Jussprofessor om Nokut-komité:
— Ikke akkurat i tråd med prinsippet om en fair trial

I fjor ble monopolet på jussutdanning i Norge fjernet (den såkalte gradsforskriften ble myket opp) — i hvert fall i teorien.

Det skulle blant annet bli anledning for flere enn Universitetet i Oslo (UiO), Universitetet i Bergen (UiB) og UiT Norges arktiske universitet å tilby en integrert jussutdanning og master i rettsvitenskap.

Tre institusjoner har i år sendt inn søknader om å få tilby denne utdanningen: Universitetet i Stavanger (UiS), Universitetet i Agder (UiA) og Handelshøyskolen BI. Men ved første forsøk fikk de alle nei av den sakkyndige komiteen i Nokut (Nasjonalt organ for kvalitet i utdanningen). Hovedinnvendingen til komiteen er at de ikke har nok bredde i fagmiljøet. Særlig mangler de prosess- og strafferett.

Nå er det opp til administrende direktør i Nokut, Kristin Vinje, om hun vil følge rådet fra komiteen.

les også:

Kritikk av tidligere monopolister i Nokut-komité

Mener de gamle utdanningene er like dårlige

En av dem som ønsket en oppmykning av gradsforskriften er professor ved Universitetet i Bergen og tidligere jussdekan, Asbjørn Strandbakken. Han mener monopolsituasjonen ikke har gjort jussutdanningen godt.

— Oppheving av forskriften vil bidra til at de gamle må gå en runde til for å kunne konkurrere med mer framoverlente institusjoner som ser viktigheten i å prioritere fagområdet, og det å få fram kompetanse, sa Strandbakken i 2021.

Tirsdag sier Strandbakken til Khrono at han ikke er veldig overrasket over konklusjonen til den sakkyndige komiteen.

— Det er jo også kritisk ved de etablerte institusjonene i Bergen, Oslo og Tromsø. Særlig i Bergen og Tromsø står det dårlig til. At de nye blir møtt med noen av de samme problemstillingene er ikke veldig overraskende, sier han.

Strandbakken viser til dårlige resultater ved en gjennomgang av de eksisterende jussutdanningene i 2007 0g 2008.

— Forholdstallet mellom lærer og student er veldig svakt sammenlignet med andre fagmiljøer. Det er ikke holdbart. Sånn sett er det nok lettere å drifte et studium der det bare er 30 studenter, sammenlignet med de 350 i Bergen, sier han.

les også:

Skuffet og sjokkert: Får nei til mer juss

— Kritikkverdig

Ellers er Asbjørn Strandbakken lite imponert over sammensetningen i den sakkyndige komiteen.

— Jeg syns det er sterkt gjort av Nokut å sette sammen en komité hvor minst ett av medlemmene har gått ut før vedkommende har lest søknaden og sagt at dette vil vedkommende ikke ha. Det er ikke akkurat i tråd med å prinsippet om en fair trial. Jeg syns faktisk det er veldig kritikkverdig at de setter sammen en slik komité, sier Strandbakken.

Han mener likevel ikke at dette faktum trenger å ha innvirket på konklusjonen til komiteen.

— Men det bør framstilles som om man har en sjanse. Det er ikke mulig når komitémedlemmer allerede har markert seg på en side. Prosessen bør framstå skikkelig, og det gjør den på ingen måte her.

Strandbakken har tidligere sagt til Khrono at han mener det er viktig at de nye institusjonene som ønsker å utdanne jurister oppfyller viktige kvalitetskrav. Dette var han trygg på at ville skje ved en oppmykning av gradsforskriften fordi Norge har et system for å sikre dette — nemlig Nasjonalt organ for kvalitet i utdanningen.

— Beviser dette at komitésystemet til Nokut fungerer? Det stilles kvalitetskrav, selv om monopolet er oppløst?

