Europeiske universiteter
Jager fire nye år som «europeisk universitet»
— Det vi utvikler er et tillegg til de avtaler og de styringssystemer vi har i Norge, sier prorektor Astrid Birgitte Eggen ved Universitet i Stavanger i diskusjonen om felles europeisk grad og juridisk status for allianser.
— Jeg er veldig usikker på hva de mener med utredning. Skal den i så fall foregå forut for å iverksette forsøk i utdanningsfronten? Det ville medført at vi forhåndsdefinerte hvor utdanningsfronten er.
Dét skriver Astrid Birgitte Eggen, prorektor for utdanning ved Universitetet i Stavanger (UiS), i en e-post til Khrono.
Uttalelsen kommer etter at flere har etterlyst utredning om konsekvensene av å innføre en felles europeisk grad og juridisk status for såkalte europeiske universiteter, allianser av universiteter i ulike europeiske land.
Borten Moe har bedt om innspill
Forslagene er sentrale i en «europeisk strategi for universiteter», som ble lagt fram av EU-kommisjonen i januar. Der foreslås det også å utvide antallet universitetsallianser til 60 innen 2024. I dag er det 41 slike.
Forrige uke lå forslagene på bordet under et møte mellom utdanningsministrene i EU, som ba kommisjonen etablere piloter og undersøke muligheten for felles grad og juridisk status for alliansene.
Forsknings- og høyere utdanningsminister Ola Borten Moe har på sin side bedt norske institusjoner og organisasjoner om å komme med innspill til Norges posisjon, som er varslet over påske. Det er i disse innspillene flere peker på behov for utredning.
Blant dem er Forskerforbundet, som mener forslaget ikke virker tilstrekkelig utredet og at det er «mye som må utredes godt før man hopper i det», slik Forskerforbundets leder Guro Elisabeth Lind nylig uttrykte det i et intervju med Khrono.
Flere millioner i potten
UiS er en av sju norske institusjoner som er del av en slik universitetsalliansene. Alliansen European Consortium of Innovative Universities (ECIU), som UiS er med i, var blant de første som ble godkjent som europeisk universitet i 2019.
UiS varsler nå at de som første norske institusjon, nå søker om en andre periode som europeisk universitet, sammen med de 12 andre medlemmene av alliansen.
Mens første runde var et treårig pilotprosjekt er det nå utlyst en fireårig prosjektperiode. UiS viser til at det også ligger mer penger i potten, vinner de fram kan ECIU alene få inntil 14,4 millioner euro, fra en pott på til sammen 272 millioner euro. Søknadene skal behandles av EU-kommisjonen i sommer.
Prorektor Eggen ved UiS er som sagt usikker på hva de som ber om utredning mener. Hun sier at ECIU gjennom pilotperioden har «testet våre formater, utredet, analysert og konkludert».
— Det er skrevet en omfattende rapport som ble godt mottatt i EU-kommisjonen, som tydeligvis er brukt i den siste Erasmus+-utlysningen, og ECIU bygger nå videre på konklusjonene. Her foregår altså forskningsbaserte utredninger på europeisk nivå. Dette kan deles. Her er det altså ikke snakk om å kjøre på, men gjøre et grundig arbeide, skriver hun.
Mener en må «fjerne barrierer»
Eggen mener reguleringen av høyere utdanning må utfordres for å drive utstrakt europeisk samarbeid, og at en må «fjerne barrierer».
På spørsmål om hvilke reguleringer hun mener skal utfordres og hvilke barrierer som skal fjernes, viser hun først til Bolognaprosessen, et samarbeid mellom 49 europeiske land. Gjennom denne «har vi internasjonalt og i Norge koblet oss på mange viktige samordningsprosesser når det gjelder kvalitetssikring, mobilitet, gradsstruktur og studiepoeng, rammeverk for læringsutbytteformuleringer», skriver hun.
— Det er forpliktende samarbeid på myndighetsnivå og har medført økt konvergens som kontinuerlig foregår. I møtene mellom de 49 deltagende land løftes frem ulike problemstillinger som livslang læring og arbeidslivspåkobling. Dette er gjennomgående tema, legger hun til.
Hun viser også til en rapport fra European University Association (EUA) i det såkalte Lotus-prosjektet (Leadership and Organisastion for Teaching and Learning at European Universities), der de har sett på utviklinger rundt lands styringssystemer for læring og undervisning.
— Her fremgår det at vi har mange flotte systemer på plass i Norge, også til sammenligning med andre europeiske land. Direktoraters virkemidler og våre lover, forskrifter og regelverk er godt utviklet. Universiteter og land vi samarbeider med er i andre situasjoner. Et alliansesamarbeid handler om å lære av hverandre og i neste omgang påvirke både nasjonalstatenes virkemidler og EUs virkemidler, mener hun.
— Gradssamarbeid foregår allerede
Prorektoren i Stavanger har fulgt debatten om de europeiske universitetene og tilbakemeldingene fra de andre institusjonene. Hun sier hun «selvfølgelig» deler noen av de kritiske merknadene som har kommet inn, «som bekymringer».
— Men spørsmålet er jo om vi skal la oss begrense av disse eller bli med på en internasjonal utvikling som både bevisstgjør og utfordrer våre systemer, skriver hun og viser til at institusjonene i alliansen ECIU gjenspeiler utdanningssystemene i 13 ulike land.
— Grad av autonomi er forskjellig. I Norge har vi stor grad av autonomi gjennom vår institusjonelle akkrediterings ordninger, og kan derfor innenfor vide regelverk utvikle grader og formater som mange andre land ikke kan.
Autonomidiskusjonen må nyanseres, mener hun.
— Vi har i vårt høringsinnspill vært tydelig på at det vi utvikler er et tillegg til de avtaler og de styringssystemer vi har i Norge. Så dermed er ikke de legale ordninger i Norge i spill. Gradssamarbeid foregår allerede, men det som dette åpner opp for er en europeisk grad. Det å være med i slike samarbeidet er å utforske mulighetsrom, skriver hun.
— Skal ikke erstatte de nasjonale ordninger
Forskerforbundet mener forslaget fra EU-kommisjonen «utfordrer utdanning som nasjonalt anliggende». Det er en bekymring Eggen sier hun ikke forstår.
— Utdanning er et nasjonalt anliggende som vi bør utvikle under innflytelse av internasjonale trender. På samme måte som forskning utvikles i internasjonale samarbeid. Det å utvikle mindre deler av vår portefølje sammen med andre land/universitet kan og skal ikke erstatte de nasjonale ordninger og egne grader. Men komme som et kvalitativt godt tillegg, skriver hun.