Debatt ● Ni forskere tilknyttet Peder Sather Center

Internasjonalt forskningssamarbeid er under press

Vi står midt i store kriser som mer enn noen gang tydeliggjør behovet for internasjonalt forskningssamarbeid, skriver ni forskere tilknyttet Peder Sather Center.

Internasjonalt forskningssamarbeid er viktig for å bringe forskningen og de norske forskningsmiljøene fremover, skriver åtte forskere som er tilknyttet Peder Sather Center.

Tekst: Ni forskere tilknyttet Peder Sather Center
Publisert Sist oppdatert

Denne teksten er et debatt­inn­legg. Inn­holdet i teksten uttrykker forfatterens egen mening.

Den 26. oktober feirer vi 10-års jubileet til Peder Sather Center, et unikt samarbeid mellom åtte norske universiteter og UC Berkeley. I lys av dagens situasjon blir dette langt mer enn kun en feiring av de siste ti årene.

Internasjonalt forskningssamarbeid er viktig for å bringe forskningen og de norske forskningsmiljøene fremover. Dette bidrar til å løse de største utfordringene, og til forståelse på tvers av land og kulturer. Dette øker gjensidig kvaliteten i forskningen. Forskningssamfunnet er et internasjonalt samfunn.

Selv om vi står midt i store kriser som mer enn noen gang tydeliggjør behovet for nettopp internasjonalt forskningssamarbeid, er også vilkårene for dette samarbeidet satt under press.

Krigen i Ukraina har stanset forskningssamarbeid med Russland. Forslag til endringer i eksportkontrollforskriften innebærer betydelige utfordringer for samarbeid med forskere fra og i land med ikke-demokratisk styreform. Geopolitikk og sikkerhetspolitikk har rykket mye nærmere. Dette legger premisser for universitetenes kjerneaktiviteter og -verdier.

Internasjonalt forskningssamarbeid er dermed ikke immunt mot utenrikspolitiske hensyn. Det er heller ikke noe vi kan ta for gitt. Det internasjonale samarbeidet må vedlikeholdes, og mulighetene som ligger der må utnyttes mens man kan.

I tillegg til dette har vi en generasjon med unge forskere som har startet sin forskningskarriere midt under en pandemi, med de åpenbare begrensningene det har lagt for muligheten til å knytte internasjonale nettverk.

Gjennom ti år har vi bygget et unikt samarbeid med UC Berkeley for å legge til rette for nye forskningssamarbeid mellom våre institusjoner. Norske forskere har enormt mye å hente fra samarbeid med fagmiljø ved det som regnes som et av verdens beste offentlige universitet. Vi er også overbevist om at amerikanske forskere har mye å lære av oss. Både fordi vi har dyktige forskere og fagmiljø i verdensklasse, men også fordi våre forskere er gode ambassadører for nettopp den åpne, frie og grenseløse forskningen verden trenger.

Internasjonalt forskningssamarbeid oppstår ofte i møter mellom enkeltforskere. Felles faglige interesser og god personlig kjemi er en forutsetning for at samarbeidet skal fungere. Det finnes en rekke internasjonale konferanser og arenaer der disse møtene kan oppstå. Man kan derfor spørre seg om det er behov for institusjonelle samarbeidsavtaler, som jo både krever midler og administrering for å fungere? Spesielt i en tid der mange universitet og høyskoler står overfor en svært krevende budsjettsituasjon.

Det er nettopp i nedgangstider man skal investere smart, og for kunnskapsinstitusjoner vil det alltid være smart investering å holde tett og god kontakt med fremragende forskningsmiljø i resten av verden.

Vi mener institusjonelle samarbeid, som Peder Sather Center, er viktige for å øke sjansen for at møtene mellom enkeltforskere, skal kunne manifestere seg i langsiktige og gode forskningssamarbeid. Vi mener det er viktig for å gjøre det enklere for yngre forskere å få internasjonal erfaring, og for å gjøre norske forskere til enda mer attraktive samarbeidspartnere for forskere ved topp-universitet i andre land. I tillegg vil det gjøre norske universiteter mer attraktive i den globale konkurransen om rekruttering av talenter at vi kan tilby dem nettverks- og samarbeidsmuligheter med globale kraftsentre for forskning og innovasjon.

LES VIDERE ETTER ANNONSEN

FÅ NYHETER PÅ MOBILEN
Last ned Khrono-appen!

Download on the App Store Tilgjengelig på Google Play

Vi er stolte over at våre institusjoner har samarbeidet om Peder Sather-senteret ved UC Berkeley i ti år, og at vi i 2020 signerte en avtale om seks nye år. Sammen står vi stødigere, og er en enda mer attraktiv partner for ettertraktede institusjoner i utlandet. Senteret er på den måten et eksempel på hva vi kan oppnå når vi fokuserer mindre på intern konkurranse med hverandre, og heller retter blikket utover sammen.

