Skuffet og sjokkert: Får nei til mer juss

Både Universitetet i Stavanger (UiS), Universitetet i Agder (UiA) og Handelshøyskolen BI får tommelen ned fra Nokuts sakkyndige komite på sine søknader om å etablere master i rettsvitenskap, også omtalt som juridisk embetseksamen.

I dag tilbys master i rettsvitenskap kun ved tre av de gamle breddeuniversitetene i Oslo, Bergen og Tromsø. De tre nye institusjonene som for første gang har kunnet søke har fått nei.

— Vi er veldig skuffet og oppgitt, sier Ola Kvaløy, dekan ved Handelshøgskolen ved UiS til Khrono.

Nå skal UiS, UiA og BI gi sine tilsvar, før administrende direktør Kristin Vinje i Nokut (Nasjonalt organ for kvalitet i utdanningene) har siste ord i saken.

UiS tilbyr allerede bachelor i rettsvitenskap og master i forretningsjuss. Dekan Kvaløy i Stavanger peker på at den sakkyndige komiteen i svært liten grad har lagt vekt på det Universitetet i Stavanger selv mener er spesielt gode sider ved deres søknad.

Rektor ved Universitetet i Agder, Sunniva Whittaker, sier til Khrono at hun anser det som lite trolig at Nokuts styre vil overprøve den sakkyndige komiteen, så UiA ser at de tross skuffelse nå må sette i gang å lage en enda bedre søknad til neste runde.

Rektor ved Universitetet i Stavanger, Klaus Mohn, kritiserte sammen med UiA-rektor Sunniva Whittaker og rektor ved BI, Inge Jan Henjesand, sammensetningen av den sakkyndige komiteen i februar.

— Nokut har ikke gjort det lett for seg når halve komiteen representerer de gamle utdanningene, der jo minst én har uttalt tidligere at hun ikke ønsker denne konkurransen fra flere tilbydere velkommen, sier Kvaløy.

Nokut: Komiteen dekker bredden i utdanningene

Nokut-direktør Kristin Vinje sier dette om sammensetningen av komiteen:

— Den sakkyndige komiteen er satt sammen i tråd med kriteriene i studietilsynsforskriften. Samlet har de sakkyndige kompetanse i og erfaring fra gjennomføring av relevante studietilbud, og har en kompetanse som dekker bredden i utdanningene.

Vinje opplyser at de tre institusjonene har frist til 17. august med å kommentere rapportutkastene fra den sakkyndige komiteen.

— Etter det vil Nokut fatte vedtak basert på sakkyndiges rapporter og institusjonenes kommentarer, sier hun.

Måtte søke Nokut

Våren 2021 ble gradsforskriften myket opp. Det skulle bli anledning for flere enn de bare eldste universitetene å tilby profesjonsstudiet i psykologi og master i rettsvitenskap.

Medisinutdanningen er fortsatt forbeholdt de fire eldste.

Stortinget gjorde det samtidig klart at de som ønsket å benytte anledningen til å utvide psykologi eller jussutdanningene måtte søke Nokut om dette. Det til tross for at universitetene er såkalt selvakkrediterende og får lov å opprette topputdanninger selv på alle andre fagområder.

Fristen for å søke om å utvide utdanningene var i oktober 2021.

Universitetet i Stavanger, Universitetet i Agder og Handelshøyskolen BI søkte alle tre om å få opprette master i rettsvitenskap, mens Nord universitet var blant dem som bestemte seg for å vente.

UiS og UiA søkte begge i tillegg om få opprette profesjonsstudiet i psykologi.

Kritikk av størrelse og kvalifikasjoner i fagmiljø

Overfor samtlige tre institusjoner skriver komiteen at de ikke anbefaler at søknad om akkreditering for en 2-årig master i rettsvitenskap godkjennes av flere grunner.

Komiteene trekker fram at samtlige tre oppfyller eller nær oppfyller enkelte vilkår for akkreditering, men, så heter det:

« … er det særlig kravene til fagmiljøets størrelse og kvalifikasjoner som er bakgrunnen for at komiteen ikke kan anbefale godkjenning av søknaden på akkrediteringstidspunktet.»

I oppsummeringen av rapporten for UiA heter det videre: «UiA må sikre et fagmiljø med tilstrekkelig bredde og forskningskompetanse som er stort nok til å dekke studiets bredde og egenart. Dette gjelder særlig innenfor de obligatoriske emnene prosess- og strafferett.»

For UiS står det: «UiS må sikre et fagmiljø med tilstrekkelig bredde og forskningskompetanse som er stort nok til å dekke studiets bredde og egenart. Dette gjelder særlig innenfor det obligatoriske emnet strafferett.»

Og overfor BI heter det noe av det samme: «BI må styrke fagmiljøet med forskningskompetanse, og ansatte i hovedstilling og med førstestillingskompetanse i prosess- og strafferett.»

Ønsket å bevare monopolet

For å vurdere søknadene ble det nedsatt en sakkyndig komite på fire personer. Sammensetningen høstet kritikk, da to av medlemmene tilhører miljøene som allerede har jussutdanning.

Flere opplevde at bukken ble satt til å passe havresekken.

I komiteen har jussprofessor ved Universitetet i Oslo, Hans Petter Graver, sittet, sammen med tidligere jussdekan ved UiT Norges arktiske universitet, Lena Lauritsen Bendiksen. I tillegg Hanne Søndergaard Birkmose fra Danmark og Marie Solberg som studentrepresentant.

