Debatt ● Asgeir Sørensen og Olav Bolland

Kan ikke teknologifagene få finansiering for fremragende forskning lengre?

Norges forskningsråd sine tildelinger av sentre for fremragende forskning (SFF) gir signaler om at teknologifagene står utenfor ordningen, skriver Asgeir Sørensen og Olav Bolland fra SFF-senteret AMOS ved NTNU.

NTNU AMOS (Autonome Marine Operasjoner og Systemer) fikk gjennomslag på SFF-søknaden i 2013 med søkelys på digitalisering, kunstig intelligens, robotisering og autonomi. Vil flere teknologimiljøer oppleve det samme, spør forfatterne av dette innlegget.
Asbjørn Sørensen
Direktør NTNU AMOS Asbjørn Sørensen
Olav Bolland
Styreleder NTNU AMOS Olav Bolland
Publisert

Denne teksten er et debatt­inn­legg. Inn­holdet i teksten uttrykker forfatterens egen mening.

For 20 år siden startet Forskningsrådet med et nytt, sterkt virkemiddel for å fremme fremragende forskning i Norge gjennom såkalte SFF. Sentrene er sikret årlige tildelinger i ti år, og får dermed ro til å drive langsiktig, grunnleggende og strategisk forskning. Edvard og May-Britt Moser sitt hjerneforskningssenter som vant nobelprisen i medisin i 2014, er kanskje det mest kjente. Gjennom ti år med grunnfinansiering får sentrene ro til å drive langsiktig, grunnleggende og strategisk forskning uten å stadig måtte jage nye forskningsmidler.

Også andre miljøer har oppnådd viktige resultater gjennom ordningen med SFF. Ledende fagmiljøer fra marin teknikk og teknisk kybernetikk ved NTNU søkte og vant tildeling til SFF CeSOS (Centre for Ships and Ocean Structures) i 2002 og NTNU AMOS (Autonome Marine Operasjoner og Systemer) med søkelys på digitalisering, kunstig intelligens, robotisering og autonomi i 2013. Med forsterket innsats på metoder og teknologi for kartlegging av havet ble også marinbiologi inkludert i AMOS etter midtveisevalueringen. NTNU AMOS ble et tverrfaglig og grensesprengende senter mellom teknologi og naturvitenskap.

I år takker NTNU AMOS for seg. Det har vært to runder med nye tildelinger til SFF etter 2013. I ingen av de rundene nådde søknader med hovedvekt på teknologifag frem. Dermed står teknologifagene uten noen sentre for fremragende forskning i Norge de neste fem årene.

Av om lag 60 SFF i de tjue årene som ordningen har eksistert, har kun tre hatt teknologiprofil. CeSOS og NTNU AMOS var blant disse tre. Alle som er tildelt SFF har uten tvil fortjent dette. Likevel er det en slagside i disfavør av teknologiområdet. Her er det noe i kriteriene som bør gjennomgås om det er slik at teknologifagene fratas muligheten for å drive fremragende, grunnleggende forskning på lik linje med andre fagdisipliner.

Samtidig er mulighetene for samarbeid med industrien innskrenket. I AMOS har viktige samarbeidspartnere vært SINTEF, DNV og Equinor. De har bidratt med finansiering, nye professorstillinger og ikke minst samarbeid og innspill til grunnleggende forskningsoppgaver med stor samfunnsmessig relevans. I forrige tildelingsrunde var denne type partnersamarbeid med industribedrifter ikke lengre tillatt — selv om avtaler legger opp til åpen, fri og grunnleggende forskning. Vi mener at dette er et tap for Forsknings-Norge og at beslutningen bør gjennomgås på nytt.

Hva har AMOS fått til i løpet av dette tiåret? Hovedleveransen er mer enn 230 doktorgrader og 50 postdoc-forskere og rundt 1000 masterkandidater. Majoriteten av disse kandidatene har gått ut i norsk næringsliv som endringsagenter. En del har fortsatt i en akademisk karriere, noen har gått til offentlig forvaltning. Mer enn 2000 vitenskapelige resultater er publiserte.

En annen viktig delleveranse er hele åtte spin off-selskaper som har sprunget ut fra forskning i NTNU AMOS. Dette er helt unikt i SFF-sammenheng. Konkurransekraft handler om vilje og evne til omstilling og å skape innovasjoner. Forskningsbasert innovasjon fra SFF har ingen kontraktsmessige bindinger, eksternt angående immaterielle rettigheter og hemmelighold. Det muliggjør grensesprengende innovasjon. Et mantra i NTNU AMOS har vært utvidete fullmakter til å skape — «with license to create».

