Debatt ● Bjarne Kristian Aaslie Hansen

Jakten etter de (aller) mest egnede kandidatene

— Det er dyrt når leger og psykologer ender opp med færre år som ferdigutdannet, fordi de bruker årevis i jakt etter desimaler, skriver professor Bjarne Hansen ved senter for krisepsykologi ved UiB.

Traumeøvelsen. Fredrikstad mars 2022. Inne på Høgskolen i Østfold sitt Sim-senter tar de imot pasienter med akuttmottak, operasjonsstue og mer. Sykepleiere, sykepleie, paramedisin, lege, medisin
Publisert

Denne teksten er et debatt­inn­legg. Inn­holdet i teksten uttrykker forfatterens egen mening.

Bjarne Kristian Aaslie Hansen
Bjarne Kristian Aaslie Hansen
Professor, Senter for krisepsykologi UiB

Mange drømmer om å bli tatt opp på lege- eller psykologistudiet. Det er spennende fagfelt, høyt ansett og det gir gode utsikter for sikker jobb med god lønn. For hver kandidat som kommer inn, så er det langt flere som står skuffet igjen på utsiden. Dette er brutalt, men nødvendig. Antallet studieplasser må justeres ut i fra samfunnets behov, ikke ut i fra hvor mange som ønsker plass.

Det er krevende å sikre opptaksordning som er rettferdig og som ivaretar samfunnets behov. Dagens praksis har betydelige utfordringer og mange bruker flere år i håp om å forbedre et karaktersnitt med noen fattige desimaler. Det er kort fortalt ingenting som tilsier at dette gir flinkere leger eller psykologer. Det er heller ikke slik at muligheten til å bruke flere år på denne måten er rettferdig fordelt. Det danner derimot grunnlag for en industri der private skoler tjener store penger på kandidater som bruker år etter år på å ta opp fag de allerede har bestått med god karakter.

Det er gode grunner til å se om vi kan sikre rettferdig fordeling av studieplasser, uten at det koster så mye for enkeltpersoner eller samfunnet. Det er dyrt når leger og psykologer ender opp med færre år som ferdigutdannet, fordi de bruker årevis i jakt etter desimaler. Enda verre blir det når vi tar med årene som går med uten at kandidatene oppnår studieplass.

Det er samtidig viktig å sikre at de som får studieplass er godt egnet for de aktuelle oppgavene. Med jevne mellomrom kommer det her antydninger om at dagens ordning ikke er god nok. Grunnlaget for denne kritikken er svak og i jakten etter bedre kandidater risikerer vi å sende uheldige signaler. Det finnes ikke sikre holdepunkter som tilsier at dagens kandidater er for unge, mangler evner, erfaringer eller personlighetstrekk som kreves for å bli gode leger eller psykologer.

Etter å ha jobbet med psykologi- og legestudenter i mer enn 20 år fremstår problemstillingen som konstruert. Det er langt flere kandidater som plages med tvil om de har det som kreves, enn andelen som trenger hjelp til å innse at de har gjort et uheldig studievalg. Det mangler likevel ikke på forslag til hvordan en kan sikre opptak av «mer egnede» kandidater. Dette inkluderer eksempelvis krav om år med annet arbeid, personlighetstesting, motivasjonsbrev, intervju, praktiske prøver eller brev der andre gir sine varme anbefalinger.

LES VIDERE ETTER ANNONSEN

FÅ NYHETER PÅ MOBILEN
Last ned Khrono-appen!

Download on the App Store Tilgjengelig på Google Play

Som en av de som fort kunne kommet i posisjon til å skrive anbefalinger, utføre intervjuer eller få ansvar for å ta slike beslutninger, kjenner jeg på en blanding av uro og frustrasjon. Dersom det var holdepunkter for at dette ville sikre opptak av mer egnede kandidater, så hadde det selvsagt vært greit, men dette glimrer med sitt fravær.

Det finnes ikke en enkelt ordning som har blitt benyttet ved opptak av de som i dag praktiserer som leger eller psykologer i Norge. Dette har variert over tid og mellom læresteder. Det er også slik at mange har sin utdanning fra læresteder i utlandet, der kriteriene mellom land og læresteder varierer. Til tross for dette finnes det altså ingen holdepunkter som tilsier at disse forskjellene sikrer opptak av mer eller mindre egnede kandidater.

Med dette som bakteppe kan det være verdt å se nærmere på hvilke signaler vi risikerer å sende. Hvordan er det å bli intervjuet av en ekspert og få tommel ned med beskjed om at det er noe med personligheten din som tilsier at du ikke kan bli en flink lege eller psykolog? Hvilke eksperter innehar denne typen egenskap eller kompetanse? Trenger et «motivasjonsbrev» å si noe som helst om reell motivasjon? Vurderes slike brev likt? Vil ikke brev med noens anbefaling favorisere de som har best nettverk? Hvilke vurderinger ligger til grunn og hvordan kan en etterprøve det som står i et slikt brev?

