Hun er en av få akademikere på topp 500-listen: — Litt kult

Internasjonal og norsk politikk, idrettsutøvere og de klassiske kjendisene fra underholdningsbransjen preger listen over de mest omtalte personene i norske medier så langt i år.

Medier24 presenterte topp 15-listen tidligere denne sommeren, der pallen består av henholdsvis Vladimir Putin, Jonas Gahr Støre og Volodymyr Zelenskuj.

På forespørsel fra Khrono har administrerende analysesjef i Retriever, Benedicte Andersen, hentet ut en liste over de 500 mest omtalte personene i norske medier hittil i år.

Se hele listen nederst.

Vaksineforsker i vinden

Etter en gjennomgang, kan vi konkludere med at det er svært få akademikere på listen. Det er for eksempel ingen universitets- eller høyskolerektorer der, og vi finner heller ikke mange forskere.

Et av unntakene er seniorforsker ved Institutt for klinisk medisin ved Universitetet i Oslo, Gunnveig Grødeland, som har en doktorgrad fra Det medisinske fakultet ved det samme universitetet. I skrivende stund er Grødeland den 489. mest omtalte personen i norske medier til nå i 2022.

43-åringen driver med forskning innenfor vaksineutvikling og immunologi, og da er det kanskje ikke så vanskelig å gjette at det er i forbindelse med koronapandemien at hun har vært omtalt i norske medier.

Grødeland har nemlig velvillig og jevnlig stilt opp som gjest i ulike nyhetsstudier, og på ulike debattarenaer de siste par årene, og intervjues også relativt ofte av ulike medier som har spørsmål knyttet til for eksempel vaksine.

— Det er jo litt kult å være på denne listen, sier Grødeland til Khrono.

Samfunnsrelevant

Hun forteller videre at hun i begynnelsen av pandemien var noe ambivalent med tanke på om hun skulle takke ja til henvendelsene som begynte å komme fra media.

— Grunnen til det var først og fremst at det tar tid, sier Grødeland, og fortsetter:

— Til slutt konkluderte jeg med at når det en gang er slik at noe av det man jobber med plutselig blir veldig relevant for samfunnet, ja, så er det egentlig veldig fint å kunne stille opp og bidra med kunnskap. Først og fremst handler det om å bidra med informasjon og til en nyansert debatt, legger hun til.

På spørsmål om hun tror at andre forskere gjerne velger det motsatte, er svaret et klokkeklart ja.

— Det er jo det enkleste valget. Så er det ikke til å skyv under en stol at når man uttaler seg til media som akademiker, så blir det vi sier ofte veldig overfladisk i forhold til det vi er vant med fra faglige diskusjoner og samtaler.

— Jeg mener uansett at vi som forskere bør kunne akseptere at media ikke kan gå slik i dybden som vi ofte ønsker, sier Grødeland.

Stikk fra Nokut-Nielsen

Ser man bort fra forsknings- og høyere utdanningsminister Ola Borten Moe, er universitets- og høyskolerektorene sannsynligvis de mest omtalte personene i Khrono gjennom et langt nyhetsår.

Tidligere i sommer uttalte avtroppende kommunikasjonsdirektør i Nokut, Gard Sandaker Nielsen, følgende:

samfunnsdebatt

Rektorene uenige i at de ikke er tydelige og synlige

— Jeg har en utfordring til lederne ved landets universiteter og høgskoler; de må gjøre seg mer aktuelle og delta i samfunnsdebatten. Landets rektorer bør være tydelige samfunnsaktører og bidra til en kunnskapsbasert samfunnsdebatt. De må rett og slett bli mer synlige.

En rekke rektorer gikk deretter ut og uttrykte deres uenighet i Nielsens påstand.

Olsen ønsker større plass

Konkurransen er riktig nok hard, men at ingen av rektorene er blant de 500 mest omtalte personene i norske medier hittil i år, er kanskje noe overraskende. Eller?

Khrono tok kontakt med rektor ved UiT Norges arktiske universitet, Dag Rune Olsen, og rektor ved Universitetet i Agder, Sunniva Whittaker, som også er styreleder i Universitets- og høgskolerådet, for å høre hva de tenker om saken.

— At det er ikke er rektorer fra høyere utdanning med på listen over de mest omtalte personene i Norge er verken overraskende eller problematisk, skriver førstnevnte i en e-post.

Han legger til:

— Dette er ikke ensbetydende med at rektorene ikke har en stemme i det offentlige rom.

Olsen formidler ellers at han skulle ønske at forskning og høyere utdanning fikk større plass i det store ordskiftet.

— Men med relativt begrensede politiske skillelinjer når det gjelder vår sektor, er det ikke uventet at vi i mindre grad skaper debatt enn andre samfunnsområder, som for eksempel helse og energi, skriver UiT-rektoren.

Whittaker: — Ikke typisk førstesidestoff

Sunniva Whittaker poengterer at topp 500-listen først og fremst gjenspeiler hva media er opptatt av.

— At rektorer ikke er på listen, er ikke så veldig overraskende, og jeg vil anta at det ikke er et særnorsk fenomen, skriver UiA-rektoren i en e-post til Khrono.

— Rektorers oppgave med utforming og implementering av strategier for høyere utdanningsinstitusjoner, selv om det i stadig økende grad involverer eksterne partnere i privat og offentlig sektor, er ikke typisk førstesidestoff, fortsetter Whittaker.

Videre skriver hun at når det gjelder forskere, er det fote mer interesse for selve forskingsresultatene enn navnene til dem som står bak.

— På mange fagområder er forskning et teamarbeid, noe som gjør det unaturlig å trekke frem enkeltnavn. Når det er sagt er det absolutt rom og behov for sterke stemmer fra akademia. Her må både media og UH-sektoren kjenne sin besøkelsestid, kommer det fra Sunniva Whittaker.