Kan ikke teknologifagene få finansiering for fremragende forskning lengre?

Denne teksten er et debatt­inn­legg. Inn­holdet i teksten uttrykker forfatterens egen mening.

For 20 år siden startet Forskningsrådet med et nytt, sterkt virkemiddel for å fremme fremragende forskning i Norge gjennom såkalte SFF. Sentrene er sikret årlige tildelinger i ti år, og får dermed ro til å drive langsiktig, grunnleggende og strategisk forskning. Edvard og May-Britt Moser sitt hjerneforskningssenter som vant nobelprisen i medisin i 2014, er kanskje det mest kjente. Gjennom ti år med grunnfinansiering får sentrene ro til å drive langsiktig, grunnleggende og strategisk forskning uten å stadig måtte jage nye forskningsmidler.

Sentre for fremragende forskning

Tre på rad for Moser-miljøet. 5 av 9 sentre til Universitetet i Oslo

Også andre miljøer har oppnådd viktige resultater gjennom ordningen med SFF. Ledende fagmiljøer fra marin teknikk og teknisk kybernetikk ved NTNU søkte og vant tildeling til SFF CeSOS (Centre for Ships and Ocean Structures) i 2002 og NTNU AMOS (Autonome Marine Operasjoner og Systemer) med søkelys på digitalisering, kunstig intelligens, robotisering og autonomi i 2013. Med forsterket innsats på metoder og teknologi for kartlegging av havet ble også marinbiologi inkludert i AMOS etter midtveisevalueringen. NTNU AMOS ble et tverrfaglig og grensesprengende senter mellom teknologi og naturvitenskap.

I år takker NTNU AMOS for seg. Det har vært to runder med nye tildelinger til SFF etter 2013. I ingen av de rundene nådde søknader med hovedvekt på teknologifag frem. Dermed står teknologifagene uten noen sentre for fremragende forskning i Norge de neste fem årene.

Av om lag 60 SFF i de tjue årene som ordningen har eksistert, har kun tre hatt teknologiprofil. CeSOS og NTNU AMOS var blant disse tre. Alle som er tildelt SFF har uten tvil fortjent dette. Likevel er det en slagside i disfavør av teknologiområdet. Her er det noe i kriteriene som bør gjennomgås om det er slik at teknologifagene fratas muligheten for å drive fremragende, grunnleggende forskning på lik linje med andre fagdisipliner.

Samtidig er mulighetene for samarbeid med industrien innskrenket. I AMOS har viktige samarbeidspartnere vært SINTEF, DNV og Equinor. De har bidratt med finansiering, nye professorstillinger og ikke minst samarbeid og innspill til grunnleggende forskningsoppgaver med stor samfunnsmessig relevans. I forrige tildelingsrunde var denne type partnersamarbeid med industribedrifter ikke lengre tillatt — selv om avtaler legger opp til åpen, fri og grunnleggende forskning. Vi mener at dette er et tap for Forsknings-Norge og at beslutningen bør gjennomgås på nytt.

Hva har AMOS fått til i løpet av dette tiåret? Hovedleveransen er mer enn 230 doktorgrader og 50 postdoc-forskere og rundt 1000 masterkandidater. Majoriteten av disse kandidatene har gått ut i norsk næringsliv som endringsagenter. En del har fortsatt i en akademisk karriere, noen har gått til offentlig forvaltning. Mer enn 2000 vitenskapelige resultater er publiserte.

En annen viktig delleveranse er hele åtte spin off-selskaper som har sprunget ut fra forskning i NTNU AMOS. Dette er helt unikt i SFF-sammenheng. Konkurransekraft handler om vilje og evne til omstilling og å skape innovasjoner. Forskningsbasert innovasjon fra SFF har ingen kontraktsmessige bindinger, eksternt angående immaterielle rettigheter og hemmelighold. Det muliggjør grensesprengende innovasjon. Et mantra i NTNU AMOS har vært utvidete fullmakter til å skape — «with license to create».

Signalet fra Norges forskningsråd er at teknologimiljøene har andre virkemidler som Sentre for forskning og innovasjon (SFI). Disse er viktige for næringsrettet forskning, men har på langt nær samme innretning med budsjetter, tidshorisont og mulighet for å drive fri og grunnleggende forskning.

Senter for fremragende forskning

Ble snytt for seieren på grunn av kuttene i Forskningsrådet: — Det er skikkelig surt

Vi ønsker en norsk politikk som hever, ikke senker norsk forskning sitt ambisjonsnivå. Kunnskap og kompetanse er de viktigste innsatsfaktorene vi har. Vi er takknemlig for å ha fått ti år med grunnleggende og banebrytende tverrfaglig forskning i NTNU AMOS og håper norske teknologiske forskningsmiljøer på universitetet vil få muligheten til å bli tildelt SFF i fremtiden. Nå bygges også Norsk havteknologisenter ved NTNU. Denne forskningsinfrastrukturen bør fylles med grensesprengende og innovative teknologiske og tverrfaglige prosjekter.