Dersom vi ønsker å erstatte dagens ordning bør vi i det minste dokumentere at utfordringene det henvises til er reelle og at løsningene som foreslås sikrer opptak av «bedre egnede» kandidater. Vi risikerer at det stilles diagnose uten at det finnes noen sykdom og vi risikerer å innføre kostbar og inngripende behandling uten at det har noen som helst positiv effekt.

I de pågående diskusjonene er det påfallende hvordan den store bredden i psykologi og medisin ikke berøres. Er det slik at aktuelle kandidater skal være «de mest egnede» innenfor hele feltet eller kan det eksempelvis tenkes at enkelte personer kan bli utmerkede forskere eller kirurger, men ikke passe like godt som psykiater eller samfunnsmedisiner? Hvordan en skal ta høyde for dette kommer i liten grad frem når det ropes om behov for endring i opptaksordning.

Det er grunn til å vise varsomhet. Usikkerhet rundt egnethet, styrker og svakheter er en naturlig del av et utdanningsløp og en senere yrkesutøvelse. I vår iver etter å finne de «aller mest egnede» kandidatene risikerer vi å overvurdere systemet og «eksperters» evne til å finne frem til «de beste», samtidig som vi uten grunnlag svekker tilliten til og selvtillit hos kandidater som er mer enn godt nok egnet for oppgavene som venter.

opptak meninger debatt opptakskrav
Siste fra forsiden:

Kortnytt

  • Kunstnernes Hus avslutter samarbeid med KHiO

    Elise Lystad

    Kunstnernes Hus har besluttet å avslutte sin leieavtale med Fondet for kunst- og designstudenter (FKDS), skriver Kunstavisen.

    Fondet har som formål å støtte studenter ved ulike avdelinger ved Kunsthøgskolen i Oslo (KHiO). Ordningen med Kunstnernes Hus har siden 2014 gitt nyutdannede kunstnere atelierplasser på huset. Årlig har fire atelier blitt tildelt åtte nyutdannede kunstnere fra Kunsthøgskolen i Oslo (KHiO).

    — Det betyr at FKDS/KHiO må søke etter andre løsninger for å ivareta denne viktige stipendordningen for nyutdannete kunstnere, sier rektor ved KHiO Marianne Skjulhaug til Kunstavisen. Skjulhaug er også styreleder for fondet.

    Kunstnernes Hus har i flere år hatt økonomiske problemer, noe som har påvirket beslutningen om å ikke leie til KHiO lenger. Nå inngår huset istedenfor en avtale med Office for Contemporary Art Norway (OCA).

  • Ny leder i LO Stat

    Elise Lystad

    Elisabeth Steen er ny leder i LO Stat.

    — Det er en stor ære og et stort ansvar forbundet med denne rollen. Det å ivareta lønns- og arbeidsvilkårene til medlemmene våre er det viktigste vi gjør, sier Steen til Khrono.

    Steen ble valgt inn på representantskapsmøtet tirsdag 19. november, ved akklamasjon og uten motkandidater. Hun tar over etter Egil André Aas, som har vært leder i LO Stat i åtte år. Det skriver Altinget.

    — Jeg overtar akkurat når rikslønsmenda kommer med sin kjennelse, så arbeidet med hovedoppgjør i 2026 starter jo nå. Lønnspolitikken til LO Stat ligger fast og det er viktig for oss å ivareta alle medlemmene sine rettigheter, sier Steen.

    LO Stat går gjennom en stor omstilling det neste året, noe som former sakene Steen som leder skal jobbe med. LO Stat skal deles opp, og Spekter går inn i LO.

    — Vi skal overføre forhandlingsansvar fra Spekter til LO Stat, og forberede hvordan LO Stat skal se ut fra 1. januar 2026. I tillegg skal vi gjennomføre mellomoppgjør i både staten og Spekter i 2025 samtidig, sier Steen.

    Hun får med seg Henriette Jevnaker fra Fagforbundet som 1. nestleder, og Tor Egil Vangstad fra Norges offisers- og spesialistforbund som 2. nestleder.

    Steen er tidligere hovedkasserer i Norsk Tjenestemannslag. I tillegg har hun ledet NTL Nav, som med sine rundt 9000 medlemmer er NTL sin største landsforening.

    Elisabeth Steen er ny leder i LO Stat.

  • Jussstudenter i Oslo får flest toppkarakterer

    Elise Lystad

    I snitt får 17 prosent av UiO-studentene karakteren A, mens andelen er lavere i både Bergen og Tromsø, skriver Advokatbladet.

    Ved Universitetet i Bergen (UiB) er det rundt 13 prosent som får A i gjennomsnitt, mens det ved UiT Norges arktiske universitet er 12 prosent.

