Tre på rad for Moser-miljøet. 5 av 9 sentre til Universitetet i Oslo

Universitetet i Oslo får tildelt over halvparten av de nyopprettede Sentre for fremragende forskning – 5 av 9, og statsråd Ola Borten Moe besøkte et av dem fredag før tildelingen ble offentlig.

Moser-miljøet i Trondheim får sitt tredje senter på rad.

– Jeg er ekstremt letta. Jeg har vært ekstra stressa denne gangen og har ikke sovet i natt, sier nobelprisvinner May-Britt Moser som skal lede et nytt senter for fremragende forskning de neste ti årene.

– Vi vil være et flaggskip for internasjonal toppforskning, sier hun.

Fra 11 til 9

Fredag ble Forskningsrådets tildeling av midler til Sentre for fremragende forskning (SFF) kjent. Opprinnelig var det planlagt for 11, men etter innstramminger i økonomien er det redusert til ni tildelinger.

I tilllegg kuttes det flatt ved at alle søkerne får 155 millioner kroner, opplyser administrerende direktør Mari Sundli Tveit i Forskningsrådet til Khrono. Det var mulig å søke om 180 millioner kroner, men det er det altså ingen som får.

May-Britt Moser skal lede senteret Centre for Algorithms in the Cortex som skal forske på hvordan neuronene i hjernebarken fungerer sammen.

Moserne har fått beskjed om at kuttet for deres del blir på 14 prosent av den opprinnelige søknadssummen, opplyser Edvard Moser til Khrono. Det tilsvarer 30 færre stillinger over 10 år og en bevilgning på 15,5 millioner årlig. De søkte om 18 millioner kroner årlig.

– Vi synes komiteen har gjort en kjempejobb. Jeg tror de har gjort alt det beste ut fra den situasjonen vi er i. Men det kommer med en bismak når budsjettet blir såpass kraftig redusert, siden vi ikke lenger har de alternative kildene å søke på, sier Edvard Moser og viser til at Forskningsrådet også har kuttet i andre støtteordninger.

– Grunnforskning som vi skal drive med, er så sårbar, men samtidig den mest bærekraftige forskningen. Men politikerne bryr seg ikke, og det er tverrpolitisk. Det er vanskeligere å få penger til forskning som man ikke umiddelbart kan se en anvendelse av, sier May-Britt Moser.

– Skal dere feire i dag?

– Ja, det vil si vi skal samle sammen de som er her i dag. Så har vi kjøpt inn en crémant. Ikke en champagne, men en cremant som ikke er så dyr. Så skal vi dele på de 40–50 personene som er her. Vi sparer, ikke sant, ler Edvard Moser.

— Og nå skal dere de neste 10 årene lede deres tredje senter på rad og bli pensjonister etterpå?

— Klarer vi å gjennomføre det så har vi ledet fremragende sentre i 30 år. Men jeg leste nettopp intervju med en japansk lege som pensjonerte seg 105 år gammel. Han sa at det viktigste rådet var å jobbe, så lenge man kunne. Og vi er jo priviligerte som har en jobb hvor vi kan bidra med ny kunnskap. Det er en velsignelse, som vi sier i bibelbeltet, ler May-Britt Moser.

Forskningsrådet

Disse skal bestemme hvem som får bli sentre for fremragende forskning

Fem til Oslo - to til Bergen

De ni nye sentrene er fordelt slik mellom universitetene:

• Universitetet i Oslo får fem sentre.
• Universitetet i Bergen (UiB) får to.
• UiT Norges arktiske universitet får ett.
• NTNU får ett, som altså er senteret til Moserne.

Og 27 av finalistene nådde altså ikke opp.

Se listen over de nye sentrene nederst i saken.

– Jeg er svært fornøyd og glad på vegne av forskning og UiB, sier rektor Margareth Hagen ved Universitetet i Bergen som har fått tildelt to sentre.

– Dette vil styrke viktige fagområder og legge grunnlaget for en banebrytende langsiktig utvikling i disse feltene, sier hun i en kommentar. Hagen legger til at sentrene også er viktige for rekruttering og faglig bygging.

– Det ligger et stort arbeid bak disse søknadene, og da er det viktig for meg å takke alle involverte, også de som ikke nådde fram sier hun.

Fornøyd i Tromsø

Prorektor for forskning i Tromsø, Camilla Brekke, er også strålende fornøyd med tildelingen, men har ennå ikke oversikt over eventuelle kutt i tildelingen.

UiT fikk tildelt ett senter som skal ledes fra UiT og samtidig er de med på ett av sentrene til UiO om integrert maskinlæring.

