Debatt ● guri rørtveit
Jonas, vi må snakke om at to av dine ministre var på den hytteturen
Da Ola Borten Moe ble utnevnt til øverste sjef for mitt fagfelt, kjente jeg det som et slag i magen, skriver instituttleder ved Universitetet i Bergen, Guri Rørtveit.
Publisert
Oppdatert
Denne teksten er et debattinnlegg. Innholdet i teksten uttrykker forfatterens egen mening.
Forleden dag så jeg Liv Signe Navarsete i skiløypen. Hun var stødig, kom nedover bakken i god fart og sendte et stort smil til de hun møtte. Det minnet meg om den sterke uroen som jeg har hatt i halvannet år, men ikke sagt fra om. Nå er det snart 8. mars, og dette går ikke lenger. Jeg må ta den alvorspraten med Jonas Gahr Støre. Jeg tar den her.
Jonas, vi må snakke om at to av ministrene i din regjering har vært på hyttetur en gang. Den gangen da (minst) en av de ti deltakerne sendte en skikkelig luguber SMS til Navarsete. Navarsete sier selv at hun tror på at eieren av telefonen ikke var avsender.
Vi er mange som tenker at det må ha vært litt av en stemning i hytten den kvelden, selv om bare én person trykket på send-knappen.
Ingen av de ti har tatt på seg skylden. Det betyr at ingen av dem kan straffes for SMS-en. Smart trekk av gutta, det. Men samtidig betyr det at alle kan mistenkes for å ha sendt meldingen.
I min verden betyr det at ingen av dem bør få forfremmelser til sentrale maktposisjoner. Det er ikke en straff å ikke få være minister. Du er bare ikke kvalifisert når du deltar på hytteturer som ender i SMS-er av denne typen.
To av dine ministre var i den famøse hytten. Det gir 20 prosent risiko for at den som sendte meldingen til Navarsete sitter i regjeringen din i dag. Jeg vet du strever med Giske, og der har du min sympati. Men når du har tillatt å ta inn hele to hytteturministre i regjeringen, så henger ikke reaksjonsmønsteret helt sammen. Det virker som om du ikke skjønner hva den SMS-en gjør med kvinner – ikke bare med Navarsete.
Det skal jeg forklare deg nå. Jeg har aldri hilst på Navarsete, og hun vet ikke hvem jeg er. Jeg er ansatt på et stort universitet i vårt land, der jeg har en lederstilling. Jeg har sett ministre komme og gå, og jeg har hilst på flere av dem (herunder deg). Jeg kan være enig og uenig i politikken de fører. Det må jeg tåle – det er demokratiets vesen. Men da Borten Moe ble utnevnt til øverste sjef for mitt fagfelt, kjente jeg det som et slag i magen. Ikke på grunn av politikken, men fordi han er en av hytteturgutta. Jeg har snakket med nok kvinner (og menn, faktisk) til å vite at jeg ikke er alene.
Den SMS-en er så nedverdigende, så latterliggjørende, så sexistisk, så kvinnefiendtlig at vi orker egentlig ikke å snakke om hva den gjør med oss. Altså ikke bare med Navarsete, men med alle kvinner.
Det handler ikke bare om ordene i meldingen, men om effekten de er ment å ha. Og den effekten er knallsterk. Intensjonen var at Navarsete skulle være alene om å føle seg ydmyket av et ukjent «vi». Heldigvis var hun så tøff at hun ikke fant seg i det, og saken ble offentlig. Men hva skjedde så?
Før metoo lot vi som om mange slags ydmykelser ikke gikk inn på oss, vi var «tøffe» og «greie» og «tålte en støyt». Men etter metoo fikk vi tro på at den strategien var passé. Vi trodde at menn som tok seg til rette fra nå av ville bli satt på plass. I SMS-saken kan ingen straffes – men hvorfor skal de belønnes? Utnevning av to hyttedeltakere til ministre er det samme som å understreke at slikt som dette må kvinner finne seg i.
I det siste har det kommet opp flere graverende varsler fra kvinner i Forsvaret. Forsvarssjefen får kritikk fordi Forsvarets måte å håndtere overgrepssaker ikke sjelden har vært å forfremme overgriperne. Forsvarssjefen er kalt inn på teppet til hytteturminister Gram. Hva slags troverdighet har han i denne saken? Hva slags signal sender dette til varslerne?
Da du utnevnte Borten Moe og Gram til ministre i din regjering, grep vi til før-metoo-iske strategier igjen. Vi lo litt oppgitt. Men Jonas, jeg kjenner at det nytter ikke lenger. Dette er rett og slett for drøyt. Vi krever ikke så mye. Vi ber bare om at folk som deltar på kjipe hytteturer ikke blir belønnet med maktposisjoner.
