kick off for nytt direktorat
Nytt stort direktorat på plass: — Ser mer og mer hvilken god idé dette egentlig er
«Kunnskapsbasert» er et ord den nye direktøren for superdirektoratet, HK-dir er glad i. Han er særlig inspirert av hva helseforvaltningen har fått til under pandemien.
OBS! Denne artikkelen er mer enn tre år gammel, og kan inneholde utdatert informasjon.
Et nytt stordirektorat har trådt i kraft, og Khrono har møtt den nye direktøren, Sveinung Skule (55).
Det var i februar at det kjent at det skulle skje en større omorganisering av flere forvaltningsorganer, og at Direktoratet for høyere utdanning og kompetanse, forkortet HK-dir skulle etableres (Se faktaboks).
1. juli er det åpning og feiring i lokalene til Direktoratet for internasjonalisering og kvalitetsutvikling i høyere utdanning, som ikke lenger skal eksistere.
Det nye direktoratet vil nemlig bestå av nettopp Diku, Kompetanse Norge og deler av Unit – Direktoratet for IKT og fellestjenester i høyere utdanning og forskning. Universell, er også en del av direktoratet, og det samme er deler av oppgavene til Norsk senter for forskningsdata (NSD).
Hva kan kunnskapssektoren vente seg av dette direktoratet?
Inspirert av Helsedirektoratet og FHI
Sveinung Skule mener det ligger flere muligheter i det å samle så mange miljøer. Det bli da lettere å se helheten, tror han.
— Målet må være at vi klarer å bruke utdanning, opplæring og kompetanseutvikling som et redskap for å lage et bedre samfunn, sier han til Khrono.
Han er inspirert at det man det siste året har fått til innen helseforvaltningen.
— Jeg ønsker at vi skal drive med kunnskapsbasert forvaltning — og samspillet mellom Folkehelseinstituttet, Helsedirektoratet og Helsedepartementet det siste året har vært veldig spennende å følge med på. Man har klart å både lage en kunnskapsbasert politikk, og samtidig vært åpen om at det ikke alltid er en forskningsbasert fasit under en pandemi, sier han.
Han synes det er positivt at disse organene har valgt å være åpne om faglige uenigheter.
— Det tror jeg har bidratt til økt tillit til helsemyndighetene og tiltakene, og til at så mange velger å ta vaksinen i Norge. Dette er en inspirasjonskilde for meg — å prøve å få til noe tilsvarende tilpasset vår sektor. Det viser kraften i det å gjøre politikken og virkemidlene kunnskapsbaserte, sier han.
Liker seg i mellomrommet mellom fag og politikk
Så, hvem er Sveinung Skule?
— Jeg har egentlig jobbet med kunnskapsbasert politikk, og det som ligger mellom fag og politikk, hele veien, sier han.
Så dette er en skikkelig drømmejobb for han.
— Jeg er opprinnelig fra Nesodden, utenfor Oslo, og er faktisk den første i familien min som har tatt høyere utdanning, forteller han — og ramser opp en imponerende CV.
Skule har en utdanning i industriell økonomi fra NTNU, hvor han også tok en doktorgrad. Han jobbet mange år i forskningsinstituttet Fafo og så ledet han forskningsinstituttet Nifu i ti år. Han har vært forskningsdirektør for Høgskolen i Oslo (nå OsloMet) og jobbet i Kunnskapsdepartementet med kompetansepolitikk. Nå sist kommer han fra jobben som direktør for Kompetanse Norge.
— Det skal bli enklere nå
Den nye direktøren utdyper hva HK-dir skal drive med:
— Det er en del klassiske direktorats-oppgaver. Det ene er å være faglig rådgiver for Kunnskapsdepartementet og for regjeringen, i litt bredere forstand. Vi skal gi gode faglige råd, så da trenger vi et godt kunnskapsgrunnlag å støtte oss på.
— Og så skal vi iverksette politikk. Vi forvalter ganske mange virkemidler. Vi skal for eksempel lyse ut mange midler, som bidrar til at utdanningsinstitusjonene får hjelp og støtte med å utvikle kvaliteten, bli mer internasjonale, og gi bedre og mer tilgjengelig tilbud innen etter- og videreutdanning. I tillegg så har vi fått definert en samordningsrolle, sier han.
