Journalist reiste nesten 90 mil for å dekke styremøte fysisk. Ble avvist i døra

— Jeg har besluttet at i mitt møte sitter de som skal delta på styremøtet. De som ellers vil følge møtet, kan gjøre det ved å følge med på Teams, der det strømmes, sier styreleder Øyvind Fylling-Jensen i styret til Nord universitet. 

Khronos journalist Njord V. Svendsen dro fra Bergen til Bodø denne uka for å dekke torsdagens styremøte og skrive fra styrerommet. En helt vanlig praksis for avisa, som stadig vekk følger styremøtene til universitetene og høgskolene på denne måten.

— Tanken på at jeg ikke skulle sitte i rommet, slo meg ikke. Det kom som en overraskende beskjed fra kommunikasjonssjefen, som formidlet at dette var et ufravikelig prinsipp fra styreleders side, sier Svendsen. 

— Ikke aktuelt

På mandag kontaktet Svendsen kommunikasjonssjefen ved Nord universitet for høflig å melde fra om at han kom på besøk. 

Litt seinere på dagen fikk han denne meldinga fra Andreas Førde. 

«Styreleder er tydelig på at det ikke er aktuelt at du er fysisk i styrerommet under møtet, men han sier at du er velkommen til å snakke med han/styret i pausene. Du er også velkommen til å fotografere i styrerommet før møtet starter. Det betyr at du må følge selve møtet på stream. Jeg skal reservere et rom til deg i nærheten av styrerommet, og sørge for at du har gode arbeidsvilkår mens du er hos oss»

Svendsen hadde for lengst booket reisen og valgte likevel å fly fra Bergen til Bodø. 

— Gir trygghet og åpenhet

Styreleder Øyvind Fylling-Jensen begrunner utestenginga slik:

— Det gir en bedre diskusjon under møtet. Det er viktig for meg at det er trygghet og åpenhet i de diskusjonene som føres i møterommet. Siden alle likevel kan følge med på styremøtet på Teams, så har de samme tilgang til informasjon og kan høre diskusjonen. 

Fylling-Jensen opplyser at denne praksisen også gjelder for studenter og tillitsvalgte som kommer for å følge med på styremøtet. 

 — Har dere hatt negative erfaringer med tilstedeværelse, som gjør at dere ikke vil journalister i samme lokale som der styremøtet foregår?

— Vi har ikke hatt noen forespørsler om at andre skal sitte inne i møterommet. Vi gjør det slik fordi jeg føler at det blir et bedre møte. Det får være opp til den enkelte om de reagerer på at de ikke får være fysisk til stede. Jeg velger å gjøre det på den måten. 

— Ikke lukket ledelsesfilosofi

Øyvind Fylling-Jensen har bred styreerfaring og var fram til i sommer administrerende direktør i Nofima. Han opplyser at han også i andre styrer har valgt å følge prinsippet om ingen fysisk adgang for andre enn styremedlemmer. 

 — Bringer du med deg en lukket ledelsesfilosofi fra det private næringslivet, som ikke er vanlig ved universiteter og høgskoler?

 — Nei. Møtene strømmes og alle eksterne saker som er offentlige, er tilgjengelige for alle som følger Teams. Det er ikke snakk om en lukket ledelsesfilosofi. 

 — Det er vanlig ved universiteter og høgskoler at journalister sitter i selve styrerommet og har sin arbeidsplass der. Er du ikke redd for at Nord universitet framstår som lukket og pressefiendtlig når du opptrer slik?

 — Hva andre universiteter gjør, kommenterer jeg ikke. Jeg har valgt å gjøre det på denne måten, sier Fylling-Jensen. 

— Hårreisende

— Her synes jeg styreleder og Nord universitet dummer seg ut, sier generalsekretær Reidun Kjelling Nybø i Norsk Redaktørforening. 

Nybø peker på at et universitet er en offentlig institusjon og ikke en privat virksomhet. 

— Jeg er rimelig overrasket over den manglende forståelsen. Det er åpenbart at dette er noe man fysisk bør ha adgang til. Det bør han forstå. Jeg er skuffet over at forståelsen ikke er større for medienes arbeidsforhold. 

Alt kan heller ikke erstattet med Teams og Zoom, poengterer Nybø. Det gir noe mer å være i rommet og til stede. Journalisten fikk heller ikke mulighet til å ta bilder av styremedlemmene i aktivitet underveis i møtet. 

— Det er prisverdig at Khrono drar og vil være stede fysisk. Det er generelt altfor lite av det. 

