Horisont Europa
Advarer mot milliardkutt for forskningsprogram
EUs finansministre vil kutte budsjettforslag for Horisont Europa med nær sju milliarder kroner. Det vil både universiteter og EU-parlamentarikere stanse.
Brussel (Khrono): — Dette er fantastiske nyheter.
Uttalelsen kom fra Maria Leptin, direktør for Det europeiske forskningsrådet (ERC) mandag denne uka. Etter annonseringen av svenske Svante Pääbo som mottaker av årets nobelpris i medisin kunne Leptin slå fast at ERC har gitt stipender til totalt ti nobelprisvinnere.
Dagen etter kunne hun justere opp tallet til tolv, da Alain Aspect og Anton Zeilinger var tildelt nobelprisen i fysikk.
Keep in mind, this is the kind science on which the Member States want to cut radically: €122 million for 2023.
— Dr Christian Ehler (@MEP_Ehler) October 3, 2022
That means cutting at least 50 grants for potential #NobelPrize winners - just to get a symbolic cut in national contributions to the #EUBudget
Pääbo var knapt blitt utpekt som vinner før EU-parlamentariker Christian Ehler kjølte ned feiringen med en real kalddusj på twitter.
«Husk at dette er den typen forskning medlemslandene vil kutte radikalt», slo han fast.
Vil barbere budsjettet
Bakteppet er en milliardkamp om neste års EU-budsjett.
Forskningsaktører frykter nå et milliardkutt i budsjettet for EUs rammeprogram for forskning og innovasjon, Horisont Europa, et program med til sammen over 95,5 milliarder euro i potten for hele sjuårsperioden
— Vi er dypt bekymret over betydelige og uforholdsmessige kutt i 2023-budsjettet til Horisont Europa, heter det i et brev det tsjekkiske EU-formannskapet nylig fikk i fanget fra blant andre en rekke forskningsaktører.
Brevet kom etter at finansministrene i EU varslet at de vil barbere EU-kommisjonens forslag til budsjett for 2023 og overføre ubrukte midler i forskningsprogrammet til andre formål.
Det er ikke snakk om småpenger. I EU-kommisjonens forslag til budsjett ligger det 12,3 milliarder euro til Horisont Europa. Dette vil EUs finansministerråd kutte med 663 millioner euro, nær sju milliarder norske kroner.
Da Ehler kom sin kalddusj, viste han til at det blant annet medfører et kutt på 112 millioner euro til ERC, noe han slo fast gir et kutt på minst femti stipender til potensielle nobelprisvinnere.
I tillegg er det blant annet snakk om et kutt i ordningen Marie Skłodowska-Curie Actions (MSCA) på 33 millioner euro.
Viser til økning i USA og Kina
I brevet til det tsjekkiske EU-formannskapet vises det både til covid-19-pandemien og krigen i Ukraina, samt klimakrisen.
Om det foreslåtte kuttet på 663 millioner euro heter det at vil påvirke sentrale programmer og initiativer.
— Det setter Europas evne til handling på spill og skaper stor usikkerhet for europeiske forskere og innovatører, engasjementet deres er avgjørende i en tid med desperat behov for å møte disse utfordringene, heter det.
Bak brevet står også flere norske universiteter, enten direkte eller gjennom allianser. NTNU har signert direkte. Universitetet i Oslo er med gjennom universitetsalliansen The Guild og UNICA, et nettverk av hovedstadsuniversiteter. Universitetet i Bergen er med gjennom universitetsalliansen Coimbra Group.
I brevet heter det videre at det foreslåtte kuttet kommer «mens Europas konkurrenter øker sine investeringer i nøkkelsektorer». Det vises til budsjettøkninger i både USA og Kina.
Vil sikre budsjettet mot kuttforslag
Science Business slår fast at hovedprioriteten for forskningsaktørene nå er å stanse det foreslåtte milliardkuttet. Det neste er å sikre at ubrukte midler fra 2020 og 2021 blir værende i forskningspotten og ikke sluses inn i andre ting.
Kuttforslaget havner nå på bordet hos EU-parlamentet, som varsler dragkamp om milliardene. Mens rådet vil kutte, vil budsjettkomiteen i parlamentet stanse kuttet, fylle på med ekstra millioner og sørge for å beskytte forskningsbudsjettet fra å bli barbert for å finansiere andre ting.
Å sikre forskningsbudsjettet fra å bli kuttet i, er noe flere peker på, deriblant League of European Research Universities (LERU), med blant andre Sorbonne, Oxford, Cambridge og Universitetet i København blant medlemmene. I en uttalelse fra universitetsalliansen heter det at rammeprogrammet for forskning og innovasjon ikke er beskyttet på samme måte som andre budsjettposter og at det dermed er utsatt for kuttforslag.
LERU oppfordrer EU-kommisjonen til å finne måter å trygge økonomien for blant annet forskningsprogrammet i det neste langtidsbudsjettet for EU.
I uttalelsen fra LERU heter det at de støtter EU-parlamentets posisjon for å stanse kutt og sørge for at ubrukte midler blir være i rammeprogrammet. «Det er beklagelig og uklokt at budsjettet for forskning og innovasjon nok en gang er offer for budsjettinnstramninger», heter det i uttalelsen.
Forslaget om å overføre ubrukte midler til andre ting omtales av LERUs generalsekretær Kurt Deketalaere som «absurd».
— Disse pengene er høyst nødvendige og vil bli brukt godt i Horisont Europa, så de bør bli der, sier han.
Nyeste artikler
Har varslet behov for å kutte opp imot 100 årsverk. Kun åtte får tilbud om sluttpakke
Tilbake til penn og papir?
Hva vil vi med barnevernspedagogutdanningen?
Risikofylt forskning, pandemier og biovåpen
Åpen forskning muliggjør forskningsnær utdanning
Mest lest
Sjokkmåling: Nær dobling for Frp blant studenter
Kvinner skjuler hvor tøft de har det på jobb etter sykdom. — Jeg lukket døra på kontoret og gråt
Khronos lesere med 37 forslag til Årets navn i akademia 2024
Juss-nestor mener Kjerkols fuskesak må behandles på nytt
1107 årsverk visket bort i akademia i 2024