Nylig tildelte senteret midler til 26 nye prosjekt hvor forskere fra våre åtte institusjoner skal samarbeide med forskningsmiljø ved UC Berkeley. Vi har mange eksempler på at disse såkornsmidlene har bidratt til å etablere langvarige samarbeid med ytterligere eksternfinansiering. Et godt eksempel er prof. Marit Skivenes (UiB), som var en av de første mottakerne av Peder Sather-midler i 2013 og tildelingen var startskuddet for et langvarig samarbeid med partnere ved UC Berkeley. Nylig publiserte de sammen en artikkel i Journal of Social Policy der de sammenligner perspektiver på foreldres frihet i California og Norge.

Vi ser på dette jubileet som en viktig anledning til å oppfordre våre forskere, spesielt de yngre, om å benytte slike muligheter som Peder Sather-midlene representerer til å bygge internasjonale relasjoner som kan løfte deres forskning og undervisning. Dette er også en anledning til å styrke det institusjonelle samarbeidet i en tid der internasjonalt samarbeid er under press, men likevel aldri har vært viktigere.

Innlegget er skrevet av: Per Sigvald Bakke, dekan ved Det medisinske fakultet, UiB og leder for styringsgruppen til Peder Sather Center, Åse Gornitzka, prorektor for forskning og internasjonalisering, UiO, Olav Bolland, dekan ved Fakultet for ingeniørvitenskap, NTNU, Finn-Arne Weltzien, prorektor for forskning, NMBU, Carl Fey, prorektor for forskning og samfunnspåvirkning BI, Malin Arve, prorektor for forskning, NHH, Anne Britt Flemmen, dekan ved Fakultet for humaniora, samfunnsvitenskap og lærerutdanning, UiT og Anne Halvorsen, dekan ved Fakultet for samfunnsvitenskap, UiA.

peder sather center for advanced study olav bolland meninger malin arve internasjonalt samarbeid finn-arne weltzien debatt åse gornitzka carl fey per sigvald bakke anne halvorsen anne britt flemmen
Siste fra forsiden:

Kortnytt

  • Statsminister­støtte til norsk-britisk universitets­partnerskap

    Elise Lystad

    Både Jonas Gahr Støre og britisk statsminister Keir Starmer er positive til europeisk universitetssamarbeid. Det kom fram på et besøk i Bergen mandag 16. desember.

    Universitetspartnerskapet «North Sea University Partnership» består av britiske og norske universitet som skal styrke samarbeid på utdanning og forskning. Fra norsk side er dette Universitetet i Bergen (UiB), Universitetet i Oslo (UiO), NTNU og UiT Norges arktiske universitet.

    — Dette er nok et eksempel på det sterke vennskapet mellom de to landene, sa de to statsministrene ifølge UiB sine nettsider. UiB skal koordinere og lede satsingen sammen med Durham University.

    Fokuset for samarbeidet, som ble lansert for et par uker siden, skal være Nordsjøen og kulturarv. De britiske partnerne er Durham University, University of Leeds, University of York og Newcastle University.

    — Norge og Storbritannia har gode samarbeid innen en rekke områder, og det nye initiativet skal styrke bånd og skape et godt miljø for utdannings- og forskningssamarbeid mellom landene. Jeg er glad for at de to statsministrene i sine samtaler ønsket North Sea University Partnership velkommen, sier UiB-rektor Margareth Hagen.

  • Nokut godkjenner kvalitetsarbeid

    Elise Lystad

    Kriminalomsorgens høgskole og utdanningssenter (Krus) får godkjent sitt kvalitetsarbeid på første forsøk.

    Nokut har vurdert det systematiske kvalitetsarbeidet ved Krus som tilfredsstillende, skriver de i en pressemelding.

    — Denne godkjenningen bekrefter at Krus har robuste systemer for kvalitetssikring og utvikling, og jeg synes det er stas at sakkyndig komite konkluderer med at vi samlet sett er et sjeldent godt eksempel på god kvalitetskultur, sier Vanja Lundgren Sørli, instituttleder ved Krus, i pressemeldingen.

    Den sakkyndige komiteen «er ikke i tvil om at det systematiske kvalitetsarbeidet ved høgskolen oppfyller alle formelle krav», står det i rapporten. Krus oppfyller dermed alle krav i universitets- og høgskoleloven, studiekvalitetsforskriften og studietilsynsforskriften.

  • Studenter skal delta i verdens første VM i akademisk e-sport

    Elise Lystad

    Universitetet i Agder (UiA) sender ti studenter til Hawaii for å delta i det første verdensmesterskapet i denne sporten noensinne.

    De ti studentene kommer fra bachelorgraden i akademisk e-sport ved UiA.

    — Turneringen baner vei for å tenke på e-sport i utdanning på nye måter. Her skaper vi noe sammen som aldri før har vært gjennomført internasjonalt, sier Rune Andersen, som er studieprogramleder for studentene, på nettsiden til UiA.

    E-sport er turnering i videospill, men her er det altså en akademisk vri. Studentene skal i tillegg til å konkurrere i League of Legends, Valorant og Rocket League, også løse akademiske oppgaver. Eksempler på dette er programmering, caseløsing og diskusjon om viktige tema innenfor e-sport.

    Poengene i konkurransen vektes 60 prosent til akademiske oppgaver og 40 prosent til e-sport. Andersen er initiativtaker for hele turneringen, og har designet opplegget for verdensmesterskapet sammen med e-sportsmiljøet på UiA.

