Debatt

Har vi en plan?

Framover forventer vi en annen arbeidsform fra Norges forskningsråd. EU-systemet har en helt annen åpenhet og diskusjon rundt innretningen på sine satsinger, og Forskningsrådet bør se til dette, mener denne rektorkvartetten.

Om vi skal utvikle et godt forskningssystem, er vi avhengige av at universitetenes planlagte forskningssatsinger og Forskningsrådets planer og investeringer trekker i samme retning, skriver rektorene Anne Borg (fra venstre), Anne Husebekk, Dag Rune Olsen og Svein Stølen i dette innlegget.
Om vi skal utvikle et godt forskningssystem, er vi avhengige av at universitetenes planlagte forskningssatsinger og Forskningsrådets planer og investeringer trekker i samme retning, skriver rektorene Anne Borg (fra venstre), Anne Husebekk, Dag Rune Olsen og Svein Stølen i dette innlegget.
Publisert

Torsdag 11. juni vedtar styret i Norges forskningsråd 15 porteføljeplaner. Det er ikke noe man intuitivt skjønner konsekvensen av, men det er svært viktig for norske forskningsmiljøer. Porteføljeplanene legger nemlig grunnlaget for innretning på satsinger og utlysninger i Forskningsrådet fremover.

Det kanaliseres omtrent 10 milliarder kroner gjennom Forskningsrådet hvert år, og en stor andel av disse midlene bevilges av rådets 15 porteføljestyrer. Over år blir dette svært omfattende investeringer i norsk forskning og innovasjonsevne. I utarbeidelsen av porteføljeplanen skulle man anta at denne pengebruken har vært åpen for diskusjon, men det har den ikke. Planene vedtas dermed uten noen som helst ekstern prosess. Med andre ord, det er kun medlemmene i de 15 porteføljestyrene og Forskningsrådets styre som avgjør dette.

I utarbeidelsen av porteføljeplanen skulle man anta at denne pengebruken har vært åpen for diskusjon, men det har den ikke.

Rektorene Borg, Husebekk, Olsen og Stølen

I sakspapirene som er lagt ut kan vi lese «Både porteføljeplaner og investeringsplaner er offentlige dokumenter som gir signaler til forskningsmiljøene om hvilke prioriteringer Forskningsrådet vil gjøre de nærmeste årene. Samlet vil porteføljeplanene være det viktigste planverktøyet for å realisere Forskningsrådets målbilde slik det er formulert i strategien, prioriteringene i langtidsplanene for forskning og høyere utdanning og regjeringens mål for Forskningsrådet.»

Om vi skal utvikle et godt forskningssystem, er vi avhengige av at universitetenes planlagte forskningssatsinger og Forskningsrådets planer og investeringer trekker i samme retning. Medfinansiering fra Forskningsrådet er helt avgjørende for den faglige utviklingen vår, og særlig for våre yngre forskere som står midt i eller i starten av forskerkarrieren. Forskningsrådsfinansiering er også viktig for utviklings- og innovasjonsevnen i norsk næringsliv, et høyst aktuelt tema.

Vi vil sterkt oppfordre Kunnskapsdepartementet som arbeider med en stortingsmelding om god styring av universiteter og høyskoler til å benytte anledningen til å få aktørene i et tross alt lite og oversiktlig system til å trekke sammen.

Rektorene Borg, Husebekk, Olsen og Stølen

Framover forventer vi en annen arbeidsform fra Norges forskningsråd. EU-systemet har en helt annen åpenhet og diskusjon rundt innretningen på sine satsinger, og Forskningsrådet bør se til dette. Vi stiller oss derfor undrende til at styret kan vedta dette uten en åpen prosess.

Forskningsrådet skriver at porteføljeplanene skal revideres og at det «må tas høyde for ekstern involvering som en del av revisjonen av planene.» Vel, det skulle bare mangle. Det må legges opp til reelle medvirkningsprosesser som sikrer legitimitet, transparens, tilflyt av friske ideer og samlet strategisk kraft. Særlig viktig er det å involvere fagmiljøene. Det er de som er best i stand til å si hvor den internasjonale fagutviklingen går og som kan se dette i en nasjonal sammenheng.

Alle bør lese porteføljeplanene og si sin mening om dem. Vi vil sterkt oppfordre Kunnskapsdepartementet som arbeider med en stortingsmelding om god styring av universiteter og høyskoler til å benytte anledningen til å få aktørene i et tross alt lite og oversiktlig system til å trekke sammen. Også Forskningsrådets strategiprosesser bør være så åpne som mulig og så lukket som nødvendig - ikke motsatt.