Selv jobbet Nybø i Avisa Nordland for 10 år siden og de dekket daværende Universitetet i Nordland tett. Da var redaksjonen ofte til stede på styremøtene til universitet. 

— Nord universitet bør svare på hvilket forhold de har til offentligheten. Dette er en virksomhet finansiert av offentlige midler, som er avhengig av å vise en åpen holdning til offentligheten. Alt annet ville være helt hårreisende, etter mitt syn. 

Generalsekretæren har et klart budskap til universitetet. 

— Dette bør de virkelig revurdere. 

Veneziakommisjonen

Jussprofessoren gir råd om hvordan land kan bli mer demokratiske

Ulikt syn blant jurister

I Universitets- og høgskoleloven (UH-loven) står det i paragraf 9-6 sjette ledd om styremøter følgende:

«Styrets møter skal holdes for åpne dører. Styret kan vedta at møtene skal holdes for lukkede dører, eller at bestemte saker skal behandles for lukkede dører. Behandling av sak etter andre punktum skjer for lukkede dører.»

Jussprofessor og dekan Karl Harald Søvig ved Universitetet i Bergen var med og skrev kommentarutgaven til den nye UH-loven. Han har sjekket forarbeidene til loven, og sier at loven ikke sier noe om hvordan «åpne dører» skal praktiseres. Dette er et spørsmål hvor lovteksten ikke gir klart svar. 

— Min innfallsvinkel vil være at hvis all informasjon som kommer til medlemmene også kommer til publikum ved strømming, så vil jeg si at det ikke er ulovlig. En annen sak er om jeg ville fulgt samme løsning hvis jeg var styreleder, men det er et annet spørsmål. 

Johan Aulstad er professor i rettsvitenskap ved Universitetet i Tromsø. Han sier seg enig med Søvig. Han mener UH-lovens paragraf 9.6 første ledd er viktig her. 

Der står det: «Styret skal behandle saker i møte, med mindre styrets leder finner at saken kan forelegges skriftlig eller behandles på annen betryggende måte.»

— Det gir styreleder store fullmakter. Det som er viktig her er at informasjonen som formidles videre via strømming, må være gjort på en lojal og betryggende måte. 

ytringsfrihet

— Det kan hende man får juling, men det må man som forsker tåle

— Rett til å være til stede

Jurist Vidar Strømme er fagdirektør ved Norges institusjon for menneskerettigheter og er ekspert på ytringsfrihet. 

Strømme opplyser også overfor Khrono at UH-loven ikke sier noe bestemt om hva som menes med «åpne dører». Det er heller ikke noe i forarbeidene om dette. Bestemmelsen var en videreføring av den tidligere lovens paragraf 21 om dette. 

— Men ved den forrige loven var det foreslått en ordning med lukkede dører, det ble omgjort til åpne dører av Stortinget, men uten slike presiseringer. 

— Utgangspunktet må likevel være at åpne dører innebærer at man har rett til å være fysisk til stede. Slik er det i kommuneforvaltningen og i domstolene, som virker å ha vært et forbilde her. 

Videre peker han på at det er en adgang til å bruke strømming hvis sterke nok grunner tilsier det, for eksempel at lokalet er lite, brannsikkerhet og liknende. 

— Men ikke bare av hensyn til selve diskusjonen på møtet. 

Strømme viser til et svar Kommunal- og moderniseringsdepartementet ga kommunesektorens organisasjon (KS) i mai 2020 under pandemien. Da ble det gjort en slik vurdering på kommunalt område. 

val 2023

Han kunne vorte statssekretær. I staden driftar jussprofessoren meiningsmålingssida Poll of polls på fritida

— Ikke god nok begrunnelse

Jurister Khrono var i kontakt med fredag, henviste oss til Jan Fridthjof Bernt. Jusprofessoren har vært med i utvalgene som utredet både universitetsloven og kommuneloven. Har har ikke sett liknende eksempler som dette tidligere og sier at det derfor hefter usikkerhet. 

Bernt sier at universitetsstyret kan bestemme å lukke styremøtet, men må ha gode grunner for det. Det kan være situasjoner hvor man ikke kan være fysisk til stede, for eksempel at møtet ikke er lett tilgjengelig eller at møtelokalet er for lite. 

— Men den typen argumenter som styreleder anfører, vil jeg være skeptisk til. Det ligger i prinsippet om å ha åpne møter at folk skal være fysisk til stede. Avvik skal være begrunnet i fysiske vanskeligheter. At man synes det er ubehagelig å være i samme rom som journalister og at det går utover diskusjoner, er ikke en god nok begrunnelse. 

Jubileum

Professor Bernt fyller 80: Ingen planer om å pensjonere seg på heltid