Debatt ● jens kristian øvstebø
Ja til rettferdig sensur
Om universitetene dette gjelder virkelig mener at studentene har krav på rettferdig vurdering av den prestasjonen de nedlegger, burde de stille seg bak forslaget om to sensorer.
OBS! Denne artikkelen er mer enn tre år gammel, og kan inneholde utdatert informasjon.
Denne teksten er et debattinnlegg. Innholdet i teksten uttrykker forfatterens egen mening.
Denne uken vedtar Stortinget ny universitets- og høgskolelov, og en rekke interessante forslag ligger i den forbindelse på bordet. Et av disse er krav om to sensorer ved eksamen, et forslag som kanskje overrasker mer at ikke er en del av dagens lov, enn at det er et forslag til den kommende behandlingen.
Den norske høyere utdanningsmodellen er lagt opp slik at eksamen utgjør vurderingsgrunnlaget i de aller fleste emner. Det betyr i sin tur at eksamen ene og alene avgjør hvilke karakterer studenten skal ha med seg resten av livet. Dette kan en være enig eller uenig i. Men all den tid det er slik det fungerer, bør det være et sentralt prinsipp at fastsettelsen av karakterer skal være så rettferdig og god som overhodet mulig.
Bare det at det finnes eksempler på studenter som går fra både E og stryk til A, illustrerer mer enn godt nok hvorfor én persons vurdering av en eksamen ikke er godt nok.
I de fleste emner har sensorene mye rom for utvisning av skjønn. Dette er særlig tilfelle innen humaniora og samfunnsvitenskap, der studenter i en del tilfeller er helt prisgitt sensorens egne subjektive preferanser på hva en god besvarelse bør inneholde.
At 7 av 10 universiteter er mot innføring av to sensorer ved eksamen er bemerkelsesverdig. Hovedargumentene mot en slik ordning er at det vil bli så mye dyrere for universitetene. Dette er langt ifra et godt nok argument. Om universitetene dette gjelder virkelig mener at studentene har krav på rettferdig vurdering av den prestasjonen de nedlegger, burde de stille seg bak dette forslaget.
For oss i Liberale Studenter er det avgjørende at hver enkelt student skal føle seg sett og ivaretatt, og at behandlingen en opplever i møte med institusjonene skal være så rettferdig som overhodet mulig. Derfor mener vi det er både urettferdig og usosialt at bare studenter som aktivt ber om begrunnelse på karakter får det, og at de risikerer å gå ned i karakter om de ber om at den vurderes av en ny sensor (som jo kan ha like fremtredende bias som den første).
Det er svært viktig at Stortinget under behandlingen nå på torsdag lytter til studentene, og ikke ledelsen ved universitetene, når loven skal opp til førstegangsbehandling. Det er ett hensyn som bør veie tyngst, og det er studentenes krav på rettferdig sensur! Det er ikke annet å forvente enn at samtlige partier stiller seg bak forslaget, slik at karaktersetting blir mer forutsigbar og rettferdig for alle landets studenter.