— Ja, jeg lurer på hva du tenker om at man får så mange ulike miljøer sammen, og lager noe nytt?
— Noe av hensikten med det nye direktoratet er å gjøre det universitetene og høgskolene har etterlyst — nemlig å tydeliggjøre roller, og samle oppgavene på litt færre hender. Det skal bli enklere nå, som mye er samlet i ett direktorat. Vi skal rendyrke rollene mer. Nokut (Nasjonalt Organ For Kvalitet i Utdanningen journ.anm.) skal bli et mer rendyrket kvalitetssikringsorgan, mens vi kommer til å ha et veldig bredt mandat.
— Stemmer det at dere skal ta over ansvaret for å godkjenne utenlandsk utdanning, fra Nokut?
— Det vet vi ikke ennå. Det er mange høringsinstanser som sikkert skal mene noe, og det er politikerne som bestemmer om det. Men skulle det være en oppgave som kommer, så er vi veldig klare for å ta den imot. Det er lett å se synergiene med andre ting vi driver med – hele internasjonaliseringsfeltet, og Samordna opptak, hvor man også skal vurdere utenlandsk utdanning, sier han.
En god idé
Det nye direktoratet har hovedkontor i Bergen, men har også kontorer i Oslo, Trondheim og Tromsø.
— Nå har du fått satt litt deg mer inn i hva denne jobben innebærer enn da du først fikk jobben. Har du noen nye tanker om hva som blir viktig?
— Det kom jo litt overraskende på oss alle da vi fikk dette presentert i februar, men jeg ser mer og mer hvilken god idé dette egentlig er. Ved å forene krefter og samordne virkemidlene, vil vi sørge for et mer samlet og solid kunnskapsgrunnlag for utviklingen av sektorene, og bedre virkemidler som forvaltes mer effektivt, istedenfor at de ulike direktoratene sitter på hver sin tue, med hver sin bit av virkeligheten. Dette ser jeg enda tydeligere nå enn for noen måneder siden, sier han.
Skule forteller at de har samlet fem av de seks enhetene under ett tak.
— Og så er det en liten prosess framover. Det kommer enda flere oppgaver, vi får etterhvert over Samordna opptak for eksempel, fra Unit, og trolig noen oppgaver fra Nokut. Det er mye rent teknisk og organisatorisk som er igjen for å skru dette sammen på en god måte, sier han.
Hvor skal han bo?
Flere har vært opptatt av hvor Skule skal bo, siden direktoratet jo har hovedkontor i Bergen.
På spørsmål om dette, svarer Skule litt diffust:
— Hovedkontoret og min kontoradresse er her i Bergen. Jeg er klar over at dette er noe folk er opptatt av. Jeg må innrømme at jeg er mer opptatt av hva vi skal få til, enn akkurat hvor jeg til enhver tid setter meg ned. Vi har mange ansatte i Tromsø, Trondheim og Oslo også. Jeg kommer til å være tilstede på alle kontorene, sier han.
— Så det blir mye reising?
— Ja, det blir det, særlig nå i starten. Men vi må også være flinke til å jobbe digitalt. Det er helt nødvendig, når vi har kontorer i fire byer, sier han.
Ønsker å være synlige
— Vil resten av verden se mye til HK-dir da? Kommer dere til å være synlige?
— Ja, det tror jeg. Vi skal jo gjennomføre politikk, og må skape oppmerksomhet om dette. Hvis vi skal få noen til å søke på alle de — ganske fine virkemidlene vi har — må de være synlige. Vi er jo også i den faglige rådgiverrollen, og da må vi være åpne for at det ikke alltid vil være enighet om de rådene vi gir. Jeg håper at ved å basere dem på kunnskap skal de bli best mulig, men de vil sikkert også skape debatt, sier han.
— Blir det noe sommerferie på deg da?
— Ja, jeg har tenkt meg til Lindesnes. Nå har vi kontorer i nord, vest, øst og midt-Norge. Så jeg skal feriere i Sør-Norge — Det eneste stedet vi ikke har noe kontor, sier han lattermildt.