Debatt Ni forskere tilknyttet Peder Sather Center

Internasjonalt forskningssamarbeid er under press

Vi står midt i store kriser som mer enn noen gang tydeliggjør behovet for internasjonalt forskningssamarbeid, skriver ni forskere tilknyttet Peder Sather Center.

Internasjonalt forskningssamarbeid er viktig for å bringe forskningen og de norske forskningsmiljøene fremover, skriver åtte forskere som er tilknyttet Peder Sather Center.

Internasjonalt forskningssamarbeid er viktig for å bringe forskningen og de norske forskningsmiljøene fremover, skriver åtte forskere som er tilknyttet Peder Sather Center.

Publisert Oppdatert

Denne teksten er et debatt­inn­legg. Inn­holdet i teksten uttrykker forfatterens egen mening.

Den 26. oktober feirer vi 10-års jubileet til Peder Sather Center, et unikt samarbeid mellom åtte norske universiteter og UC Berkeley. I lys av dagens situasjon blir dette langt mer enn kun en feiring av de siste ti årene.

Internasjonalt forskningssamarbeid er viktig for å bringe forskningen og de norske forskningsmiljøene fremover. Dette bidrar til å løse de største utfordringene, og til forståelse på tvers av land og kulturer. Dette øker gjensidig kvaliteten i forskningen. Forskningssamfunnet er et internasjonalt samfunn.

Selv om vi står midt i store kriser som mer enn noen gang tydeliggjør behovet for nettopp internasjonalt forskningssamarbeid, er også vilkårene for dette samarbeidet satt under press.

Krigen i Ukraina har stanset forskningssamarbeid med Russland. Forslag til endringer i eksportkontrollforskriften innebærer betydelige utfordringer for samarbeid med forskere fra og i land med ikke-demokratisk styreform. Geopolitikk og sikkerhetspolitikk har rykket mye nærmere. Dette legger premisser for universitetenes kjerneaktiviteter og -verdier.

Internasjonalt forskningssamarbeid er dermed ikke immunt mot utenrikspolitiske hensyn. Det er heller ikke noe vi kan ta for gitt. Det internasjonale samarbeidet må vedlikeholdes, og mulighetene som ligger der må utnyttes mens man kan.

I tillegg til dette har vi en generasjon med unge forskere som har startet sin forskningskarriere midt under en pandemi, med de åpenbare begrensningene det har lagt for muligheten til å knytte internasjonale nettverk.

Gjennom ti år har vi bygget et unikt samarbeid med UC Berkeley for å legge til rette for nye forskningssamarbeid mellom våre institusjoner. Norske forskere har enormt mye å hente fra samarbeid med fagmiljø ved det som regnes som et av verdens beste offentlige universitet. Vi er også overbevist om at amerikanske forskere har mye å lære av oss. Både fordi vi har dyktige forskere og fagmiljø i verdensklasse, men også fordi våre forskere er gode ambassadører for nettopp den åpne, frie og grenseløse forskningen verden trenger.

Internasjonalt forskningssamarbeid oppstår ofte i møter mellom enkeltforskere. Felles faglige interesser og god personlig kjemi er en forutsetning for at samarbeidet skal fungere. Det finnes en rekke internasjonale konferanser og arenaer der disse møtene kan oppstå. Man kan derfor spørre seg om det er behov for institusjonelle samarbeidsavtaler, som jo både krever midler og administrering for å fungere? Spesielt i en tid der mange universitet og høyskoler står overfor en svært krevende budsjettsituasjon.

Det er nettopp i nedgangstider man skal investere smart, og for kunnskapsinstitusjoner vil det alltid være smart investering å holde tett og god kontakt med fremragende forskningsmiljø i resten av verden.

Vi mener institusjonelle samarbeid, som Peder Sather Center, er viktige for å øke sjansen for at møtene mellom enkeltforskere, skal kunne manifestere seg i langsiktige og gode forskningssamarbeid. Vi mener det er viktig for å gjøre det enklere for yngre forskere å få internasjonal erfaring, og for å gjøre norske forskere til enda mer attraktive samarbeidspartnere for forskere ved topp-universitet i andre land. I tillegg vil det gjøre norske universiteter mer attraktive i den globale konkurransen om rekruttering av talenter at vi kan tilby dem nettverks- og samarbeidsmuligheter med globale kraftsentre for forskning og innovasjon.

LES VIDERE ETTER ANNONSEN

FÅ NYHETER PÅ MOBILEN
Last ned Khrono-appen!

Download on the App Store Tilgjengelig på Google Play

Vi er stolte over at våre institusjoner har samarbeidet om Peder Sather-senteret ved UC Berkeley i ti år, og at vi i 2020 signerte en avtale om seks nye år. Sammen står vi stødigere, og er en enda mer attraktiv partner for ettertraktede institusjoner i utlandet. Senteret er på den måten et eksempel på hva vi kan oppnå når vi fokuserer mindre på intern konkurranse med hverandre, og heller retter blikket utover sammen.

Nylig tildelte senteret midler til 26 nye prosjekt hvor forskere fra våre åtte institusjoner skal samarbeide med forskningsmiljø ved UC Berkeley. Vi har mange eksempler på at disse såkornsmidlene har bidratt til å etablere langvarige samarbeid med ytterligere eksternfinansiering. Et godt eksempel er prof. Marit Skivenes (UiB), som var en av de første mottakerne av Peder Sather-midler i 2013 og tildelingen var startskuddet for et langvarig samarbeid med partnere ved UC Berkeley. Nylig publiserte de sammen en artikkel i Journal of Social Policy der de sammenligner perspektiver på foreldres frihet i California og Norge.

Vi ser på dette jubileet som en viktig anledning til å oppfordre våre forskere, spesielt de yngre, om å benytte slike muligheter som Peder Sather-midlene representerer til å bygge internasjonale relasjoner som kan løfte deres forskning og undervisning. Dette er også en anledning til å styrke det institusjonelle samarbeidet i en tid der internasjonalt samarbeid er under press, men likevel aldri har vært viktigere.

Innlegget er skrevet av: Per Sigvald Bakke, dekan ved Det medisinske fakultet, UiB og leder for styringsgruppen til Peder Sather Center, Åse Gornitzka, prorektor for forskning og internasjonalisering, UiO, Olav Bolland, dekan ved Fakultet for ingeniørvitenskap, NTNU, Finn-Arne Weltzien, prorektor for forskning, NMBU, Carl Fey, prorektor for forskning og samfunnspåvirkning BI, Malin Arve, prorektor for forskning, NHH, Anne Britt Flemmen, dekan ved Fakultet for humaniora, samfunnsvitenskap og lærerutdanning, UiT og Anne Halvorsen, dekan ved Fakultet for samfunnsvitenskap, UiA.

Powered by Labrador CMS