– Denne tildelingen vil styrke de sterke faglige miljøene vi har fra før. Det blomstrer her nå, sier Brekke som også er klar for feiring.

UiT skal lede Centre for Ice, Cryosphere and Climate (IC3). Ledet av er professor. Jemma Wadham og 1.-amanuensis Monica Winsborrow.

Windsborrow og Wadham er tilknyttet Institutt for geovitenskap hvor UiT allerede har en SFF nå i sluttfase. Denne SFFen ledes av Karin Andreassen og heter Centre for Arctic Gas Hydrate, Environment and Climate (CAGE).

I tillegg skal professor Robert Jenssen ved UiT være en av Co-Directors i Intergreat – the Norwegian centre for knowledge-driven machine learning ved UiO.

Jenssen er allerede leder for en SFI ved UiT som heter Visual Intelligence.

– Felles for disse miljøene er altså at de allerede er svært sterke og internasjonalt i front på sine fagfelt. Jeg er veldig stolt og glad for at UiT har fått god uttelling i den 5.-runden med SFF. Dette vitner om at UiT nå har noen av de fremste grunnforskningsmiljøene i Norge, sier prorektor Brekke.

forskningsrådet

Nye forsinkelser. Frustrerte og oppgitte SFF-finalister

Her er de nye senterne:

Universitetet i Oslo

Persontilpasset immunterapi: Precision Immunotherapy Alliance

Immunterapi er kun effektiv mot et knippe kreftformer. Forskerne vil videreutvikle behandlingsformen slik at den kan brukes til å kurere flere former for kreft. Målet er å lage et sett av skreddersydde terapiceller slik at det er mulig å håndplukke behandlingsformen som passer den enkelte pasient best.

Oslo universitetssykehus skal være samarbeidspartner. Karl-Johan Malmberg og Johanna Olweus er senterledere.

Hva gjør en planet beboelig? Centre for Planetary Habitability

Hvilke forutsetninger er viktigst for at liv skal oppstå? Hvordan har jordens fysiske og kjemiske utvikling påvirket utviklingen av livsformer? Og hva kan kjennetegne planeter i andre solsystemer som kan være beboelige? Et nytt forskningssenter, som vil være det første av sitt slag i Norge, vil utforske disse spørsmålene.

Trond Torsvik og Stephanie Werner skal være senterledere.

Like muligheter til utdanning: CREATE – Centre for Research on Equality in Education

Et nytt forskningssenter for ulikhet i utdannelse vil undersøke hvilke forhold som, verden over, fører til ulikhet og hvordan vi kan redusere den.

Sigrid Blömeke og Henrik Daae Zachrisson skal være senterledere.

Mer kunnskapsdrevet maskinlæring: Integreat – The Norwegian centre for knowledge-driven machine learning

Ved å kombinere kunnskap og metoder fra flere fagfelt, vil det nye senteret utvikle teorier, metoder, modeller og algoritmer som legger grunnlaget for en mer nøyaktig, bærekraftig, forståelig og pålitelig maskinlæring som gir grunnlag for bedre beslutninger.

Senterledere er Arnoldo Frigessi og Ingrid Glad. UiT og, Norsk Regnesentral er samarbeidspartnere.

Helse i livets første faser: Centre for Embryology and Healthy Development

Ved hjelp av avansert teknologi vil senteret studere epigenetikkens rolle i eggcelleutvikling og tidlig fosterutvikling. Hovedmålet er å forstå mekanismene for reprogrammering av arvematerialet forut for og rett etter befruktningen og disses betydning for en sunn utvikling videre i livet, på tvers av arter.

Senterledere er Arne Klungland og Arena Arranz. Høgskolen i Innlandet og Oslo universitetssykehus er samarbeidspartnere.

Universitetet i Bergen: Rettferdig fordeling av helsetjenester: BCEPS+ – Bergen Centre for Ethics and Priority Setting in Health

Hvem bør egentlig prioriteres innen helsevesenet? Å avgjøre om en regel for prioritering er rettferdig krever en etisk vurdering. Hvordan vi vurderer effektene av helsetiltak inkluderer sjelden hvordan tiltakene påvirker andre faktorer, som inntekt eller sosial ulikhet. Det nye senteret vil utvikle nye metoder og et nytt etisk rammeverk for å gjøre beslutningstakere i stand til å fordele helsetjenester på en mer rettferdig og effektiv måte. University of Pennsylvania, University of Washington og Makerere University er samarbeidspartnere: Senterledere er Ole Frithjof Norheim og Guri Rørtveit

Digitale fortellinger: Center for Digital Narrative

Det nye senteret vil utforske de estetiske og samfunnsmessige effektene av nye former for digitale fortellinger. Det vil skape dypere kunnskap om hvordan digitale teknologier påvirker en av de mest fundamentalt menneskelige aktivitetene: Hvordan vi forteller historiene som former våre liv og hvordan vi forstår verden.

