jussutdanning
Kritikk av tidligere monopolister i Nokut-komité
De tidligere monopolistene var mot at flere skulle få tilby full jussutdanning, men nå sitter representanter for to av dem i komiteen som skal vurdere søknadene fra de nye.
Publisert
Universitetet i Agder, Universitetet i Stavanger og BI har alle søkt Nokut (Nasjonalt organ for kvalitet i utdanningen) om å få tilby full jussutdanning.
Det skjedde etter at gradsforskriften ble endret i fjor sommer og monopolet som Universitetet i Oslo (UiO), Universitetet i Bergen (UiB) og UiT Norges arktiske universitet har hatt på å tilby full jussutdanning ble opphevet.
Innen fristen 15. oktober hadde både UiA, UiS og BI søkt om akkreditering av master i rettsvitenskap og i begynnelsen av februar sendte Nokut ut oppdragsbrev til en sakkyndig komité som skal vurdere søknadene. Den består av jussprofessor Hans Petter Graver ved Universitetet i Oslo, professor og tidligere jussdekan ved UiT, Lena Bendiksen, jussprofessor og instituttleder Hanne Søndergaard Birkmose ved Syddansk universitet og student Marie Solberg.
Kom med innvendinger
Da det i januar ble kjent hvem som var foreslått som sakkyndige skrev rektor Sunniva Whittaker ved UiA, rektor Klaus Mohn ved UiS og prorektor Bendik Meling Samuelsen ved BI nesten likelydende brev til Nokut.
I brevene skriver de at komiteen helst burde bestå av jurister uten institusjonell tilknytning til UiO, UiT eller UiB.
— Akkreditering av master i rettsvitenskap ved UiS, BI og UiA skiller seg fra ordinære akkrediteringsoppdrag, fordi det i realiteten er snakk om å oppheve et monopol, med de ulempene dette har for de som nyter godt av den eksisterende situasjonen, skriver de.
De viser til den omfattende debatten i forkant av at monopolet ble opphevet. Blant annet skrev daværende dekan ved det juridiske fakultet ved UiT, Lena Bendiksen, et innlegg i Khrono sammen med dekanene Ragnhild Hennum ved UiO og Karl Harald Søvig ved UiB.
Der skriver de tre dekanene at forslaget fra regjeringen om å oppheve monopolet på å utdanne jurister vil kunne gi samfunnet flere jurister enn rettsstaten trenger. — På sikt vil det gi dårligere jurister fordi miljøene blir for små og mangler den konsentrasjonen som bidrar til kvalitet, skriver de.
Til tross for de prinsipielle innvendingene, skriver både UiS, UiA og BI i brevene til Nokut at de likevel legger til grunn at komitémedlemmene vil forholde seg strengt saklig til akkrediteringskriteriene.
Whittaker: Forundret
Sunniva Whittaker sier at de ikke har fått beskjed om at opprinnelig komité opprettholdes.
— Jeg er forundret over at vi får vite det via Khrono, sier hun.
— Både UiA, UiS og BI gjorde det klart overfor Nokut at dere prinsipielt mente at komiteen burde bestå av personer uten tilknytning til dagens tre jusutdanningsinstitusjoner. Hva tenker du om at dette ikke er tatt til følge?
— Vi regner med at Nokut har vurdert våre innvendinger og at akkrediteringssøknadene får en god behandling, sier hun.
Whittaker er også kritisk til at behandlingen av søknadene trekker ut. Det uttrykte hun også overfor Khrono 9. februar. UiA har ambisjoner om å dekke master i rettsvitenskap innenfor sine egne rammer og hadde håpet å komme i gang høsten 2022.
— Vi ønsker jo å komme videre med å etablere studietilbud det er stort behov for, men vi overlever denne utsettelsen, sa hun for en måned siden.
I dag legger hun til:
— Når det er sagt, håper vi at komitéen kan begynne med akkrediteringsarbeidet så snart som mulig.
UiS: Har tillit til komiteen
Dekan Ola Kvaløy ved Universitetet i Stavanger sier at de har tillit til at komiteen skal vurdere søknadene på et faglig grunnlag.
— Det er bra at det er kompetente folk som skal vurdere søknaden vår. Selv om de skulle ha interesser i dette har jeg tillit til at de vil gjøre jobben skikkelig, sier han.
Kvaløy viser til at det var en del motstand fra de tidligere monopolistene mot at flere skulle få opprette full jussutdanning.
— Derfor ønsket vi å gjøre oppmerksom på dette i brev til Nokut, men vi skriver også at vi likevel legger til grunn at de foreslåtte medlemmene vil sørge for både en saklig og snarlig saksbehandling, sier Kvaløy.
Graver: Ingen kommentar
Jussprofessor Hans Petter Graver viser til at det er Nokut som har oppnevnt komiteen og han ønsker ikke å kommentere innvendingene som UiS, UiA og BI har kommet med.
— Jeg har ikke sett dette brevet og jeg bare henvise til Nokut som har oppnevnt komiteen, sier han.
De fire medlemmene av den sakkyndige komiteen har fylt ut habilitetserklæringer, men disse handler i hovedsak på eventuelle bånd til institusjonene som har søkt om akkreditering.
Nokut: Holder fast på forslaget
I et brev til de tre institusjonene 31. januar viser Nokut til brevene fra UiA, UiS og BI. Nokut påpeker at disse tre, til tross for de prinsipielle innvendingene, likevel ikke har innsigelser til habiliteten eller kompetansen til de sakkyndige. Derfor opprettholder Nokut forslaget og oppnevner Hans Petter Graver, Lena Bendiksen, Hanne Søndergaard Birkmose og Marie Solberg som sakkyndig komité.
Caroline Natland, seksjonssjef i seksjon for studieprogram i Nokut, sier i en kommentar til Khrono at de alltid gir institusjonene anledning til å kommentere Nokuts forslag til sakkyndig komite.
— Vi har merket oss innspillene deres, og de er tatt med i våre vurderinger. Den sakkyndige komiteen er satt sammen slik at den samlet har kompetanse i og erfaring fra gjennomføring av relevante studietilbud, og har en kompetanse som dekker bredden i disse utdanningene, sier hun.
Innvendinger på psykologi også
Både Universitetet i Stavanger og Universitetet i Agder har dessuten søkt om å få opprette profesjonsstudium i psykologi, etter at monopolet falt for dette studiet også. I dag er det kun UiO, UiB, UiT og NTNU som tilbyr dette.
Nokut har opprettet en sakkyndig komité som skal vurdere disse to søknadene også. Her var det opprinnelig ingen medlemmer fra de gamle monopolistene, men i slutten av februar skrev Nokut til UiS og UiA og foreslo å utvide komiteen med et medlem; psykologiprofessor Lars Wichström ved NTNU.
I et brev til Nokut 25. februar skriver UiS at vel er Wichström en høyt anerkjent fagperson, og UiS er positiv til at han blir med i komiteen. Likevel uttrykker UiS på generelt grunnlag en betenkning over at ansatte ved institusjoner som har profesjonsstudiet i psykologi inngår i komiteen.
— Dette er også grunnen til at vi i våre forslag til komitemedlemmer unnlot å nominere medlemmer fra de eksisterende profesjonsutdanningene i psykologi i Norge. I den offentlige debatten om profesjonsstudiene i Norge har flere medarbeidere ved de etablerte studiestedene argumentert for at en heller bør opprette flere studieplasser på de eksisterende profesjonsutdanningene enn at det opprettes nye studier, skriver UiS.