Signalet fra Norges forskningsråd er at teknologimiljøene har andre virkemidler som Sentre for forskning og innovasjon (SFI). Disse er viktige for næringsrettet forskning, men har på langt nær samme innretning med budsjetter, tidshorisont og mulighet for å drive fri og grunnleggende forskning.

Vi ønsker en norsk politikk som hever, ikke senker norsk forskning sitt ambisjonsnivå. Kunnskap og kompetanse er de viktigste innsatsfaktorene vi har. Vi er takknemlig for å ha fått ti år med grunnleggende og banebrytende tverrfaglig forskning i NTNU AMOS og håper norske teknologiske forskningsmiljøer på universitetet vil få muligheten til å bli tildelt SFF i fremtiden. Nå bygges også Norsk havteknologisenter ved NTNU. Denne forskningsinfrastrukturen bør fylles med grensesprengende og innovative teknologiske og tverrfaglige prosjekter.

asgeir sørensen forskningsrådet debatt senter for fremragende forskning olav bolland meninger sff
Siste fra forsiden:

Kortnytt

  • Kunstnernes Hus avslutter samarbeid med KHiO

    Elise Lystad

    Kunstnernes Hus har besluttet å avslutte sin leieavtale med Fondet for kunst- og designstudenter (FKDS), skriver Kunstavisen.

    Fondet har som formål å støtte studenter ved ulike avdelinger ved Kunsthøgskolen i Oslo (KHiO). Ordningen med Kunstnernes Hus har siden 2014 gitt nyutdannede kunstnere atelierplasser på huset. Årlig har fire atelier blitt tildelt åtte nyutdannede kunstnere fra Kunsthøgskolen i Oslo (KHiO).

    — Det betyr at FKDS/KHiO må søke etter andre løsninger for å ivareta denne viktige stipendordningen for nyutdannete kunstnere, sier rektor ved KHiO Marianne Skjulhaug til Kunstavisen. Skjulhaug er også styreleder for fondet.

    Kunstnernes Hus har i flere år hatt økonomiske problemer, noe som har påvirket beslutningen om å ikke leie til KHiO lenger. Nå inngår huset istedenfor en avtale med Office for Contemporary Art Norway (OCA).

  • Ny leder i LO Stat

    Elise Lystad

    Elisabeth Steen er ny leder i LO Stat.

    — Det er en stor ære og et stort ansvar forbundet med denne rollen. Det å ivareta lønns- og arbeidsvilkårene til medlemmene våre er det viktigste vi gjør, sier Steen til Khrono.

    Steen ble valgt inn på representantskapsmøtet tirsdag 19. november, ved akklamasjon og uten motkandidater. Hun tar over etter Egil André Aas, som har vært leder i LO Stat i åtte år. Det skriver Altinget.

    — Jeg overtar akkurat når rikslønsmenda kommer med sin kjennelse, så arbeidet med hovedoppgjør i 2026 starter jo nå. Lønnspolitikken til LO Stat ligger fast og det er viktig for oss å ivareta alle medlemmene sine rettigheter, sier Steen.

    LO Stat går gjennom en stor omstilling det neste året, noe som former sakene Steen som leder skal jobbe med. LO Stat skal deles opp, og Spekter går inn i LO.

    — Vi skal overføre forhandlingsansvar fra Spekter til LO Stat, og forberede hvordan LO Stat skal se ut fra 1. januar 2026. I tillegg skal vi gjennomføre mellomoppgjør i både staten og Spekter i 2025 samtidig, sier Steen.

    Hun får med seg Henriette Jevnaker fra Fagforbundet som 1. nestleder, og Tor Egil Vangstad fra Norges offisers- og spesialistforbund som 2. nestleder.

    Steen er tidligere hovedkasserer i Norsk Tjenestemannslag. I tillegg har hun ledet NTL Nav, som med sine rundt 9000 medlemmer er NTL sin største landsforening.

    Elisabeth Steen er ny leder i LO Stat.

  • Jussstudenter i Oslo får flest toppkarakterer

    Elise Lystad

    I snitt får 17 prosent av UiO-studentene karakteren A, mens andelen er lavere i både Bergen og Tromsø, skriver Advokatbladet.

    Ved Universitetet i Bergen (UiB) er det rundt 13 prosent som får A i gjennomsnitt, mens det ved UiT Norges arktiske universitet er 12 prosent.

    Det er i snitt litt over 2 prosent ved Universitetet i Oslo (UiO) som stryker, tilsvarende tall for UiT er 2 prosent og ved UiB litt over 2 prosent. Den vanligste karakteren er C ved alle tre juss-utdanninger. I 2024 er det så langt en tredjedel av jusstudentene som får denne karakteren.

