formidling

Kåret til Norges mest medieomtalte akademiker

Valgforsker Bernt Aardal er den akademikeren som har vært mest i media de siste ti årene, ifølge Klassekampens kåring.

Professor emeritus Bernt Aardal er ifølge Klassekampen den mest siterte akademikeren i norske medier de siste ti årene.
Professor emeritus Bernt Aardal er ifølge Klassekampen den mest siterte akademikeren i norske medier de siste ti årene.
Publisert

Avisa Klassekampen har samarbeid med Retriever undersøkt hvilke akademikere som er mest intervjuet og har flest byliner i norske medier i løpet av en tiårsperiode. Der kommer professor emeritus Bernt Aardal ut på topp med 2433 medieoppslag.

— Det er ganske enkelt: Jeg er valgforsker og kommenterer mange meningsmålinger - det kan komme opp i ti stykker i måneden. Valgforskning er et tema som mediene er veldig opptatt av. Interessen har sine bølgetopper knyttet til valgår - og det er annethvert år, sier Aardal selv til Klassekampen.

Fakta

Mest siterte per fagfelt

  • Statsviter: Bernt Aardal (2321 oppslag)
  • Jurist: Cecilie Hellestveit (1548 oppslag)
  • Filosof:Arne Johan Vetlesen (1365 oppslag)
  • Markedsføringsekspert: Trond Blindheim (1337 oppslag)
  • Biolog: Dag O. Hessen (1229 oppslag)
  • Lege: Anne Spurkeland (1133 oppslag)
  • Sosialantropolog: Thomas Hylland Eriksen (1128 oppslag)
  • Økonom: Steinar Holden (995 oppslag)
  • Medieviter: Paul Bjerke (343)
  • Sosiolog: Willy Pedersen (721 oppslag)

Klassekampen/Retriever

75 utvalgte navn

Retriever har undersøkt hvor ofte 75 profilerte akademikere fra ti ulike fagfelt opptrer i mediene. Det er Klassekampen selv som har stått for utvalet som er undersøkt, dermed kan det være noen profilerte akademikere som ikke er regnet med. Oversikten tar for seg artikler, sitater, kronikker og debattinnlegg fra de 75 personene. Klassekampen opplyser at kun folk som er ansatt ved høyere utdanningsinstitusjoner er tatt med.

Undersøkelsen omfatter både aviser og nyhetssendinger på radio og TV.

På bakgrunn av dette er det altså Aardal ved Universitetet i Oslo som topper listen soleklart.

Juristene Cecilie Hellestveit og Anine Kierulf følger opp på pallplassene bak med henholdsvis 1548 og 1479 oppslag.

Vil få frem de yngre

Sosialantropolog Thomas Hylland Eriksen er også høyt oppe toppen på listen med 1128 oppslag de siste ti årene. Da er det kanskje heller ikke så overraskende at det tar knapt to ring før han tar telefonen fra Khrono.

— Jeg syns det høres naturlig ut med tanke på hvor mye tid jeg bruker på formidling. Det er også en kjepphest jeg har hatt i alle år med å bygge broer mellom akademia og verden der ute, sier han.

Som mange av de andre på listen har han vært en aktiv kilde for media i over ti år. Nå gleder han seg seg over å se at nye yngre stemmer dukker opp.

— Svenn-Erik Mamelund er et godt eksempel der. Han hadde nok ikke mange hørt om, men etter pandemien har han blitt godt kjent epidemiolog. Kriser som pandemien og krigen i Ukraina får frem nye offentlige intellektuelle stemmer. Og det trengs nok en utskiftning, for ellers er det lett for at det blir Tordenskiolds soldater, sier han.

— Noen ganger er man litt som et sentralbord. Blir jeg ringt opp om noen temaer jeg ikke kan så mye om, så viser jeg gjerne videre til noen andre media kan ringe.

— Og på den måten kan du være med å få frem nye stemmer?

— Nettopp! Få frem de yngre!

Grødeland toppet annen liste

Mens Klassekampens oversikt tar for seg 75 utvalgte navn over en tiårsperiode, fikk Khrono ut en liste over de 500 mest omtalte personene i norske medier i første halvår tidligere i sommer.

Der var det få akademikere å spore.

Seniorforsker ved Institutt for klinisk medisin ved Universitetet i Oslo, Gunnveig Grødeland, var et hederlig unntak som den 489. mest omtalte personen i norske medier.

Hun fortalte da at hun var noe ambivalent med tanke på om hun skulle takke ja til henvendelsene som begynte å komme fra media under pandemien.

— Grunnen til det var først og fremst at det tar tid, sa Grødeland, og fortsatte:

— Til slutt konkluderte jeg med at når det en gang er slik at noe av det man jobber med plutselig blir veldig relevant for samfunnet, ja, så er det egentlig veldig fint å kunne stille opp og bidra med kunnskap. Først og fremst handler det om å bidra med informasjon og til en nyansert debatt, la hun til.

Vil ha forskere i samfunnsdebatten

Som fersk statsråd tok Ola Borten Moe til orde for at forskere må bli mer synlige.

— Jeg mener at forskere i dag deltar i samfunnsdebatten i altfor liten grad. Vi har aldri hatt så mange professorer eller folk som jobber i akademia, relativt sett, som nå. Og vi har aldri hatt så lite deltakelse fra akademikere i samfunnsdebatten som nå. Det er et et paradoks, sa han til Khrono.

Da Kierulf-utvalget la frem sin rapport om akademisk ytringsfrihet 30. mars, var formidlingsindikator en av forslagene. Dette vil gi universiteter og høgskoler økonomisk uttelling etter hvor mye deres ansatte formidler av sin kunnskap.

Men Bernt Aardal vil ikke at det han sier til media skal telle med i en slik indikator.

— Nei. Absolutt ikke! Å føre opp alle siteringer ville vært den reine galskap, sier han til Klassekampen.

Powered by Labrador CMS