Debatt

Jenteyrkene – og yrkenes status

Et oppslag på Utdanningsnytt 11. mai, om at andelen søkere som i år vil bli lærere i grunnskolen er like lav som i kriseåret 2008, har fått professor emeritus Karl Øyvind Jordell til å se nærmere på tallene.

Forsknings- og høyere utdanningsminister Henrik Asheim (H) avbildet i forbindelse med en pressekonferanse om søkertall til høyere utdanning. Professor emeritus Karl Øyvind Jordell har tatt en nærmere kikk på søkertallene og kommer med sine betraktninger i dette innlegget.
Forsknings- og høyere utdanningsminister Henrik Asheim (H) avbildet i forbindelse med en pressekonferanse om søkertall til høyere utdanning. Professor emeritus Karl Øyvind Jordell har tatt en nærmere kikk på søkertallene og kommer med sine betraktninger i dette innlegget.
Publisert

Det som skjedde etter kriseåret 2008, var at søkningen økte sterkt, som følge av finanskrisen. Søkningen til høyere utdanning totalt økte i 2009 med 12,5 prosent, mens antall førstevalgsøkere til lærerutdanning økte med ca 35 prosent.

Dette viser hvor alvorlig årets situasjon kan være, når vi har en økning av totalen på snaue 9 prosent, som følge av en liknende ekstern krise, mens antallet førstevalgsøkere til de to grunnskolelærerutdanningene samlet har sunket med 9 prosent. Vi kan ikke vente en liknende utvikling neste år tilsvarende den vi hadde i 2009 – nå er vel søkertallene nær en yttergrense; de er så høye at der ikke kan være mange mulige søkere som ikke har søkt.

I 2008 kunne man også trøste seg med at søkningen til barnehagelærerutdanning fikk en midlertidig topp, med 3759 førstevalgsøkere. Tallet holdt seg i 2009, da det var 3621 søkere. Før og etter lå det på ca 3100; i 2007 riktignok litt høyere, ca 3300. Årsaken til økningen var åpenbar: Studenter som så at de ikke ville klare de nye opptakskravene i allmennlærerutdanningen, på 3,5 i snitt og 3 i norsk og matte, søkte barnehagelærerutdanning, vel vitende om at de med tilleggsutdanning kunne kvalifisere seg for småskolen.

Men i år har søkningen, både til lærer trinn 1-7 og til barnehagelærerutdanning sunket, med henholdsvis 5 og 7 prosent; tallene gjelder førstevalgsøkere.

Faktisk er det for første gang slik at søkningen til det jeg litt uvørent har kalt jenteyrker (lærer for trinn 1-7, barnehagelærer, sykepleier), ikke er preget av at når en av disse utdanningene mister søkere, får en annen utdanning flere.

Karl Øyvind Jordell, professor emeritus, UiO

Faktisk er det for første gang slik at søkningen til det jeg litt uvørent har kalt jenteyrker (lærer for trinn 1-7, barnehagelærer, sykepleier), ikke er preget av at når en av disse utdanningene mister søkere, får en annen utdanning flere. Dette gjelder også når man trekker inn sykepleierutdanningen, som riktignok har en nominell økning på 6 prosent i år, men som mister markedsandeler, eller egentlig søkerandeler, når den totale søkningen til høyere utdanning har økt med 9 prosent. Selv om disse tre utdanningene, som vel er de mest sentrale av velferdsstatens yrker, samlet har et søkertall som ligger 1,4 prosent over fjorårets, har deres søkerandel, stadig målt som førstevalgsøkere, sunket fra på 14,4 til 13,5 prosent. Denne differansen på 0,9 prosentpoeng utgjør en nedgang på 6 prosent.

Problemene med sykepleierutdanningen har ikke Sandsør fra NIFU, som ble intervjuet i Utdanning 11. mai, fått med seg: «Allikevel ser vi at flere enn før søker sykepleierutdanning, men det kan ha sammenheng med koronasituasjonen med mye oppmerksomhet om sykepleiere.» Men det er ikke flere enn før som søker sykepleie. Denne utdanningen hadde sine høyeste søkertall i 2016-18, men fikk så et fall på snaue 20 prosent i fjor. Fallet skyldes, som for lærerutdanningen for 12 år siden, et karakterkrav, her krav om 3 i matte, som ble innført fra 2019.

Men i sykepleie er kravet først og fremst faglig begrunnet – studentene strøk som fluer i medikamentlære, og kan ta livet av oss pasienter dersom de doserer feil.

Karl Øyvind Jordell, professor emeritus, UiO

For begge grupper har karakterkravene blant annet vært begrunnet med at de ville heve yrkesgruppenes status; statsråd Asheim, som fungerte da treerkravet ble kunngjort i sykepleie, fremmet dette argumentet. Men i sykepleie er kravet først og fremst faglig begrunnet – studentene strøk som fluer i medikamentlære, og kan ta livet av oss pasienter dersom de doserer feil. Og sykepleie har nok kvalifiserte søkere til at studieplassene stort sett fylles – bare på fem av 39 studiesteder, alle nord for Namsos, hadde i fjor mer enn 10 prosent ledige plasser.

For det store flertall lærere, som bare skal undervise i elementær regning på de laveste trinnene, eller overhodet ikke undervise i matematikk på høyere trinn, er kravet om 4 i matte, som ble innført i 2016, ren symbolpolitikk, som har hatt som konsekvens at man ikke får fylt plassene, slik at det blir flere ufaglærte enn det trenger å være. Det er en underlig måte å heve en yrkesgruppes status på. (Som kjent kan vi ikke ha ufaglærte sykepleiere.)

At søkerandelen for disse tre yrkene har sunket med 6 prosent, i et år da søkertallet har økt med nesten 9 prosent, er en klar dokumentasjon på at retorikken om status ikke har nådd fram. Den søkergruppe det her er tale om, har ikke toppkarakterer, men de er ikke dumme. De vet at en yrkesgruppes status ikke avgjøres av om man har middels matte-karakter, men blant annet av hvor mye samfunnet er villig til gi i lønn.