Karakterkrav: Regjeringen har rangert kvinnene

Da er det offisielt: Norske kvinnelige studenter er rangert. På bunnen ligger barnehagelærerne – de kan klare seg med en 2-er i matte og norsk. Sykepleierne ligger hakket over – de må ha 3. Over der igjen ligger lærerne, både kvinnene som vil jobbe i småskolen og andre – de må ha 4 i matte, men slipper inntil videre unna med 3 i norsk.

Når jeg formulerer meg slik, er det fordi fungerende statsråd Asheim på morgennyhetene i dag fremhevet sykepleieryrkets status som ett motiv for 3-erkravet for sykepleiere. Tilsvarende betoning av status har vært fremmet angående 4-er kravet i matte for lærere. Etter dette vil det neppe være helt vellykket å prøve å si noe pent om barnehagelærernes status.

I mars skrev jeg om dette, på Khrono, da bare med referanse til matte:

«En mer fornuftig husholdering med begavelsesressursen ville være å kreve at de som vil ta matte som del av lærerutdanning for trinn 5-10 må ha minst 4, mens andre lærere og sykepleiere må ha minst 3.» Da hadde de med 4 kunne blitt spredt på alle tre yrkene, bl a med følgende effekt: «Når lærerutdanning slik tok en mindre andel av de med 4, ville flere med 4 kunne bli sykepleiere … .» Og fremfor alt – barnehagelærerne ville sluppet unna stigmatiseringen.

Men slik gikk det altså ikke.

Når dette er sagt, bør det også sies at 3-erkravet ser ut til å kunne gjennomføres – det er bærekraftig, i motsetning til 4-kravet for lærere som vil utdanne seg for trinn 1-7. Der er det nå slik at for annet år på rad står ca en tredel av plassene tomme, fordi det ikke finnes nok søkere med 4. Det skyldes at antallet såkalte ‘kvalifiserte førstevalgsøkere’ er lavere enn antall studieplasser – drøye 1400 til 15-1600 plasser. (Situasjonen er bedre for trinn 5-10: drøye 1800 søkere til ca 1400 plasser.) Sykepleierne er i en annen verden: 12-13000 kvalifiserte førstevalgsøkere til drøye 4700 studieplasser. Når man så kutter ut de som har 2 i matte og norsk, er det meget mulig man kutter så mye som en tredel av de søkerne som var kvalifisert. Men når man har hadde nesten tre ganger så mange søkere som man har studieplasser, skulle det gå greit.

I dette perspektivet fremtrer beregningene til Kompetanseorganet Ceres (Nasjonalt senter for felles systemer og tjenester for forskning og studier; link på Khrono 3.11.), som har utredet konsekvensene av nye karakterkrav på oppdrag fra departementet, besynderlige. Problemene synes dels å skyldes at man i noen beregninger tar utgangspunkt i dem som møtte til utdanningen (ca 5000), og ikke regner med dem som ikke møtte fordi de ikke ble tatt opp, men som likevel var kvalifisert – som nevnt ytterligere 7-8000. Det virker også som man holder seg innen hver enkelt høgskole, uten å åpne for at overskudd av søkere ved mange høgskoler kan kompensere for underskudd andre steder (tabell 12).  Med dette – så langt jeg kan forstå vindskjeve – utgangspunktet, fremkommer det i beregningene mange ubenyttede studieplasser, særlig ved de to nord-norske universitetene, og i Hedmark.

Men i Hammerfest, som ifølge tall fra Samordna opptak ligger svakest an, hadde man i 2017 103 kvalifiserte førstevalgsøkere til 70 studieplasser. Om man så regner at en tredel av disse søkerne ikke tilfredsstiller 3-erkravet, skulle man likevel ha 68 søkere – i hvert fall på papiret. Men det er mulig søkermassen i Hammerfest, og ved et par de andre små læresteder (Harstad og Narvik, som ligger under Tromsø), er svakere enn andre steder, slik at mer enn en tredel ikke lenger vil være kvalifisert. Slik jeg leser tallene fra Samordna opptak, ligger de fem lærestedene i Nordland som ligger under Bodø bedre an – de har gjennomgående minst dobbelt så mange kvalifiserte førstevalgsøkere som de har studieplasser. Og ved suppleringsopptaket fikk ca 175 studenter tilbud ved disse studiene.

Hvis noen av lærestedene i Nord-Norge ikke kan fylle plassene med egne søkere, bør plassene kunne fylles av studenter sørfra, som ikke kommer inn i sin landsdel. Hvis man gir dem (og alle i Nord-Norge, hvor avstandene uansett er store) et særskilt hjemreisestipend, slik at de ikke får ekstra kostnader til jul og i sommerferien, vil de som er sterkt motivert, nok reise nordover. (Om de blir i Nord-Norge, er et annet spørsmål, men det spørsmålet kan også reises angående nord-norske studenter – noen av disse vil bruke utdanningen som et springbrett sydover.)

Den ‘hovedoppsummering’ som gjengis i Khrono fremtrer også som merkverdig: «Vi ser at over halvparten av lærestedene ikke ville kunne fylle opp studieplassene på sykepleieutdanningene hvis kravet i matematikk og norsk ble innført samtidig som lærestedene forventet at summen skolepoeng for søkere var på minimum 35 poeng.» Men har lærestedene slik forventning? Departementet overveiet å innføre en slik opptaksgrense, men har gått bort fra det. Slik rangeres sykepleierne under lærerne, som må ha 3,5 i snitt.