  • Vant pris for beste forskningsartikkel

    Elise Lystad

    UiT-forskeren Kristoffer Wickstrøm har vunnet pris for en forskningsartikkel om kunstig intelligens.

    — En slik anerkjennelse er veldig gøy og et tydelig tegn på at arbeidet vi gjør har høy kvalitet. At artikkelen vår er en del av dette gode selskapet er kjempeflott, spesielt når det er så stor konkurranse fra mange andre sterke bidrag, sier Wickstrøm i en pressemelding.

    Forskningsartikkelen hans publisert i Pattern Recognition Letters i 2022, og det er tidsskriftet som gir Wickstrøm prisen. På to år har artikkelen blitt sitert hundre ganger av forskere i hele verden.

    Wickstrøm er førsteamanuensis i UiT sin maskinlæringsgruppe. Han har utviklet en ny metode for å lære kunstig intelligens å analysere data uten menneskelig hjelp.

    Kristoffer Wickstrøm er forsker ved UiT Norges arktiske universitet.

  • Cupido-samling åpnet ved Universitetet i Agder

    Hege Larsen

    Universitetet i Agder (UiA) har åpnet en av Europas største samlinger av erotisk litteratur på campus i Grimstad. Den kalles Cupido-samlingen og har tilhørt den avdøde redaktøren i Cupido, Terje Gammelsrud.

    UiA fikk samlingen i 2020 og siden tildelingen har UiAs bibliotek jobbet med å katalogisere og gjennomgå innholdet i samlingen, som har fått sitt eget rom i biblioteket, ifølge uia.no.

    Samlingen består blant annet av tegneserier, erotiske noveller og faglitteratur.

    – Dette er en unik samling, både for oss som fagmiljø og for allmennheten. Samlingen består av erotisk litteratur på norsk, dansk, engelsk og fransk, helt fra 1800-tallet av og frem til i dag, sier professor Tor-Ivar Karlsen ved UiA.

    Professor Tor-Ivar Karlsen har vært sentral i å få Cupido-samlingen til UiA.

  • Jazz-student spilte konsert med verdensstjerne

    Elise Lystad

    Den 22 år gamle studenten Tarald Kongshaug var bassist for bandet For You på konsert i november.

    Frontfigur Ed Westwick er verdenskjent for rollen som Chuck Bass i Gossip Girl. Kongshaug sa ja til å spille bass dagen før konserten, og fikk under et døgn på å lære hele repertoaret til bandet. Til vanlig studerer Kongshaug utøvende jazz på jazzlinjen til NTNU i Trondheim.

    — Alle i bandet var utrolig hyggelige, og det var veldig gøy å henge sammen etter konserten. Jeg tar med meg masse erfaring om det å lære meg musikk på en effektiv måte, noe som er utrolig viktig når man lever som utøvende musiker, sier Kongshaug til Adresseavisen.

    Til vanlig er det nordmannen Hans Kristian Nordin som er bassist for bandet, som har spilt inn og produsert mye av musikken sin i Oslo. Derfor har bandet en spesiell tilknytning til Norge.

  • Britisk universitet med gavepakke til nye studenter

    Joar Hystad

    Britiske studenter som velger å ta fatt på et utdanningsløp ved University of Birmingham fra og med høsten 2025, vil få et ekstra stipend på totalt 5000 britiske pund fra universitetet, noe som tilsvarer 70.000 norske kroner etter dagens kurs.

    Times Higher Education (THE) skriver at universitetet innfører ordningen som et resultat av økningen i skolepenger for britiske studenter.

    Fra og med høsten 2025 blir skolepengene ved britiske universiteter oppjustert fra 129.000 til 133.000 norske kroner.

    De 70.000 kronene som nye studenter i Birmingham vil motta skal utbetales over åtte månedlige avdrag i løpet av de to første studieårene, med ytterligere to større utbetalinger det siste året, skriver THE.

    University og Birmingham vil lokke til seg studenter med å utbetale en relativt stor pengesum til nye studenter fra og med høsten 2025.

  • Nytt utdanningstilbud i Lister

    Joar Hystad

    Fra og med høsten 2025 vil det være mulig å ta bachelor i byggingeniør-faget ved Universitetet i Agder (UiA), mens du bor og studerer i Listerregionen, skriver NRK.

    Tilbudet er et resultat av et nytt samarbeid mellom Studiesenteret Lister Kompetanse og Universitetet i Agder i Grimstad.

    Studiet bygges opp som et deltidsstudium som skal gå over fem år.

Nyeste artikler

Mest lest

Powered by Labrador CMS