De færreste stipendiater ender opp med fast jobb i akademia

Unge forskeres karriereforventninger var temaet for en debatt på Universitetet i Oslo tirsdag, etter at Akademiet for yngre forskere og stipendiatorganisasjonen ved Universitetet i Oslo, UiODoc, tidligere på dagen la fram en undersøkelse med tittelen «Når usikkerheten rår - forskningsledelse og karriereveier for yngre forskere».

I panelet satt blant annet prodekan og kandidat til det kommende rektorvalget på UiO, Svein Stølen. Han erkjenner at det bare er noen få som kommer til å få jobb ved universitetet etter endt stipendiatperiode.

— Vi skal bare være framtidig arbeidsgiver for et fåtall av disse, det er viktig å være mer tydelig på at dette er realiteten og også ha fokus på de som skal ut av akademia, sa Stølen.

Han sa også at UiO jobber med dette og at det også er stor variasjon mellom fakultetene og mellom doktorgradsstudenter og postdoktorer på dette feltet.

Les også:

• Kvinner fraråder forskerkarriere
• Doktorgrad betyr ikke en framtid i akademia

For mange midlertidige

Marianne Aasen fra Arbeiderpartiet deltok også i debatten og understreket sterkt at midlertidigheten i akademia er et stort problem. Undersøkelsen viser at 75 prosent av de yngre forskerne er midlertidig ansatte, noe som skaper stor usikkerhet i livene deres.

— Det er viktig at forskerne skal kunne leve som alle andre. Den store andelen midlertidighet er et stort problem, og det må det gjøres noe med, sa hun.

Statssekretær Bjørn Haugstad (H) viste til at det har kommet 492 nye stipendiatstillinger i denne stortingsperioden.

— Det er ingen det satses så mye på som disse, 3,5-5 millioner på hver av dem, og grunnen er at dette landet trenger omstilling. Motivasjonen er å dekke samfunnets behov for kunnskap, men vi sliter litt med at hverken offentlig eller privat sektor har vent seg til å bruke forskerkompetanse, sa Haugstad.

Generiske kunnskaper

Guro Lind er forsker og professor, og styremedlem og tidligere leder i Akademiet for yngre forskere.

Hun oppfordrer universitetene og høgskolene til å sørge for at doktorgradsstudentene får generiske kunnskaper, for eksempel i prosjektledelse, kommunikasjon og undervisning, slik at veien ut til jobber utenfor akademia blir enklere.

Dette er også en av anbefalingene i rapporten som de yngre forskerne la fram tirsdag. Der står det at ansvaret for et slikt program burde ligge hos institusjonene og utvikles i dialog med  offentlig og privat sektor.

— Det er veldig få som får drømmejobben på UiO, men likevel er det dette det fokuseres på. Man er altfor opptatt av å utdanne til egen institusjon, selv om svært få faktisk skal jobbe der. Studentene blir ikke vist veien ut til andre muligheter, sa Lind.

Ifølge Stølen understrekte også at det er viktig å realitetsorientere doktorgradsstudentene om mulighetene for jobb i akademia.

— En del av dette er kulturarbeid som tar litt tid, sa han.

Nytter ikke med 40-timers uke

Statssekretær Haugstad understreket også at andelen midlertidig ansatte skal ned. Samtidig sa han at det ikke nytter å lukke øynene for at forskerne er en del av et internasjonalt miljø, og sammenlignet med disse miljøene er ikke midlertidigheten i Norge spesielt høy.

— Som forsker har du det privilegiet å jobbe med noe som du synes er ekstremt interessant og du nyter en frihet som få andre. Og la oss ikke sitte og si at det holder å jobbe en normaluke hvis du skal bli en ledende forsker. La oss ikke sitte og si at det nytter å jobbe 40 timer per uke, og da får du nok en jobb for Moserne i Trondheim, sa han.

Mangler karriereveiledning

Guro Lind trakk fram at rundt 80 prosent av doktorgradsstudentene ender opp andre steder enn akademia, men det får de liten informasjon om underveis. I undersøkelsen blant unge forskere svarer 83 prosent at de ikke har fått noen karriereveiledning.

Undersøkelsen viser også at bare halvparten av yngre forskere vil anbefale en forskerkarriere, mye på grunn av at forskerjobbene er usikre. Rundt halvparten av de spurte er usikre på om de fortsatt kommer til å jobbe innen forskning om 10 år.

«Velg noe annet»

Guro Lind ser mørkt på rekrutteringen til forskeryrket framover.

— Vi kan ikke forvente at de nye, flinke folkene i generasjon prestasjon skal velge denne karriereveien. Det er ikke så innmari attraktivt å sikte mot å bli en nasjonalt ledende forsker, hvis det betyr at man må leve med usikker jobb og dårlig lønn, ikke ha nok tid med familie, kanskje ikke få så mange barn som man ellers ville fått, og alt man ellers må forsake. Vi er på vei inn i et uføre, sa hun.

— Det er smart av de unge å velge noe annet, slik det er nå. Vi må rigge systemet annerledes og ikke snakke om hva folk er villige til å ofre for jobben, sa hun.