uh-lov

Jussprofessor advarer Stortinget mot nye fuskeregler

Jussprofessor mener Stortinget er i ferd med å vedta en lov som gir strengere vilkår for studenter enn for forskere. — Slik kan vi ikke ha det, sier Johan Giertsen.

Professor Johan Giertsen advarer Stortinget om forslag knyttet til fusk i ny universitets- og høgskolelov.
Eva Tønnessen
Tekst: Eva Tønnessen
Publisert Sist oppdatert

Studenter og forskere er underlagt to ulike lover. Lover og regler knyttet til studenter og fusk er regulert i universitets- og høgskoleloven, mens vurderinger rundt forskeres arbeider er regulert i forskningsetikkloven.

Ny universitets- og høgskolelov er under under utarbeidelse, og utdannings- og forskningskomiteen på Stortinget skal levere sin innstilling 30. januar. Det er forventet førstegangsbehandling i Stortinget 6. februar.

FAKTA

Ny universitets- og høgskolelov

  • Utdannings- og forskningskomiteen skal lever sin innstilling på ny universitets- og høgskolelov 30. januar til Stortinget.
  • Etter planen skjer førstegangsbehandling i Stortinget 6. februar.
  • Fusk er omtalt i paragraf 12-4, og har vært et omdiskutert punkt.

Dagens lov lyder:

Paragraf 4-7 Annullering av eksamen eller prøve

(1) Styret selv eller institusjonens nemnd for studentsaker, jf. § 5-1, kan annullere eksamen eller prøve eller godkjenning av kurs hvis kandidatena.ved hjelp av falskt vitnemål eller annen form for uredelig opptreden har skaffet seg adgang til å gå opp til vedkommende eksamen eller prøve, eller til å delta i vedkommende kurs, ellerb.forsettlig har forsøkt å fuske eller forsettlig eller grovt uaktsomt har fusket i forbindelse med gjennomføring av, eller forut for endelig sensur av, vedkommende eksamen eller prøve, eller under gjennomføring av vedkommende kurs.

Paragraf 4-8 Utestengning og bortvisning

(3) En kandidat som har opptrådt slik som beskrevet i § 4-7 første eller andre ledd, eller forsettlig har medvirket til dette, kan ved vedtak av institusjonens nemnd for studentsaker, jf. § 5-1, utestenges fra institusjonen og fratas retten til å gå opp til eksamen ved institusjoner under denne lov i inntil ett år. Slik adgang til utestenging gjelder ikke for stipendiater ansatt ved institusjonen doktorgraden avlegges ved.

Nytt forslag lyder

Paragraf 12-4 Uredelig opptreden og fusk 

Dersom en student ved uredelig opptreden forsettlig eller grovt uaktsomt har skaffet seg 382 Prop. 126 L 2022–2023 Lov om universiteter og høyskoler (universitets- og høyskoleloven) adgang til eksamen eller obligatoriske aktiviteter, kan eksamenen eller aktiviteten annulleres. Dersom en student forsettlig har forsøkt å fuske eller forsettlig eller grovt uaktsomt har fusket i forbindelse med gjennomføringen av eksamen eller obligatoriske aktiviteter eller forut for endelig sensur, kan eksamenen eller aktiviteten annulleres. En student som har opptrådt som beskrevet i første og andre ledd, kan utestenges fra institusjonen og fratas retten til å gå opp til eksamen ved alle universiteter og høyskoler i inntil ett år. I særlig grove tilfeller kan studenten utestenges i inntil to år. En student som forsettlig har medvirket til opptreden som beskrevet i første og andre ledd, kan utestenges fra institusjonen og fratas retten til å gå opp til eksamen ved alle universiteter og høyskoler i inntil ett år. Vedtak etter denne paragrafen fattes av styret selv eller institusjonens nemnd for studentsaker, jf. § 14-1. Vedtak om utestenging og tap av eksamensrett fattes med to tredels flertall. Dersom en eksamen eller en obligatorisk aktivitet blir annullert, skal studenten levere tilbake eventuelle vitnemål og annen dokumentasjon av resultater til institusjonen. Dersom en student ikke leverer vitnemålet eller annen dokumentasjon av resultater tilbake til institusjonen innen gitt frist, kan institusjonen kreve namsmannens hjelp til tilbakelevering i samsvar med reglene i tvangsfullbyrdelsesloven kapittel 13. Dersom vitnemålet kan danne grunnlag for autorisasjon for yrkesutøvelse, skal institusjonen gi melding om annulleringen til den rette myndigheten.

