Kan falle fra studiene uten ny krisepakke

Norske studenter i utlandet rammes dobbelt under koronakrisen. Både ved reduserte inntektsmuligheter, og gjennom økte utgifter som følge av rekordsvak kronekurs.

Regjeringens krisepakke til studenter ga kompensasjon for tapt inntekt på 28 000 kroner og utbetaling av den resterende studiestøtten ut semesteret i én utbetaling var viktige tiltak. Likevel så vi at dette ikke ville være nok, noe ANSA poengterte da krisepakken ble lagt frem den 27. mars.

Utbetaling av resten av studiestøtten løste de umiddelbare likviditetsproblemene, men når mange står uten mulighet til å søke på tilleggslånet blir problemene dessverre kun skjøvet frem i tid. Norske studenter i utlandet er avhengig av å reise til Norge for å jobbe i ferier. Nå som koronapandemien har redusert aktiviteten i samfunnet er det flere som sliter med å finne jobb denne sommeren. Uten sommerjobben kan det bli vanskelig å fortsette på studiene, og deltidsjobb i landet man studerer er ikke mulig uten å miste plassen i folketrygden. Endatil er det en gruppe studenter som ikke får reist hjem til Norge grunnet stengte landegrenser. Derfor håper vi at Henrik Asheim vil se på en ny krisepakke for studenter som kan svare på disse utfordringene.

• Les også: Marerittdøgn for norske utenlandsstudenter — Annas husleie skjøt i været over natta

I tillegg kommer den rekordsvake kronen. Kronekursen har styrket seg noe siden den kollapset den 19. mars, men det er fortsatt mange som har drastisk økte utgifter. ANSA har gjennomført en spørreundersøkelse blant norske studenter i utlandet som viser at 1 av 5 står i fare for å måtte avbryte studiene som følge av svak krone.

Hele 4 av 5 opplever økte basisutgifter hver måned:

• 13,3% har en økning på under 1000 kr per måned
• 35,1% har en økning på 1000 - 1999 kr per måned
• 21,0% har en økning på 2000 - 2999 kr per måned
• 13,0% har en økning på over 3000 kr per måned

Noen har påpekt at man kan unngå disse prisøkningene ved å overføre alt til lokal konto så fort støtten fra Lånekassen kommer. Så enkelt er det nødvendigvis ikke, og dette har aldri vært vanlig praksis for mange. Det varierer fra land til land, og også hvor lenge du skal være i utlandet. For studenter som kun skal være på utveksling ett semester vil det ikke være hensiktsmessig å gå gjennom tidvis byråkratiske prosesser som å registrere fast bosted og tegne telefonabonnement, noe som er vanlige krav for å få åpnet en konto. Er du heldig er du en stolt innehaver av en lokal konto i noen uker, før du skal flytte hjem igjen. Og ja, dette er faktisk tilfellet i noen land, selv innad i EU. I enkelte land får man som utlending ikke mulighet til å opprette konto i det hele tatt. I tillegg er det mange som fremdeles har en del stående på sin norske konto for uforutsette utgifter. Dette kan være en uvanlig høy mobilregning, onlinebetalinger man ikke kan gjennomføre med utenlandsk kort, eller flybilletter til en begravelse. Livet skjer, og for en norsk student i utlandet er det ikke uvanlig at uforutsette utgifter må betales i norske kroner.

Felles for alle er at de ikke kunne forutse den kollapsen vi så over natten denne våren. Av de som kontakter ANSA hver dag har vi fått høre mange historier om hvordan dette rammer. Familier har opplevd økte kostnader i femsifrede beløp, studenter har måttet benytte kredittkort for å dekke regninger og noen har tatt opp forbrukslån. Kombinert med usikkerheten knyttet til manglende inntekt som følge av redusert aktivitet i samfunnet, opplever vi at mange norske studenter i utlandet nå står i en svært vanskelig situasjon.

1 av 5 norske studenter i utlandet står i fare for å måtte avbryte studiene som følge av svak krone. Å falle fra studiene kan få konsekvenser for livsløpet til hver enkelt det gjelder, samtidig som samfunnet mister verdifull kompetanse og potensiell verdiskapning. Vi håper derfor Henrik Asheim og Jan Tore Sanner vil se hvordan denne krisen rammer enkeltindividet, og at det vil komme flere gode tiltak for å hjelpe Norges studenter gjennom en svært vanskelig periode. Og Sanner påpekte noe viktig i fremleggelsen: «Menneskene som bor her er vår største formue. Kunnskap og kompetanse er det aller mest verdifulle vi kan investere i».