Kan Kaptein Morf lære barn om de minste delene av språket?

— Først: Hva er det du har forsket på?

FAKTA

Jarl Kleppe Kristensen

• Har levert avhandlingen «Pieces in the Puzzle of Language Learning On the Roles of Morphological Knowledge, App-Based Implicit Learning and Child-App Interactions»
• Disputerte ved Det utdanningsvitenskapelige fakultet ved Universitetet i Oslo 26. april 2024

— Jeg har forsket på digital språklæring for barn på 2. og 3. trinn i barneskolen. Mer spesifikt har jeg forsket på bruk av appen Kaptein Morf og Stjernestøvet. Appen fokuserer på morfologi, kunnskap om de minste meningsbærende elementene i språket, og formålet var å styrke barns ordforråd.

— Hvorfor ble det doktorgrad om akkurat dette emnet?

— Jeg arbeidet som vitenskapelig assistent i prosjektet «The Vocabulary Learning Challenge», der vi utviklet appen Kaptein Morf. Jeg søkte en åpen stipendiatstilling og fikk da mulighet til å se nærmere på appen og på data som var samlet inn fra bruk av den i forbindelse med en stor utprøving med 717 barn.

— Kan du presentere forskningen din?

— Doktorgradsarbeidet mitt består av to deler. Først har jeg sett på effekt av morfologisk trening og hva morfologisk kunnskap er. Tanken er at det er umulig å lære barn alle ord, særlig i relativt kort intervensjon, men at de gjennom morfologi kan lære noen generelle trekk som kan brukes for å forstå mange ord. I appen møter barna blant annet prefiks som «mis», som i «misforstå» og «mistanke», og elevene fikk disse i 24 ulike kontekster. Fordi det er så mange ulike kontekster, øker sjansen for å huske hva fellesnevneren «mis» betyr fremfor å bare lære enkeltord. Vi undersøkte også om morfologisk kunnskap er en enkelt ferdighet, eller om det omfatter flere områder eller dimensjoner. 

I den andre delen av prosjektet så jeg på prosessdata fra appen, som viser hva barna har gjort mens de jobbet. Det var en del barn som gjorde samme feil veldig mange ganger før de fant riktig svar, og jeg så på hvordan dette hang sammen med den kunnskapen de hadde før de begynte med oppgavene og hva de lærte. I tillegg undersøkte jeg om det var spesifikke trekk ved barnet eller ved oppgavene som hang sammen med tendensen til å gjenta feil.

— Hva finner du?

— Vi fant at morfologisk kunnskap består av flere områder, blant annet morfologisk avkoding, altså lesing og staving. Appen hadde en umiddelbar effekt, både på forståelsen av betydning av ord og på lesing og staving. Vi fant også at effekten på kjennskap til ords betydning fortsatt var der etter seks måneder, og at de som jobbet med Kaptein Morf hadde generalisert kunnskapen til ord de ikke møtte i appen, men som inneholdt trente affikser, for eksempel «mis». Når det gjelder barnas interaksjon med appen så vi blant annet at de som hadde mindre morfologisk kunnskap før de begynte med oppgavene hadde en større tendens til å gjenta feil. I tillegg hadde barna som gjorde flere gjentatte feil et gjennomsnittlig dårligere utbytte av å jobbe med appen. Dette viser hvor viktig det er å støtte de barna som strever sånn at de ikke blir sittende fast i uheldige responsmønstre når de løser oppgaver.

— Hvordan har det vært å arbeide sammen med utviklere?

— Appen er programmert og designet ved EngageLab ved Universitetet i Oslo, mens vi i prosjektgruppa utviklet innholdet. Det har vært stas å være med på hele løpet. Det er lagt inn en del spillelementer i appen for å øke elevenes motivasjon. Vi spurte elevene om hva de syntes om å arbeide på denne måten. Hele 96 prosent sa at det var greit, gøy eller veldig gøy å jobbe med appen.

— Det finnes jo etter hvert læreverk som blir brukt langt ned i barneskolen som har en digital komponent.

— Ja, og det er viktig å knytte forskning til disse. Man må kunne si om det har effekt å legge opp til læring på denne måten.

— Hva har vært mest utfordrende med doktorgradsperioden?

— Covid og lock down. Jeg skulle samle inn data fra rundt hundre elever over åtte uker i et nytt prosjekt, men den første uken i innsamlingsperioden ble det færre og færre barn i klasserommet utover i uken. Fredagen fikk jeg beskjed om å pakke sammen og dra hjem. Vi hadde heldigvis mye data som allerede var samlet inn i den store utprøvingen av appen, men prosjektet måtte omstilles da vi ikke hadde alle typer data jeg trengte for å gjennomføre den opprinnelige planen. I tillegg har det vært intensivt å ta doktorgrad, deadlines har en tendens til å hope seg opp med både kurs, revisjoner og artikler som skal skrives.

— Har du angret på at du gikk i gang?

— Nei, aldri. Jeg har følt at det var interessant og givende, og jeg gikk aldri lei. 

— Hva skal du bruke doktorgraden til videre?

— Jeg er allerede i gang med en postdok ved Universitetet i Oslo, så målet er å bli værende i akademia. Postdok-prosjektet mitt er å se på hvordan appen kan tilrettelegges for å støtte barn med språkvansker. Da legger vi blant annet inn en flerspiller-funksjon, slik at lærer og elev kan bruke den sammen. I tillegg er det et parallelt postdok-prosjekt som ser på en flerspiller-versjon hvor to barn spiller sammen, og en stipendiat ser på hvordan appen kan brukes med elever med hørselshemming.