Doktorgrad betyr ikke en framtid i akademia

I 2015 tok 246 personer doktorgraden ved Universitetet i Bergen. Bare et fåtall kan regne med en framtid som professor. Det betyr ikke at utdanningen deres var verdiløs.

Heller ikke alle som har hatt en postdoktorstilling kan bli værende. Hvordan kan de best ledes ut av akademia, spør På Høyden.

Bare 5 prosent blir professor

— På verdensbasis regner man med at omlag fem prosent av de som tar doktorgrad på et senere tidspunkt blir professorer, sier Naoimh O’Connor.

Hun er Research Careers Manager ved University College i Dublin, og er til stede ved konferansen EuroScience Open Forum for å snakke om hvordan institusjonen bør bidra i karriereplanleggingen for sine PhD-kandidater.

Naoimh O’Connor mener mange midlertidig tilsatte ikke klarer se lenger frem enn sin egen disputas.

Hun råder alle PhD-studenter til å løfte blikket fra avhandlingen en gang i halvåret, og stille seg noen spørsmål.

— Tenk på tre elementer: Jobb. Karriere. Livet. Still deg selv konkrete spørsmål: Helt konkret: Hvor vil jeg være om fem år? Hva jobber jeg med? Hvor ønsker jeg å bo om fem år? Hvordan kommer familiesituasjonen min til å være? Svarene på disse spørsmålene kan gi deg en pekepinn på hvilke valg du bør ta, sier hun. 

Livet utenfor akademia er stort og givende

O’Connor en del avCARE-nettverket som utveklsler best practise-erfaringer om karriereutvikling innen akademia.

Hun mener mange fastholder en idé om at de skal gjøre karriere på universitetet, selv om de har både talenter, verdier og ønsker som tilsier at de passer bedre i en annen sektor.

— Det er ikke sikkert at det du tror du vil, er det du virkelig dypest sett ønsker. Livet utenfor akademia er stort og givende, sier hun.

Midlertidig ansatte er redde for å skuffe leder og kolleger

Katrin Wodzicki er karrierekoordinator ved Georg August Universitet i Göttingen, Tyskland.

Hun tror at doktorgradsstudentene som ønsker å finne seg en jobb i en annen sektor ikke våger å artikulere disse ønskene. De tror at dersom de sier de ønsker en karriere utenfor universitetet, vil dette skuffe veilederen som har brukt både tid og ressurser på dem. 

Hun mener at alle som er forskningsgruppeledere, prosjektledere og veiledere har et ansvar. 

— Mange veiledere tror også at de ikke kan råde midlertidig ansatte om å se seg om etter arbeid utenfor de tykke universitetsveggene. Men å si at noen ikke er perfekt for akademia, er ikke en fornærmelse, sier Katrin Wodzicki.