre i stevne om den nye masterbaserte lærerutdanningen hos Forskerforbundet onsdag.

— Jeg er glad for at Forskerforbundet nok en gang vier en hel dag til den nye lærerutdanningen, startet Haugstad.

— På den andre siden tar det tid fra den store jobben med å lage denne utdanningen, og vi har bare tiden og veien. Høsten 2017 braker det løs. I en perfekt verden hadde vi hatt litt bedre tid, men da må vi nok vente på et par gjenvalg før vi er der, startet Haugstad offensivt.

— Ny struktur ikke nok

Han slo innledningsvis fast følgende:

— De lærerne som kommer ut av den nye masterbaserte femårige lærerutdanningen, skal ha bedre pedagogisk kompetanse, enn de som i dag fullfører dagens fireårige utdanning. 

Haugstad begrunner så hvorfor strukturprosessen var nødvendig. Han slår fast at forskning viser at mange fragmenterte og små fagmiljøer hindrer bedre kvalitet.

— Derfor måtte vi gjøre noe med strukturen, men strukturendringene i seg selv er ikke tilstrekkelig. Parallelt har vi for lærerutdanningen vedtatt en femårig masterbasert utdanning. Studenter, lærere og institusjoner får alle høyere krav på seg, sa Haugstad, som poengterte at målet er høyere kvalitet i skolen.

Uenige om detaljstyring

Både han og Trond Giske var enige om at lærerutdanningen har vært gjennom for mange reformer de siste to tiår, og at det er en utfordring at både politikere og administrasjon i for stor grad detaljstyrer innholdet i utdanningen.

Giske mente at sittende regjering er langt mer detaljstyrende enn man har vært tidligere, mens Haugstad poengterte at han ønsket seg bort fra dette.

— Men så lenge vi har lærerstudenter som jobber langt mindre i uka enn sivilingeniør- og legestudenter med studiene sine, og har en skole der 40 prosent av elevene i tiende klasse får 1 eller 2 i matematikk og der skremmende mange elever ligger på laveste nivå i leseferdigheter i åttende klasse, ja da vil politikere og politiske ledelse bry seg. det kommer vi til å gjøre til kvaliteten når et nivå vi kan være bekjent av, sa Haugstad, oppsummert i ulike innlegg.

Ber institusjonene satse

Haugstad la også til at regjeringen parallelt vil backe opp landets lærerutdannere så godt de kan.

— De 51 stipendiatstillingene som ble bevilget over statsbudsjettet og fordelt rett etter jul er et eksempel på det, mente han.

I tillegg sa Haugstad at de har vært tydelige overfor høgskoler og universitet og sagt at de forventer at institusjonene følger opp regjeringens satsing på den nye lærerutdanningen.

— Har avviklet høgskolene uten debatt

Trond Giske (bildet under) er nestleder i Arbeiderpartiet og leder av utdanningskomiteen på Stortinget. I 2015 kom han også med boka «La læreren være lærer».

Giske startet med å angripe strukturprosessen til regjeringen.

— Jeg tror at innen fem år er alle høgskoler borte i Norge. Det spesielle er at det skjer uten at det har overhode har vært debattert om vi trenger høgskolene lenger eller ikke, sa Giske.

Fra 1. januar var det ingen høgskoler igjen nord for Trondheim, og de fleste høgskoler som nå søker fusjon har som ambisjon å bli universitet.

— Det kan hende det er riktig at alle institusjonene i høyere utdanning bør bli universitet, mitt poeng er at vi ikke har tatt den debatten. Fra før av har vi tvert imot hatt utvalg og lignende som har slått fast at det er viktig å ikke utvanne forskjellene mellom nettopp høgskoler og universitet.

— Har startet i feil ende

Så gikk Giske løs på prosessen med den nye lærerutdanningen.

— Regjeringen har startet med å detaljstyre hvordan den nye lærerutdanningen skal bli, før man har diskutert hvordan skolen skal utvikle seg og hvilke framtidige krav framtidens lærere vil møte, sa Giske.

— Jeg ville helt klart brukt et år til på å ta den debatten før jeg gikk igang med å bestemme antall praksistimer, hvilke mastere man skal ha og hvordan disse skal bygges opp, sa Giske og la til:

— Hadde dette vært eksamen i prosessledelse, så hadde du og regjeringen strøket, Haugstad.

Bekymret for pedagogikken

Giske trakk fram utfordringene med hvordan regjeringen ser på pedagogikkfaget, og den rollen KRLE-faget (kristendom, religion, livssyn og etikk) har fått i retningslinjene som er på høring med frist 1. april.

Det legges opp til at man ikke skal kunne ta rene pedagogikkmastere, og KRLE-faget skal få en viktig posisjon med tanke på å gjøre ferske lærere i stand til å takle utfordringer med mangfold og kulturelle forskjeller i klasserommet.

Haugstad poengterte til dette at det regjeringen har sendt på høring ikke er endelig bestemt, og at man vil lese alle innspillene i høringsrunden nøye, også på dette punktet.

For eller imot

Haugstad og Giske havnet i debatt om hvem som var mest for og mot femårig lærerutdanning.

— Vi er for femårig lærerutdanning, vi er bare ikke for den utdanningen dere legger opp til og prosessen dere har valgt for å realisere den femårige lærerutdanningen, sa Giske.

Giske brukte mye tid på å problematisere om det var nødvendig at den nye femårige lærerutdanningen var masterbasert.

Haugstad på sin side så for seg reaksjonene hvis de skulle lage en femårig lærerutdanning som ikke skulle være masterbasert og dermed skulle rangere lavere enn andre profesjonsutdanninger som sivilingeniør og legeutdanning.

— Da UiT Norges arktiske universitet spurte om de kunne starte pilot på å lage femårig masterbasert lærerutdanning var det mange skeptikere. Man trodde blant annet ikke at skoleeierne ville ta seg råd til å betale mer for en masterkandidat til staben. Utdanningen har blitt en suksess og det er stor rift om de ferdige kandidatene, vektla Haugstad.

Bekymret for kompetansemangel

Elaine Munthe (bildet under) som representant for lærerutdannerne ble sittende mellom de to kamphanene i panelet. 

— Vi jobber ellers på så godt vi klarer og satser på at vi klarer denne jobben. Men vi støvsuger markedet for kompetanse, og det er noen som virkelig kan forhandle på lønn for tiden, sa hun.

Munthe signaliserte at hun også er skeptisk til den funksjonen KRLE-faget er tiltenkt på bekostning av pedagogikken. Fra salen fulgte Roar Eng fra Høgskolen i Sørøst-Norge opp:

— Vi har flere tilbud om masterpåbygging hos oss. Den påbyggingen som er mest populær er verken norsk eller matematikk, men nettopp pedagogikken.