Mest omtalt i media

Hun er en av få akademikere på topp 500-listen: — Litt kult

Seniorforsker Gunnveig Grødeland innrømmer at hun måtte tenke seg om før hun begynte å takke ja til mediehenvendelsene.

Gjennom koronapandemien har norske tv-seere og avislesere rukket å bli bedre kjent med vaksineforsker Gunnveig Grødeland. Hun måtte tenke seg før hun stilte opp for media, forteller Grødeland i et intervju med Khrono.
Joar Hystad
Tekst: Joar Hystad
Publisert

Internasjonal og norsk politikk, idrettsutøvere og de klassiske kjendisene fra underholdningsbransjen preger listen over de mest omtalte personene i norske medier så langt i år.

Medier24 presenterte topp 15-listen tidligere denne sommeren, der pallen består av henholdsvis Vladimir Putin, Jonas Gahr Støre og Volodymyr Zelenskuj.

På forespørsel fra Khrono har administrerende analysesjef i Retriever, Benedicte Andersen, hentet ut en liste over de 500 mest omtalte personene i norske medier hittil i år.

Se hele listen nederst.

Vaksineforsker i vinden

Etter en gjennomgang, kan vi konkludere med at det er svært få akademikere på listen. Det er for eksempel ingen universitets- eller høyskolerektorer der, og vi finner heller ikke mange forskere.

Et av unntakene er seniorforsker ved Institutt for klinisk medisin ved Universitetet i Oslo, Gunnveig Grødeland, som har en doktorgrad fra Det medisinske fakultet ved det samme universitetet. I skrivende stund er Grødeland den 489. mest omtalte personen i norske medier til nå i 2022.

43-åringen driver med forskning innenfor vaksineutvikling og immunologi, og da er det kanskje ikke så vanskelig å gjette at det er i forbindelse med koronapandemien at hun har vært omtalt i norske medier.

Grødeland har nemlig velvillig og jevnlig stilt opp som gjest i ulike nyhetsstudier, og på ulike debattarenaer de siste par årene, og intervjues også relativt ofte av ulike medier som har spørsmål knyttet til for eksempel vaksine.

— Det er jo litt kult å være på denne listen, sier Grødeland til Khrono.

Samfunnsrelevant

Hun forteller videre at hun i begynnelsen av pandemien var noe ambivalent med tanke på om hun skulle takke ja til henvendelsene som begynte å komme fra media.

— Grunnen til det var først og fremst at det tar tid, sier Grødeland, og fortsetter:

— Til slutt konkluderte jeg med at når det en gang er slik at noe av det man jobber med plutselig blir veldig relevant for samfunnet, ja, så er det egentlig veldig fint å kunne stille opp og bidra med kunnskap. Først og fremst handler det om å bidra med informasjon og til en nyansert debatt, legger hun til.

På spørsmål om hun tror at andre forskere gjerne velger det motsatte, er svaret et klokkeklart ja.

— Det er jo det enkleste valget. Så er det ikke til å skyv under en stol at når man uttaler seg til media som akademiker, så blir det vi sier ofte veldig overfladisk i forhold til det vi er vant med fra faglige diskusjoner og samtaler.

— Jeg mener uansett at vi som forskere bør kunne akseptere at media ikke kan gå slik i dybden som vi ofte ønsker, sier Grødeland.

Stikk fra Nokut-Nielsen

Ser man bort fra forsknings- og høyere utdanningsminister Ola Borten Moe, er universitets- og høyskolerektorene sannsynligvis de mest omtalte personene i Khrono gjennom et langt nyhetsår.

Tidligere i sommer uttalte avtroppende kommunikasjonsdirektør i Nokut, Gard Sandaker Nielsen, følgende:

— Jeg har en utfordring til lederne ved landets universiteter og høgskoler; de må gjøre seg mer aktuelle og delta i samfunnsdebatten. Landets rektorer bør være tydelige samfunnsaktører og bidra til en kunnskapsbasert samfunnsdebatt. De må rett og slett bli mer synlige.

En rekke rektorer gikk deretter ut og uttrykte deres uenighet i Nielsens påstand.

Olsen ønsker større plass

Konkurransen er riktig nok hard, men at ingen av rektorene er blant de 500 mest omtalte personene i norske medier hittil i år, er kanskje noe overraskende. Eller?

Khrono tok kontakt med rektor ved UiT Norges arktiske universitet, Dag Rune Olsen, og rektor ved Universitetet i Agder, Sunniva Whittaker, som også er styreleder i Universitets- og høgskolerådet, for å høre hva de tenker om saken.

— At det er ikke er rektorer fra høyere utdanning med på listen over de mest omtalte personene i Norge er verken overraskende eller problematisk, skriver førstnevnte i en e-post.

Dag Rune Olsen er ofte å se i Khrono-spaltene, men i andre medier skrives det relativt lite om UiT-rektoren.

Han legger til:

— Dette er ikke ensbetydende med at rektorene ikke har en stemme i det offentlige rom.

Olsen formidler ellers at han skulle ønske at forskning og høyere utdanning fikk større plass i det store ordskiftet.