Kilde: Prop 12g L (2022-23) og Lov om universiteter og høgskoler

Jusprofessor Johan Giertsen ved Universitetet i Bergen mener komiteen må se nøye på formuleringene i nytt utkast til lov, i paragraf 12-4 om fusk. Han mener det må være en nasjonal definisjon av hva som faktisk er fusk, og at man etter mønster av forskningsetikkloven bør ha brudd på forskningsetikken og et alvorlighetskrav som sentrale vilkår for fusk.

I tillegg ser han problematiske formuleringer knyttet til gjenbruk.

Bedre rettssikkerhet for ansatte

Giertsen har i kjølvannet av statsrådsskandalene rundt fusk og mulig fusk sendt brev til Stortinget der han påpeker det han mener er urettmessig forskjellsbehandling mellom forskere og studenter.

— Loven åpner for at like tilfeller blant studenter kan bli behandlet forskjellig, fordi hver enkelt institusjon skal få bestemme hvor strenge de eksempelvis skal være med gjenbruk av egne tekster, sier Giertsen til Khrono.

I brevet poengterer han at forskningsetikkloven gir et mer rettssikkert regelverk for de ansatte enn universitets- og høgskoleloven gir for studenter.

Giertsen trekker fram det som etter hans syn er en rekke svakheter med utkastet til ny lov.

— Loven har ikke en egen definisjon av hva fusk er. Dette er det opp til hver enkelt institusjon å definere. Noe som blir betraktet som greit ett sted kan altså bli betraktet som fusk ved et annet universitet, sier Giertsen.

Han trekker fram forskningsetikklovens paragraf 8 andre ledd som inneholder en nasjonal definisjon, som gjelder for ansatte: 

«Med vitenskapelig uredelighet menes forfalskning, fabrikkering, plagiering og andre alvorlige brudd på anerkjente forskningsetiske normer som er begått forsettlig eller grovt uaktsomt i planlegging, gjennomføring eller rapportering av forskning.»

— Verken gjeldende lov eller lovutkastet har en henvisning til forskningsetikken i sin regulering av fusk. Dette åpner for at studenter kan sanksjoneres for forseelser der det neppe ville blitt reagert overfor ansatte, påpeker Giertsen.

«Også en med gode hensikter kan trå feil»

Giertsen trekker også fram at forarbeidene til forskningsetikkloven fra 2017 styrker de ansattes rettssikkerhet. 

«Også den som har god hensikter, kan trå feil, uten at det nødvendigvis bør føre til et uredelighetsstempel. Dette gjelder særlig dersom handlingen ikke framtrer som et mønster, men mers om et enkeltstående feilgrep», siterer Giertsen fra lovproposisjonen for forskningsetikkloven.

Han legger til at en slik sikkerhetsmargin ikke er presisert overfor studentene.

Giertsen peker særlig på utfordringene med gjenbruk. Han viser til at både den nasjonale klagenemnden, så langt, og Kunnskapsdepartementet ser strengt på dette, jamfør at de nå har anket saken fra Høgskolen i Innlandet helt til Høyesterett.

— Forskningsetikken ser mildere på dette enn klagenemnden og departementet, skriver Giertsen.

I tillegg trekker han fram en annen utfordring, nemlig at regjeringen i ny lov legger opp til å gjøre et skille på gjenbruk av egen tekst med tanke på om den har fått uttelling eller ikke.

Giertsen viser til et eksempel med en student som har levert en obligatorisk oppgave, som igjen gir hen eksamensrett, og dermed uttelling. Skulle studenten få samme spørsmål på eksamen og gjenbruke sitt eget svar fra en obligatorisk oppgave, vil studenten risikere utestengelse.

— Dette blir for strengt, understreker Giertsen som mener det ville vært mer hensiktsmessig om vurderingen beror på forskningsetikken, det vil si om mangelen på henvisning er et alvorlig etikkbrudd, slik at det ikke nødvendigvis blir avgjørende om studenten har fått uttelling for det opprinnelige arbeidet.

stortinget johan giertsen uh-lov fusk nyheter
LES VIDERE ETTER ANNONSEN

FÅ NYHETER PÅ MOBILEN
Last ned Khrono-appen!

Download on the App Store Tilgjengelig på Google Play
Siste fra forsiden:
Powered by Labrador CMS