    Det er i snitt litt over 2 prosent ved Universitetet i Oslo (UiO) som stryker, tilsvarende tall for UiT er 2 prosent og ved UiB litt over 2 prosent. Den vanligste karakteren er C ved alle tre juss-utdanninger. I 2024 er det så langt en tredjedel av jusstudentene som får denne karakteren.

  • Vant pris for beste forskningsartikkel

    Elise Lystad

    UiT-forskeren Kristoffer Wickstrøm har vunnet pris for en forskningsartikkel om kunstig intelligens.

    — En slik anerkjennelse er veldig gøy og et tydelig tegn på at arbeidet vi gjør har høy kvalitet. At artikkelen vår er en del av dette gode selskapet er kjempeflott, spesielt når det er så stor konkurranse fra mange andre sterke bidrag, sier Wickstrøm i en pressemelding.

    Forskningsartikkelen hans publisert i Pattern Recognition Letters i 2022, og det er tidsskriftet som gir Wickstrøm prisen. På to år har artikkelen blitt sitert hundre ganger av forskere i hele verden.

    Wickstrøm er førsteamanuensis i UiT sin maskinlæringsgruppe. Han har utviklet en ny metode for å lære kunstig intelligens å analysere data uten menneskelig hjelp.

    Kristoffer Wickstrøm er forsker ved UiT Norges arktiske universitet.

  • Cupido-samling åpnet ved Universitetet i Agder

    Hege Larsen

    Universitetet i Agder (UiA) har åpnet en av Europas største samlinger av erotisk litteratur på campus i Grimstad. Den kalles Cupido-samlingen og har tilhørt den avdøde redaktøren i Cupido, Terje Gammelsrud.

    UiA fikk samlingen i 2020 og siden tildelingen har UiAs bibliotek jobbet med å katalogisere og gjennomgå innholdet i samlingen, som har fått sitt eget rom i biblioteket, ifølge uia.no.

    Samlingen består blant annet av tegneserier, erotiske noveller og faglitteratur.

    – Dette er en unik samling, både for oss som fagmiljø og for allmennheten. Samlingen består av erotisk litteratur på norsk, dansk, engelsk og fransk, helt fra 1800-tallet av og frem til i dag, sier professor Tor-Ivar Karlsen ved UiA.

    Professor Tor-Ivar Karlsen har vært sentral i å få Cupido-samlingen til UiA.

  • Jazz-student spilte konsert med verdensstjerne

    Elise Lystad

    Den 22 år gamle studenten Tarald Kongshaug var bassist for bandet For You på konsert i november.

    Frontfigur Ed Westwick er verdenskjent for rollen som Chuck Bass i Gossip Girl. Kongshaug sa ja til å spille bass dagen før konserten, og fikk under et døgn på å lære hele repertoaret til bandet. Til vanlig studerer Kongshaug utøvende jazz på jazzlinjen til NTNU i Trondheim.

    — Alle i bandet var utrolig hyggelige, og det var veldig gøy å henge sammen etter konserten. Jeg tar med meg masse erfaring om det å lære meg musikk på en effektiv måte, noe som er utrolig viktig når man lever som utøvende musiker, sier Kongshaug til Adresseavisen.

    Til vanlig er det nordmannen Hans Kristian Nordin som er bassist for bandet, som har spilt inn og produsert mye av musikken sin i Oslo. Derfor har bandet en spesiell tilknytning til Norge.

  • Britisk universitet med gavepakke til nye studenter

    Joar Hystad

    Britiske studenter som velger å ta fatt på et utdanningsløp ved University of Birmingham fra og med høsten 2025, vil få et ekstra stipend på totalt 5000 britiske pund fra universitetet, noe som tilsvarer 70.000 norske kroner etter dagens kurs.

    Times Higher Education (THE) skriver at universitetet innfører ordningen som et resultat av økningen i skolepenger for britiske studenter.

    Fra og med høsten 2025 blir skolepengene ved britiske universiteter oppjustert fra 129.000 til 133.000 norske kroner.

    De 70.000 kronene som nye studenter i Birmingham vil motta skal utbetales over åtte månedlige avdrag i løpet av de to første studieårene, med ytterligere to større utbetalinger det siste året, skriver THE.

    University og Birmingham vil lokke til seg studenter med å utbetale en relativt stor pengesum til nye studenter fra og med høsten 2025.

  • Nytt utdanningstilbud i Lister

    Joar Hystad

    Fra og med høsten 2025 vil det være mulig å ta bachelor i byggingeniør-faget ved Universitetet i Agder (UiA), mens du bor og studerer i Listerregionen, skriver NRK.

    Tilbudet er et resultat av et nytt samarbeid mellom Studiesenteret Lister Kompetanse og Universitetet i Agder i Grimstad.

    Studiet bygges opp som et deltidsstudium som skal gå over fem år.

Nyeste artikler

Mest lest

Powered by Labrador CMS