— Men med relativt begrensede politiske skillelinjer når det gjelder vår sektor, er det ikke uventet at vi i mindre grad skaper debatt enn andre samfunnsområder, som for eksempel helse og energi, skriver UiT-rektoren.

Whittaker: — Ikke typisk førstesidestoff

Sunniva Whittaker poengterer at topp 500-listen først og fremst gjenspeiler hva media er opptatt av.

— At rektorer ikke er på listen, er ikke så veldig overraskende, og jeg vil anta at det ikke er et særnorsk fenomen, skriver UiA-rektoren i en e-post til Khrono.

— Rektorers oppgave med utforming og implementering av strategier for høyere utdanningsinstitusjoner, selv om det i stadig økende grad involverer eksterne partnere i privat og offentlig sektor, er ikke typisk førstesidestoff, fortsetter Whittaker.

Sunniva Whittaker innser at rektorers arbeid ikke er typisk førstesidestoff.

Videre skriver hun at når det gjelder forskere, er det fote mer interesse for selve forskingsresultatene enn navnene til dem som står bak.

— På mange fagområder er forskning et teamarbeid, noe som gjør det unaturlig å trekke frem enkeltnavn. Når det er sagt er det absolutt rom og behov for sterke stemmer fra akademia. Her må både media og UH-sektoren kjenne sin besøkelsestid, kommer det fra Sunniva Whittaker.

gunnveig grødeland medier24 mest omtalt sunniva whittaker nyheter dag rune olsen universitetet i oslo
LES VIDERE ETTER ANNONSEN

FÅ NYHETER PÅ MOBILEN
Last ned Khrono-appen!

Download on the App Store Tilgjengelig på Google Play
Siste fra forsiden:

Kortnytt

  • Statsminister­støtte til norsk-britisk universitets­partnerskap

    Elise Lystad

    Både Jonas Gahr Støre og britisk statsminister Keir Starmer er positive til europeisk universitetssamarbeid. Det kom fram på et besøk i Bergen mandag 16. desember.

    Universitetspartnerskapet «North Sea University Partnership» består av britiske og norske universitet som skal styrke samarbeid på utdanning og forskning. Fra norsk side er dette Universitetet i Bergen (UiB), Universitetet i Oslo (UiO), NTNU og UiT Norges arktiske universitet.

    — Dette er nok et eksempel på det sterke vennskapet mellom de to landene, sa de to statsministrene ifølge UiB sine nettsider. UiB skal koordinere og lede satsingen sammen med Durham University.

    Fokuset for samarbeidet, som ble lansert for et par uker siden, skal være Nordsjøen og kulturarv. De britiske partnerne er Durham University, University of Leeds, University of York og Newcastle University.

    — Norge og Storbritannia har gode samarbeid innen en rekke områder, og det nye initiativet skal styrke bånd og skape et godt miljø for utdannings- og forskningssamarbeid mellom landene. Jeg er glad for at de to statsministrene i sine samtaler ønsket North Sea University Partnership velkommen, sier UiB-rektor Margareth Hagen.

  • Nokut godkjenner kvalitetsarbeid

    Elise Lystad

    Kriminalomsorgens høgskole og utdanningssenter (Krus) får godkjent sitt kvalitetsarbeid på første forsøk.

    Nokut har vurdert det systematiske kvalitetsarbeidet ved Krus som tilfredsstillende, skriver de i en pressemelding.

    — Denne godkjenningen bekrefter at Krus har robuste systemer for kvalitetssikring og utvikling, og jeg synes det er stas at sakkyndig komite konkluderer med at vi samlet sett er et sjeldent godt eksempel på god kvalitetskultur, sier Vanja Lundgren Sørli, instituttleder ved Krus, i pressemeldingen.

    Den sakkyndige komiteen «er ikke i tvil om at det systematiske kvalitetsarbeidet ved høgskolen oppfyller alle formelle krav», står det i rapporten. Krus oppfyller dermed alle krav i universitets- og høgskoleloven, studiekvalitetsforskriften og studietilsynsforskriften.

  • Studenter skal delta i verdens første VM i akademisk e-sport

    Elise Lystad

    Universitetet i Agder (UiA) sender ti studenter til Hawaii for å delta i det første verdensmesterskapet i denne sporten noensinne.

    De ti studentene kommer fra bachelorgraden i akademisk e-sport ved UiA.

    — Turneringen baner vei for å tenke på e-sport i utdanning på nye måter. Her skaper vi noe sammen som aldri før har vært gjennomført internasjonalt, sier Rune Andersen, som er studieprogramleder for studentene, på nettsiden til UiA.

    E-sport er turnering i videospill, men her er det altså en akademisk vri. Studentene skal i tillegg til å konkurrere i League of Legends, Valorant og Rocket League, også løse akademiske oppgaver. Eksempler på dette er programmering, caseløsing og diskusjon om viktige tema innenfor e-sport.

    Poengene i konkurransen vektes 60 prosent til akademiske oppgaver og 40 prosent til e-sport. Andersen er initiativtaker for hele turneringen, og har designet opplegget for verdensmesterskapet sammen med e-sportsmiljøet på UiA.

