Selvplagiat

Staten anket selvplagiat­saken: — Har en dårlig sak, men vil ikke gi slipp

Gisle Selnes synes det er merkelig at staten anker saken om såkalt selvplagiat til Høyesterett.

Litteraturprofessor ved Universitetet i Bergen Gisle Selnes sier han synes Kunnskapsdepartementet burde la studenten få fred .
Publisert Sist oppdatert

 «Kunnskapsdepartementet vil ha revansj og anker frifinnelsen av den tidligere selvplagieringsdømte HINN-studenten til Høyesterett», skrev Gisle Selnes på Facebook, etter at det onsdag ble kjent at Kunnskapsdepartementet anker dommen i den mye omtalte selvplagiatsaken ved Høgskolen i Innlandet. 

FAKTA

Dette er saken

  • Studenten ble utestengt fra Høgskolen i Innlandet i ett år for å gjenbruke sin egen tekst på en konteeksamen i et fag på praktisk pedagogisk utdanning (PPU).
  • Ifølge plagiatverktøyet hadde ti prosent av besvarelsen tekstlikhet med den forrige besvarelsen, som hun hadde strøket på. Det var to avsnitt med høy tekstlikhet (98 og 95 prosent).
  • Hun hadde henvist til læreboken, men ikke til sin egen, tidligere oppgave.
  • Høgskolens utestengelsvedtak ble stadfestet av det nasjonale organet Felles klagenemnd.
  • Studenten valgte å saksøke Kunnskapsdepartementet. Hun krevde at fuskevedtaket som klageorganet Felles klagenemnd gjorde, skulle kjennes ugyldig.
  •  Studenten tapte i Oslo tingrett 20. april i fjor, men anket saken. Borgarting lagmannsrett behandlet saken 17. november,  Dommen konkluderer med at vedtaket fra Felles klagenemd er ugyldig. 
  • Advokat Marianne Klausen ble i 2022 av Kunnskapsdepartementet oppnevnt som medlem av Felles klagenemnd for en tredje periode, selv om medlemmene maksimalt kan sitte i to perioder. De siste to periodene var hun leder for nemda. Departementet byttet ut Klausen etter å ha blitt klar over feilen i september. 
  • Flere jurister har tatt til orde for at vedtakene Marianne Klausen har vært med på å fatte er ugyldige og må behandles på nytt. Kunnskapsdepartementet har ikke konkludert om hva som skal skje med disse vedtakene. 
  • Oslo og Sør-Rogaland tingretter behandlet tidligere i høst to fuskesaker. I dommene ble det konkludert med at fuskevedtakene fattet av Felles klagenemnd er gyldige, selv om Marianne Klausen var ulovlig oppnevnt. Disse sakene er anket direkte til Høyesterett.

I desember vant en tidligere student ved Høgskolen i Innlandet (HINN) fram i Borgarting lagmannsrett etter å ha blitt utestengt i to semestre for å gjenbruke tekst fra en tidligere ikke bestått egen besvarelse.

Litteraturprofessor Selnes har engasjert seg mye i saken, og tok i fjor initiativ til et opprop mot praktiseringen av fuskeregelverket.

— Hva synes du om at Kunnskapsdepartementet anker?

— Nei, det synes jeg er merkelig. Det virker som de har en dårlig sak, men at de ikke vil gi slipp på den, sier han.

Han synes Kunnskapsdepartementet (KD) nå burde latt saken ligge og viser til at en ny universitets- og høgskolelov snart skal vedtas. Der er det foreslått endringer i hvordan gjenbruk skal forstås.

— Det Kunnskapsdepartementet burde gjøre, i stedet for å fortsette å kjøre denne saken og ikke la HiNN-studenten få fred, er å sette alt inn på å gjøre denne prosessen så skikkelig som mulig. Så vi får en ordentlig avklaring.

 — Raker sammen argumenter 

Selnes har lest regjeringsadvokatens ankeerklæring, og synes den er lite overbevisende.

— Jeg mener dommen i lagmannsretten var forbilledlig i sin forståelse av saken, sin opplysning av saken og sin vurdering av sakens realiteter. Anken fra regjeringsadvokaten er av en helt annen, lavere divisjon, etter mitt skjønn. Mitt inntrykk er at de raker sammen det de kan finne av argumenter de håper kan få gehør, og så gjør de et forsøk.

— Er det ikke fint å få en prinsippavklaring fra Høyesterett om hva som er gjeldende rett?

— Jeg tenker at hvis ankeutvalget ikke tillater denne anken behandlet i Høyesterett, så har vi fått denne avklaringen.

Derfor anker staten 

I sin ankeerklæring hevder regjeringsadvokat Magnus-Johan Færø blant annet at lagmannsrettens dom kan føre til forskjellsbehandling av studenter. 

Dommen fastslår at studenten «etter en samlet vurdering» ikke fusket. Men hvis man avgjør fusk ved en skjønnsmessig, samlet vurdering, vil det være vanskelig å oppnå likebehandling, lyder et argument. 

Regjeringsadvokaten skriver også at dommen utfordrer lærestedenes rett til å fastsette sine egne eksamensregler.

«Det lagmannsretten i realiteten har gjort, er å konkludere med at HINN ikkje fullt ut selv kan bestemme at gjenbruk av eige arbeid uten å opplyse om dette skal reknast som fusk ved eksamen på høgkulen», står det i ankeerklæringen. 

Kunnskapsdepartementet mener det er viktig å få saken behandlet i Høyesterett for å avklare lærestedenes rett til å fastslå hva som er fusk.

Dessuten vil Høyesteretts syn på hvordan reaksjoner i fuskesaker skal fastsettes, kunne få betydning for andre saker. 

Departementet mener dommen, hvis den blir stående, vil skapes en rekke uklarheter i hvordan institusjonene skal forholde seg til fusk. Det vil det være krevende for både sektoren og studenter å forholde seg til framover, ifølge departementet. 

Regjeringsadvokat Magnus-Johan Færø kommenterer utspillet om at anken hører til en lavere divisjon: 

— Saken reiser flere prinsipielle spørsmål, som det er viktig for både lærestedene og studentene at Høyesterett avklarer. Derfor hører den hjemme i den øverste divisjonen i rettssystemet vårt, nemlig i Høyesterett, sier han. 

Når det gjelder årsaken til anken, viser han til begrunnelsen som Kunnskapsdepartementet har gitt. 

Endringslogg: 12. januar kl. 10.59: Oppdatert med kommentar fra regjeringsadvokat Magnus-Johan Færø. 

Powered by Labrador CMS