JENTER og TEKNOLOGI
Jenteprosjektet Ada feiret rekordopptak ved NTNU
Aldri før har det vært flere kvinnelige søkere til sivilingeniørstudiene ved NTNU. Over 40 prosent har fått tilbud om studieplass i høst.
Publisert
Sist oppdatert
OBS! Denne artikkelen er mer enn tre år gammel, og kan inneholde utdatert informasjon.
Søndag tjuvstartet jentene ved NTNU på fadderuka med egen velkomstdag. Her møtte de andre jenter som skal gå på samme studieprogram og jenter fra de studiene som ligger nærmest sitt eget. Målet er å legge et godt grunnlag for felleskap og trivsel på studiet.
– Jeg tror flere har fått øynene oppe for teknologi og at det ikke bare er gutter som sitter hjemme og gamer. Jenter bruker teknologi også, om ikke mer enn menn. Derfor må vi også være med å utvikle den, sier prosjektkoordinator Julie Tvergrov.
40 prosent som i år får tilbud om studieplass ved NTNUs sivilingeniørlinjer er jenter. For rundt 10 år siden var jenteandelen 16 prosent.
Jenteprosjektet Ada jobber aktivt for å få flere kvinner interessert i teknologifag, og har arrangementer og tiltak for å sørge for at jentene trives underveis på studiet.
— Noe av det første vi sier når vi møter studentene er: Dere har valgt riktig studie. Ofte er det første gangen de hører noe sånt, sier Tvergrov.
— Jenter trenger å bli «pusha» litt
Alle som jobber i Ada har også vært, eller er selv, teknologistudenter. Prosjektkoordinator Anastasia Lindbäck studerer kybernetikk. Hun mener den absolutt viktigste delen av jobben, er å motivere.
— Ofte ser jenter noe de er kvalifisert til, men søker ikke om det er én ting de ikke mestrer. Den mentaliteten jobber vi veldig med å endre på. Jeg tror nok jenter trenger å bli «pusha» litt, sier Lindbäck.
I tillegg til å arrangere velkomstdag, har Ada også en sosial kalender utover semesteret. Både for at studentene skal ha et nettverk med sine medstudenter, men også med næringslivet. Gjennom semesteret arrangeres det flere bedriftspresentasjoner slik at de ferske sivilingeniørstudentene kan se hva som venter dem etter endt studietid.
— Det å høre at en er så ettertraktet er nok stor motivasjon for mange. Det er jo tøffe studier, alle disse fagene med langt studieløp. Da er det fint med en stor gulrot til slutt, sier Tvergrov.
Selv om jentene bak Ada alle er motiverte i jobben, sier de selv at de «jobber for å gjøre seg selv arbeidsledig».
— Vi håper jo at vi en dag ikke trenger lage en egen jentegruppe for å motivere jenter til å søke. At det skal være selvsagt at også kvinner hører hjemme i det som tidligere var veldig mannsdominertre fag, sier Lindbäck.
Søkte NTNU etter workshop
To av de rundt 200 jentene som var innom velkomstdagen søndag var Anita Bueno Lindmoen (20) og Linn Emilie Kalleberg (19). De starter mandag på henholdsvis elektronisk systemdesign og innovasjon og datateknologi.
— Studentmiljøet i Trondheim har jeg hørt er kjempebra. Men jeg gruer meg litt til fagene, sier Lindmoen.
Etter å ha fått en kjapp introduksjon til både NTNU og Trondheim gjennom et rebusløp, avsluttes velkomstdagen på kafe. Der venter Kalleberg på jenter fra klassen sin.
— Jeg hadde aldri hørt om jenter som kunne bli ingeniører. Jenteprosjektet Ada ga meg mot til å søke, og det er takket være de at jeg er her i dag, forteller Kalleberg.
Etter at hun deltok i en workshop om jenter i teknologifag på videregående, var det flere brikker som falt for plass for henne.
— Nå håper jeg at jeg etter hvert kan lage mer teknologi til jenter. Jeg så en TikTok-video av en robot som lakkerer negler og tenkte: «Ingen gutter gjør sånt!» Å få utvikle mer teknologi for jenter, er drømmen, sier Kalleberg.
For Lindmoen var det aldri noen tvil om hva hun ønsket å gjøre.
— Jeg har ganske lenge hatt ambisjoner om å bli noe stort i næringslivet, og har alltid vært oppfinnsom. Jeg hadde for eksempel en drøm om å lage en godterimaskin som liten, sier Lindmoen og ler
— Etter fem år her er vel det mulig?
— Kanskje, avslutter Lindmoen.