— Næh... det beste hadde vært om disse fikk starte opp, slik de andre fikk i sin tid. De tre etablerte jussutdanningene har nytt godt av at vi trenger å utdanne jurister i Norge. Hvis disse nye hadde fått lov å starte opp, er jeg ikke sikker på at det hadde gått så galt. Man måtte bare gitt dem litt tid, sier han.

Kunne kjøpt ansatte

Strandbakken mener heller ikke det hadde blitt noe problem å rekruttere fagkompetanse for nye jussutdanninger.

— De kunne bare kjøpt dem som holder på ved de gamle institusjonene. Dette er jo et lønnsspørsmål. Det er nok flere av dem som jobber i Bergen og Tromsø som kunne tenke seg å melde overgang.

— Dette kan jo også ses som en trussel fra de gamle universitetene sin side?

— Ja, det er jo faktisk en reell mulighet for at folk fra Kristiansand eller Stavanger ønsker å flytte hjem. Og disse fagene er jo veldig attraktive. Men slik er verden.

— Mener du dermed at det står så dårlig til ved de gamle jussutdanningene at de er forbi det som er mulig å redde?

— Neida. Det er de som sitter sentralt ved universitetene som satser for lite på juss. Hvis de hadde gjort det, hadde det ikke vært vanskelig å hevet kvaliteten. Men det mangler vilje til å satse, sier Strandbakken.

Lurer på om de andre noen gang vil bli gode nok

«Å oppheve gradsmonopolet på juristutdanningen er et feilgrep fra departementets side,» skrev dekanene ved de tre eksisterende juridiske fakultetene i 2021.

De mente at en oppmykning vil kunne gi samfunnet flere jurister enn rettsstaten trenger, og at juristene på sikt vil bli dårligere «fordi miljøene blir for små og mangler den konsentrasjonen som bidrar til kvalitet».

Nåværende dekan ved Det juridiske fakultet, ved UiT Norges arktiske universitet, Tore Henriksen mener at avgjørelsen til den sakkyndige komiteen i Nokut er en bekreftelse på de bekymringene de hadde for et år siden.

— Vi mener det er unødvendig med mer frislipp. Det er snakk om ganske små fagmiljøer, flere plasser er det også veldig lite publikasjoner. Det må være bærekraftige miljøer som skal bygges opp. Det store spørsmålet er om disse institusjonene noen gang vil være i stand til å oppfylle kravene som stilles, sier Henriksen til Khrono.

Han sier at de tre eksisterende juridiske fakultetene kontinuerlig har fokus på kvalitet i utdanningen.

— Når de tre institusjonene det her er snakk om er såpass svake her allerede, er det en problemstilling om de vil være i stand til å bygge seg opp på et høyt nok nivå på sikt. Det fører oss tilbake til bekymringen vi har løftet tidligere. Finnes det virkelig nok folk i Norge til å ha seks, syv læresteder som tilbyr master i rettsvitenskap?

Hennum: — Godt samarbeid

Henriksen sier han er glad for at det virker som om den sakkyndige komiteen har gjort et grundig og rettferdig arbeid.

— Det sier noe om hva slags standard man ønsker på de lærestedene som skal gi juridisk utdanning. Det skal ikke være noen kjøkkenvei til jussutdanningene, sier han.

— Tenker du at dere er gode nok på UiT da? Det mener ikke Asbjørn Strandbakken.

— Det handler vel om øyet som ser. Vi mener jo at vi tilfredsstiller kravene, men man kan alltid bli bedre. Vi kan aldri si oss fornøyd, og ting er ikke statiske. Det vil alltid være ulike meninger om slikt. Sånn er akademia.

Dekan ved Det juridiske fakultet, Universitetet i Oslo, Ragnhild Hennum, sier til Khrono at hun tar dette til etterretning.

— Jeg har ikke lest annet om dette enn det som står referert i Khrono. Vi har et godt samarbeid med alle institusjonene som tilbyr jussutdanning. Noe ytterligere kommentar har jeg ikke, sier hun.