  • Gigantoverskudd for Oxford og Cambridge universiteter

    Joar Hystad

    Universitetet i Oxford og Universitetet i Cambridge rapporterer begge om betydelige overskudd i 2023.

    Times Higher Education (THE) skriver at det samlet sett dreier seg om 1,7 milliarder pund — rundt 24 milliarder kroner omregnet til norsk valuta.

    Blant de to prestisjeuniversitetene er det Oxford som står for den største delen av det samlede overskuddet, med litt over en milliard pund.

  • Ny rektor ved København universitet

    Elise Lystad

    Prorektor for forskning ved København universitet, David Dreyer Lassen, rykker opp til rektor ved samme universitet til neste år.

    Lassen har vært prorektor siden 2021, og er professor i økonomi. Han tiltrer 1. mars 2025, skriver danske Uniavisen. Perioden hans er på fem år, fram til 28. februar 2030, og den kan forlenges ytterligere tre år etter det.

    — København universitet skal være et ledende universitet. Det krever at vi hele tiden arbeider med å sikre best mulig betingelser for å prøve ut og å utforske ideer innenfor alle fagfelt, sier Lassen.

  • 317 millioner til energiforskning i næringslivet

    Elise Lystad

    32 nye innovasjonsprosjekter innen miljøvennlig energi og petroleum får finansiering, skriver Forskningsrådet i en pressemelding.

    Prosjektene forsker blant annet på havvind, hydrogen, energibruk i bygg og energi, batterier, vannkraft og solenergi.

    — Vi er i en tid med en omfattende omlegging av energisystemet. Dette må skje i et tempo vi ikke har sett før. Her har næringslivet en nøkkelrolle. Disse prosjektene vil kunne bidra til noen av de nye energiteknologiene vi trenger, sier administrerende direktør i Forskningsrådet Mari Sundli Tveit i pressemeldingen.

    — En helhetlig satsing på energiforskning er avgjørende for å styrke Norges økonomi, miljø og sikkerhet. Det legger også grunnlaget for en bærekraftig og innovativ energifremtid med positive ringvirkninger for nasjonal verdiskaping, sier energiminister Terje Aasland.

    190 millioner kroner går til 22 nye prosjekter innen miljøvennlig energi og 127 millioner fordeles på ti prosjekter innen petroleum. 35 millioner går til tre prosjekter innen vindkraft, og 37 millioner til tre prosjekter for redusert energibruk i bygg.

  • UiO-fakultet skal kutte rundt 20 årsverk

    Elise Lystad

    Det odontologiske fakultetet ved Universitetet i Oslo (UiO) skjermer vitenskapelige stillinger, men må kutte i administrasjon og ingeniørstab.

    En prosjektgruppe la fram en rapport på fakultetets styremøte 10. desember der de foreslo hvor stillingskutt kan være aktuelt, melder Uniforum.

    Det er snakk om 3 årsverk i fakultetsadministrasjonen, 6—7 årsverk i ingeniørstaben ved Institutt for oral biologi, og rundt 10 årsverk ved Institutt for klinisk odontologi.

    Nedbemanningen skal gjennomføres innen utgangen av 2027 og gjøres i takt med naturlig avgang.

    Det odontologiske fakultetet har de siste årene hatt økonomiske vansker. Blant annet varslet de i 2020 et underskudd på 50 millioner. UiO har vurdert å slå sammen fakultetet med Det medisinske fakultetet, men konkludert i to runder med å la være.

  • Delte ut samfunns- og arbeids­livs­pris

    Eva Tønnessen

    På årets siste styremøte på Universitetet i Sørøst-Norge ble den første samfunns- og arbeidslivsprisen med tilhørende 100.000 kroner til faglig aktivitet delt ut.

    Prisen gikk til førsteamanuensis i beredskapsledelse og krisehåndtering, Jarle Løwe Sørensen. Hovedbegrunnelsen er at han bygger broer mellom utdanning, forskning og arbeidsliv.

    Sørensen var til stede på styremøtet med en helt annen begrunnelse, og ble både glad og overrasket da han mottok prisen. Han leder Senter for sikkerhet, krisehåndtering og beredskapsledelse.

    — Dette var veldig overraskende og en veldig stor inspirasjon i det videre arbeidet. Det er hyggelig å bli anerkjent for den jobben man gjør. Jeg brenner for samspillet med studenter, næringsliv og offentlige etater og at forskningen vi driver med skal ha praktisk nytteverdi, sa han.

    Prisen på 100.000 kroner kan brukes til faglig utvikling og blir formelt tildelt under doktorkreeringsseremonien 24. april.

    BLE OVERRASKET: Førsteamanuensis Jarle Løwe Sørensen har fått pris får å ha bygget en solid bro mellom akademia og praksisfeltet
    Førsteamanuensis Jarle Løwe Sørensen ved Universitetet i Sørøst-Norge har fått pris for å bygge bro mellom akademia og praksisfeltet.

Nyeste artikler

Mest lest

Powered by Labrador CMS