University of Illinois at Chicago er samarbeidspartner. Scott Rettberg og Jill Walker Rettberg er senterledere.

UiT Norges arktiske universitet: Karbon under isen

Endringer i karbonkretsløpet kan skape store endringer i klimaet og de polare økosystemene, og dermed påvirke samfunn verden over. Senteret vil blant annet undersøke hvor mye karbon som er lagret under dagens innlandsis og hvor lett den kan frigjøres av varmere klima. Jemma Wadham og Monica Winsborrow er senterledere

Forskningsrådet

Styret inhabilt i tildeling av SFFer som skjer om få dager

NTNU

Algoritmer i hjernebarken: CAC – Centre for Algorithms in the Cortex

I dag vet vi at kognitive funksjoner som sansning, hukommelse, forestillingsevne, planlegging og beslutningsevne har opphav i hjernebarken. Det nye senteret vil ta i bruk ny eksperimentell teknologi og nye verktøy for storskala dataanalyse og -modellering for å kartlegge med stor nøyaktighet hva som skjer samtidig i tusenvis av nevroner. Slik håper de å avdekke nøkkelalgoritmene, eller regelsettet, for de kognitive funksjonene i hjernebarken. Senterleder er May-Britt Moser.

Borten Moe: – Går ikke an å henge med hodet nå

– Gratulerer med dagen. Det er stort, dette, sier Ola Borten Moe idet han ankommer Radiumhospitalet og håndhilser på den nye senterlederen ved Precision Immunotherapy Alliance, Karl-Johan Malmberg.

Inkludert penger fra Universitetet i Oslo og Oslo universitetssykehus, får kreftforskerne rundt 200 millioner over ti år.

Malmberg fikk beskjeden på telefon samme morgen.

– Det er utrolig morsomt. Det er i knivskarp konkurranse med andre, sier Malmberg.

De skal videreutvikle immunterapi så den kan brukes mot flere former for kreft.

Etter en omvisning sier Ola Borten Moe at han nesten er rørt.

– Dette er jo framskritt, framtid og håp. Og det trenger vi definitivt, sier han til Khrono.

– Noe av bakteppet er at det kuttes?

– Nei, nå må du ta litt rev i seilene. Dette er jo en kjempedag, sier Borten Moe.

– Men man har jo gått fra 11 til 9 sentre?

– Det er det ikke jeg som har gjort. Og ordningen lever videre, sier han.

– Dette er en satsing på 200 millioner kroner til et veldig fremragende senter. Som i tillegg gjør en superviktig jobb. Til og med i Khrono må dette være godt nytt. Det går ikke an å henge med hodet nå.

– Så det er ikke noe bismak?

– Jeg er 100 prosent glad. Du kan jo spørre gjengen her. Dere er glade i dag, spør han og nikker mot forskerne.

– Ja, kommer det derfra.

Til Edvard Mosers kommentar om at de får færre stillinger, sier han:

– Jeg tror de nå først og fremst bør være happy med at de har fått tildeling. Jeg vil også benytte anledningen til å gratulere dem og de sju andre som har fått tildeling i dag. Og så er dette en helt naturlig tilpasning av aktivitetsnivået så det henger sammen med det som Stortinget har bevilget. Det er ikke sånn at noen av oss kan tillate oss å bruke mer penger enn vi har, ei heller på dette området.

Mari Sundli Tveit: – Krevende situasjon

Administrerende direktør Mari Sundli Tveit i Forskningsrådet synes det er synd at de ikke klarer å gi penger til 11 sentre, slik de opprinnelig hadde planlagt.

– Er det en feiring med litt bismak?

– Det er en veldig viktig dag å feire. At vi kan tildele disse sentrene til fremragende forskning, det er jo utrolige muligheter som ligger i det. Og så er det en krevende situasjon ved at det er mindre penger.Vi er veldig fornøyde med at vi klarer å tildele de ni. Og så jobber vi hardt med å komme tilbake til et stabilt og høyt nivå, sier hun.

– For det blir mindre fremragende forskning?

– Ja, vi har allerede tatt ned 20 prosent på alle kapitler og poster der det var negative avsetninger. Og det var jo nødvendig å gjøre. Vi trenger fremragende forskning, så det er klart at man ønsker seg alltid at det er mer. Så naturligvis er det synd at vi ikke kan tildele flere, sier hun.

Forskningsfinansiering

Nobelprisvinnerne merker nå at dyktige forskere ser etter jobb utenfor Norge