Ja, vi har en plan!

Denne teksten er et debatt­inn­legg. Inn­holdet i teksten uttrykker forfatterens egen mening.

Under overskriften «Har vi en plan?» i Khrono 10. juni etterspør rektorene Husebekk, Borg, Olsen og Stølen større grad av åpenhet og diskusjon om Forskningsrådets porteføljeplaner. Det korte svaret er at vi både har en god praksis og en god plan.

Forskningsrådets styre vedtok 11. juni 2020 porteføljeplaner som legger grunnlaget for investeringer i forskning og innovasjon de neste årene. Vi vil berømme de mer enn 160 medlemmene av våre porteføljestyrer for et solid arbeid med planer i en krevende periode. Styremedlemmene, hvorav mer enn 70 kommer fra universiteter og høyskoler over hele landet, har solid kunnskap om forskningsbehovene og hvilke prioriteringer som må gjøres.

Vårt styresystem gir stor grad av innflytelse fra de som til daglig utfører forskning og kjenner på de fremtidige behovene for forskning og innovasjon. Den første versjonen av porteføljeplanene som nå ble vedtatt er forøvrig en konsolidering av nærmere 50 programplaner som var utarbeidet av tidligere programstyrer gjennom brede og involverende prosesser.

Det betyr ikke at det ikke er behov for en bredere involvering. Forskningsrådets styre har nylig utarbeidet en ny strategi for Forskningsrådet. Den nye strategien ble ferdigstilt etter en åpen innspillsrunde hvor det kom inn rundt 100 høringsuttalelser, som til sammen hadde stor innflytelse på utformingen av den endelige strategien.

Videre har styret i Forskningsrådet nettopp vedtatt å sette i gang en bred og involverende prosess for å få fram behov og prioriteringer til revideringen av regjeringens langtidsplan for forskning og høyere utdanning. Dette er viktig for å sikre at Forskningsrådet får et rikt tilfang av innspill og synspunkter på hva som bør være Norges viktigste kunnskapsprioriteringer framover.

Når det gjelder porteføljeplanene som de fire rektorene etterlyser en plan for, så legger vi selvsagt opp til bred involvering også her, og den prosessen begynner nå. Vi hadde behov for relativt raskt å gi våre porteføljestyrer gode planverktøy og valgte derfor altså å konsolidere de eksisterende programplaner inn i et nytt format. Når planene nå skal videreutvikles over de neste to årene, legges det opp til stor grad av dialog og involvering. Det har da også hele tiden vært planen, noe som også fremgikk av det sakspapiret rektorene henviser til, og det har vært kommunisert tidligere til universitetene. Som eksemplene over viser, er bred involvering både vår vanlige praksis og planen vår denne gang.

Til slutt må vi få bemerke at vi er litt overrasket over at rektorene ikke benytter seg av de mulighetene for dialog som de selv etterlyser. En kort henvendelse til Forskningsrådet ville oppklart hvorfor det ikke ble gjennomført en innspillsrunde i denne omgangen, men at den vil komme. I stedet velger de å tilkjennegi sin bekymring gjennom et innlegg i Khrono. I fremtiden imøteser vi gjerne flere innspill og forslag som i større grad åpner for nyansering, diskusjon og idéutveksling. Det trenger norsk forskning og innovasjon.