  • Gigantoverskudd for Oxford og Cambridge universiteter

    Joar Hystad

    Universitetet i Oxford og Universitetet i Cambridge rapporterer begge om betydelige overskudd i 2023.

    Times Higher Education (THE) skriver at det samlet sett dreier seg om 1,7 milliarder pund — rundt 24 milliarder kroner omregnet til norsk valuta.

    Blant de to prestisjeuniversitetene er det Oxford som står for den største delen av det samlede overskuddet, med litt over en milliard pund.

  • Ny rektor ved København universitet

    Elise Lystad

    Prorektor for forskning ved København universitet, David Dreyer Lassen, rykker opp til rektor ved samme universitet til neste år.

    Lassen har vært prorektor siden 2021, og er professor i økonomi. Han tiltrer 1. mars 2025, skriver danske Uniavisen. Perioden hans er på fem år, fram til 28. februar 2030, og den kan forlenges ytterligere tre år etter det.

    — København universitet skal være et ledende universitet. Det krever at vi hele tiden arbeider med å sikre best mulig betingelser for å prøve ut og å utforske ideer innenfor alle fagfelt, sier Lassen.

  • 317 millioner til energiforskning i næringslivet

    Elise Lystad

    32 nye innovasjonsprosjekter innen miljøvennlig energi og petroleum får finansiering, skriver Forskningsrådet i en pressemelding.

    Prosjektene forsker blant annet på havvind, hydrogen, energibruk i bygg og energi, batterier, vannkraft og solenergi.

    — Vi er i en tid med en omfattende omlegging av energisystemet. Dette må skje i et tempo vi ikke har sett før. Her har næringslivet en nøkkelrolle. Disse prosjektene vil kunne bidra til noen av de nye energiteknologiene vi trenger, sier administrerende direktør i Forskningsrådet Mari Sundli Tveit i pressemeldingen.

    — En helhetlig satsing på energiforskning er avgjørende for å styrke Norges økonomi, miljø og sikkerhet. Det legger også grunnlaget for en bærekraftig og innovativ energifremtid med positive ringvirkninger for nasjonal verdiskaping, sier energiminister Terje Aasland.

    190 millioner kroner går til 22 nye prosjekter innen miljøvennlig energi og 127 millioner fordeles på ti prosjekter innen petroleum. 35 millioner går til tre prosjekter innen vindkraft, og 37 millioner til tre prosjekter for redusert energibruk i bygg.

  • UiO-fakultet skal kutte rundt 20 årsverk

    Elise Lystad

    Det odontologiske fakultetet ved Universitetet i Oslo (UiO) skjermer vitenskapelige stillinger, men må kutte i administrasjon og ingeniørstab.

    En prosjektgruppe la fram en rapport på fakultetets styremøte 10. desember der de foreslo hvor stillingskutt kan være aktuelt, melder Uniforum.

    Det er snakk om 3 årsverk i fakultetsadministrasjonen, 6—7 årsverk i ingeniørstaben ved Institutt for oral biologi, og rundt 10 årsverk ved Institutt for klinisk odontologi.

    Nedbemanningen skal gjennomføres innen utgangen av 2027 og gjøres i takt med naturlig avgang.

    Det odontologiske fakultetet har de siste årene hatt økonomiske vansker. Blant annet varslet de i 2020 et underskudd på 50 millioner. UiO har vurdert å slå sammen fakultetet med Det medisinske fakultetet, men konkludert i to runder med å la være.

  • Delte ut samfunns- og arbeids­livs­pris

    Eva Tønnessen

    På årets siste styremøte på Universitetet i Sørøst-Norge ble den første samfunns- og arbeidslivsprisen med tilhørende 100.000 kroner til faglig aktivitet delt ut.

    Prisen gikk til førsteamanuensis i beredskapsledelse og krisehåndtering, Jarle Løwe Sørensen. Hovedbegrunnelsen er at han bygger broer mellom utdanning, forskning og arbeidsliv.

    Sørensen var til stede på styremøtet med en helt annen begrunnelse, og ble både glad og overrasket da han mottok prisen. Han leder Senter for sikkerhet, krisehåndtering og beredskapsledelse.

    — Dette var veldig overraskende og en veldig stor inspirasjon i det videre arbeidet. Det er hyggelig å bli anerkjent for den jobben man gjør. Jeg brenner for samspillet med studenter, næringsliv og offentlige etater og at forskningen vi driver med skal ha praktisk nytteverdi, sa han.

    Prisen på 100.000 kroner kan brukes til faglig utvikling og blir formelt tildelt under doktorkreeringsseremonien 24. april.

    BLE OVERRASKET: Førsteamanuensis Jarle Løwe Sørensen har fått pris får å ha bygget en solid bro mellom akademia og praksisfeltet
    Førsteamanuensis Jarle Løwe Sørensen ved Universitetet i Sørøst-Norge har fått pris for å bygge bro mellom akademia og praksisfeltet.

Nyeste artikler

Mest lest

Powered by Labrador CMS