Mener mange kommer for raskt ut i arbeidslivet

Norske studenter er blant de eldste i Europa, blant annet fordi alderspoeng inngår i opptakssystemet for høyere utdanning. Fra og med det året man fyller 20 år får man to alderspoeng for hvert år, hvis man har fullført og bestått videregående opplæring. Man kan få opp til åtte alderspoeng.

Et regjeringsoppnevnt utvalg utreder nye modeller for opptak, og en av oppgavene til utvalget er å komme opp med en modell som gjør at unge mennesker kan komme raskere i gang med utdanningen sin.

Men ikke alle er enige i at det er en god ide.

Debatt ● Åshild Berg-Brekkhus

Høyresidens opptakslogikk for høyere utdanning må endres

I et innlegg i Utdanningsnytt spør Bergens-lærer Roar Ulvestad om det ikke er slik at mange unge kommer for kvikt ut i arbeidslivet.

«Særlig i de yrkene som skal forvalte våre mest krevende samfunnsfunksjoner, som lov og rett, og psykisk og mental helse. De tre utdannelsene som tradisjonelt har vært mest krevende å komme inn på bed siden av siviløkonomi, er jo juss, psykologi og legestudier. Det er nok en ukontroversiell uttalelse at alle disse yrkene stiller høye krav til medmenneskelighet og en annen type livserfaring enn den man bare får ved å sitte ved skolebenken», skriver han.

Vil at de skal ha livserfaring

Ulvestad stiller spørsmålet om det bør stilles krav til de som vil inn i et framtidig yrke der de vil jobbe med juss eller helse om å få seg noe relevant erfaring, og viser til at det er mulig å være ferdig psykolog tidlig i 2o-årene.

— Jeg mener at disse yrkene fordrer et helhetsblikk på livsløpet. Det handler om sykdomslære og patologi, og det handler om å vise forståelse og samhandle med mennesker i alle aldre. Da bør det stilles høyere krav til egen livserfaring, sier Ulvestad til Khrono.

Ulvestad vil heller ha «en ferdigutdannet lege på 30 enn 25, der vedkommende har brukt noen år til å stikke fingeren i jorda og ikke bare ha lest og skrevet side opp og ned om jordsmonnets karakter gjennom tidene».

— Jeg kan gjerne bli behandlet av «flinkiser», men jeg vil at de skal ha erfaring med å være sammen med folk som ikke er akkurat som dem. Jeg tror det vil ha noe å si for behandlingen. Det er ingen garanti at du behandler en fra et annet sosialt strata like godt som en av «dine egne».

— Hvilke jobber mener du disse unge menneskene bør ha før de begynner å studere da?

debatt om opptak

Vil gi flere studieplasser til søkere rett fra videregående

— Ideelt sett erfaring fra den sektoren de skal inn i, eller for eksempel førstegangstjenesten. Det viktigste er å omgås forskjellighet, lære å samhandle under litt motstand, og utvikle respekt for alle de som ikke er lik deg selv.

Irrelevant hvor gammel man er når man begynner

Oline Marie Sæther, medisinstudent og leder for Studentparlamentet ved Universitetet i Oslo er ikke enig.

— Argumentet om at en nyutdannet lege som er 30, er bedre enn en nyutdannet lege som er 25, holder ikke vann. Det er fullt mulig å samle livserfaring etter utdanningen, og mange tar pauser i løpet av studiet og gjør andre ting. Hvor gammel en er når en begynner på et slik profesjonsstudium er irrelevant. Livserfaring kan man få på mange forskjellige måter, og modenhet har ikke nødvendigvis bare med alder å gjøre, sier hun.

I prosessen med å vurdere opptakssystemet mener hun det er viktig at man tenker over om fordelene med alderspoeng veier opp for kostnadene med dem — både for enkeltindividet og samfunnet.

— Det viktigste er at opptakssystemet er rettferdig og etterprøvbart. Det har en verdi at det legger til rette for at studenter med ulik bakgrunn — for eksempel når det gjelder alder — får mulighet til å studere. Alderspoeng er en måte å fremme aldersmangfold på, og det kan være bra, sier Sæther til Khrono.

Men hun sier også at de hører fra mange studenter som må bruke flere år på å vente og samle opp nok poeng til å komme inn på det studiet de ønsker.

— Dette kan være en unødvendig bruk av samfunnets ressurser, sier hun.

Dumt med «venteår»

I en høringsrunde i vår sa mange universiteter og høgskoler at de var skeptiske til alderspoengene. Både NTNU og Universitetet i Bergen pekte på det lite samfunnseffektive i at studentene kan «vente» seg inn på studier.

De eneste som skiller seg klart ut og ønsker å beholde alderspoengene er Norsk studentorganisasjon, som blant annet peker på at poengene kan gjøre det mulig å studere på senere tidspunkter i livet og at dette bidrar til målet om livslang læring.

Universitetet i Bergen har sett uønskede effekter av alderspoengene på populære studier, der søkerne etter kommer inn når de er 19 år eller må vente til de har fått maksimal poenguttelling det året de fyller 23. Dermed får de flere «venteår» før de kommer inn.

Universitetet peker i sitt innspill på at grunnleggende kunnskaper i viktige fag som fysikk, kjemi og matematikk blir svekket jo lengre tid det går fra fullført videregående skole til studiestart. Dette kan bidra til at medisinstudenter er mindre rustet og motivert for å gjennomføre dette lange studiet, mener de.

Kan bidra til stigmatisering

Kristoffer Vogt. professor i sosiologi ved Universitetet i Bergen, sier at det faktum at vi har eldre studenter i Norge enn andre steder, reflekterer at vi har veldig god tilgang på høyere utdanning — inkludert voksenutdanning.

— Det er kjempepositivt at folk har mulighet til å ta utdanning selv om de er litt eldre. Dette er et utrolig mulighetsgivende trekk ved et samfunn, sier han.

Vogt mener at presset for å effektivisere og normere utdanningsløpet og livsløpet kan ha noen uintenderte konsekvenser.

— Bakgrunnen er jo en samfunnsøkonomisk tankegang om at folk bør bli mest mulig produktive raskest mulig, men dette kan for eksempel bidra til stigmatisering av de som følger en litt mer svingete vei. Vi ser at individer som har vist seg å være svært innovative i sine yrker, veldig ofte har gått en litt annen vei. Kanskje har de jobbet mye underveis eller droppet ut av studiene.