I forkant av at gradsforskriften ble diskutert og oppmyket av Stortinget skrev Bendiksen sammen med jussdekanen ved Universitetet i Oslo og Universitetet i Bergen en kronikk der de argumenterte mot at flere institusjoner skulle kunne tilby hele utdanningsløpet i juss.

De tre dekanene skrev at forslaget fra regjeringen om å oppheve monopolet på å utdanne jurister vil kunne gi samfunnet flere jurister enn rettsstaten trenger.

— På sikt vil det gi dårligere jurister fordi miljøene blir for små og mangler den konsentrasjonen som bidrar til kvalitet, skrev dekanene.

Debatt ● bendiksen, hennum og søvig

Oppheving av gradsmonopolet?

— Håpet og trodde på en annen vurdering

Ola Kvaløy, dekan ved Handelshøgskolen ved UiS, trekker fram overfor Khrono at Universitetet i Stavanger allerede tilbyr bachelor i rettsvitenskap og master i forretningsjuss.

— Vi er klare til å tilby denne utvidede utdanningen og trenger bare noen få ekstra emner. Nå er vi for det første veldig skuffet. Vi hadde håpet og trodd på en annen vurdering. Dette er en trist dag for våre studenter som også hadde sett fram til denne muligheten, sier Kvaløy til Khrono.

Han sier samtidig at UiS nå må ta rapporten på alvor og komme med sine innspill, og så håper de at styret etter dette vil se saken annerledes enn det komiteen har gjort.

— Vi har mange sterke sider ved vår søknad som nærmest ikke er vurdert av komiteen. Vi vil kunne tilby våre studenter en helt annen situasjon med tanke på læringsmiljø og nærhet til underviserne og forskerne. Der Universitetet i Oslo har anslagsvis 300 studenter vil vi bare ha 30. Dette er bare ett eksempel på flere styrker vi mener er undervurdert av komiteen, sier Kvaløy.

Dekanen tar til etterretning at komiteen mener størrelsen på fagmiljøet er for lite og at de har publisert for lite.

Kvaløy tar til etterretning at komiteen mener størrelsen på fagmiljøet er for lite og at de har publisert for lite, men er ikke enig.

— Vi har allerede ressursene til å tilby master i rettsvitenskap. Merk også at da vi opprettet siviløkonomiutdanning hos oss for 15 år siden var ikke dette miljøet så stort heller. Nå har det vokst seg stort og sterkt. Den samme utviklingen vil jo også skje innen for juss, noe må faktisk bygges opp underveis også, mener Kvaløy.

— Vi må lage en bedre søknad

Rektor ved Universitetet i Agder, Sunniva Whittaker, tror det skal mye til at Nokuts styre overprøver den sakkyndige komiteen. Derfor har de i fagmiljøet på UiA fullt fokus på se på de forbedringspunkter de har, og de forbereder en ny søknad.

— Du har tidligere i år vært med på å kritisere sammensetningen av komiteen. Ble det slik at bukken passet havresekken?

— Vi stoler fullt og helt på medlemmenes integritet, svarer Whittaker.

— Ved UiS mener de at flere sterke sider er lite omtalt i deres rapport. Hvordan opplever dere rapporten?

— Det er klart vi hadde blitt veldig glade hvis vi hadde fått tommel opp, så jeg er jo mer skuffet enn glad nå. Men slik jeg oppfatter fagmiljøet vårt så ser vi at vi har forbedringspunkter som vi nå vil jobbe videre med opp mot neste søknad, sier Whittaker.

BI: For strenge på noen punkter

Instituttleder Morten Kinander ved Institutt for rettsvitenskap og styring på BI sier at han overordnet synes at rapporten fra de sakkyndige er god, selv om han er skuffet over konklusjonen de trekker.

— Vi har akkurat motatt rapporten og tar denne til etteretning. Nå skal vi bruke noe tid på å gå nøye gjennom det komiteen har skrevet. Umiddelbart ser det ut til at komiteen har gjort en grundig vurdering på et overordnet nivå. På et par punkter der jeg mener de er for strenge, og dette har vi anledning til å påpeke i tilsvaret, sier Kinander.

Han legger til at han er glad for at rapporten reflekterer at det overordnete opplegget er veldig godt, og at kvaliteten på fagstaben er god.

— Hovedinnvendingene som går ut på at vi er er avhengig av å rekruttere eksterne studenter til masteren, og at vi er noe tynne på fagkrefter innen og prosess- og strafferett, tar vi også til etterretning og er noe som også vil adresseres i tilsvaret, sier han.

Har søkt om psykologi også

Både Universitetet i Stavanger og Universitetet i Agder har dessuten søkt om å få opprette profesjonsstudium i psykologi, etter at monopolet falt for dette studiet også. I dag er det kun de fire gamle universitetene UiO, UiB, UiT Norges arktiske universitet og NTNU som tilbyr dette.

Nokut har opprettet en egen sakkyndig komité som skal vurdere disse to søknadene. Medlemmene av komiteen er professor Therése Skoog, Göteborgs universitet, førsteamanuensis Mona Bekkhus, Universitetet i Oslo, professor Lars Wichstrøm, NTNU og psykologistudent Ane Kvarenes Baann, UiT.

Khrono får opplyst fra Nokut at rapportutkastene fra sakkyndig komité fortsatt er til behandling og vil bli sendt Universitetet i Agder og Universitetet i Stavanger etter sommeren.

Debatt ● Ni rektorer

Det er viktig å avvikle nasjonalt utdanningsmonopol

Endringslogg:

05.07.2022, kl. 11.30: Det er ikke Nokut sitt styre med adm dir. Kristin Vinje som fatter endleig beslutning i dene saken. Sak rettet i henhold til dette.