Debatt ● Lars Magne Lundheim

Inspirert av KI?

Tenk det: No kan eit menneske «inspirera» ein maskin.

Portrett av professor Lars Lundheim
Eg ser ikkje bort ifrå at til og med ein maskingenerert tekst kan vera til inspirasjon, skriv forfattarem. — Men me er komne eit hakk lenger. No er det maskina som skal inspirerast av oss.
Lars Magne Lundheim
Professor Lars Magne Lundheim
Publisert Sist oppdatert

Denne teksten er et debatt­inn­legg. Inn­holdet i teksten uttrykker forfatterens egen mening.

Mange vil hugsa ei hending som skapte overskrifter for sju år sidan. Det var då kronprins Mohammed bin Salman av Saudi-Arabia fekk merksemd ved å gje roboten «Sophia» statsborgarskap. Dei fleste trekte på skuldrene av gimmicken, men det alvorlege var at den flåsete handlinga viser kor svakt rettssamfunnet står på den arabiske halvøya. 

I mellomtida har me fått «kunstige intelligensar», som i større og større grad imiterer menneskeleg åtferd. Heldigvis er det framleis få som vil likestilla desse programma og maskinene med vesena dei er programmert til å etterlikna, i alle fall ikkje i vår del av verda. 

Eller? I Khrono las eg eit innlegg denne veka. Øvst på sida står det å lesa: «Denne teksten er et debatt­innlegg. Innholdet i teksten uttrykker forfatterens egen mening.» Og kven er forfattaren? Eg les: «Skrevet av ChatGPT 4.0» 

Og sjølve innlegget er forma som eit svar på ei ytring av Tone Liodden ved OsloMet der ho peikar på problematiske sider ved forskarars bruk av maskingenerert tekst. 

Me er no i ein situasjon der eit seriøst organ i Noreg framstiller det som at ein «kunstig intelligens» har «[sin] egen mening». Og uttrykket for dette dataprogrammet si påståtte meining vert presentert på like line med ytringar som er uttrykk for menneskelege tankar, menneskelege meiningar. Kven ville trudd det for sju år sidan? 

For ikkje å verta sett i bås med den arabiske kronprinsen, vil kanskje redaksjonen dekka seg bak at innlegget er «Inspirert, kontrollert og godkjent av Atle G. Guttormsen, NMBU,» som det står ved avbildinga av inspiratoren, litt til høgre for krediteringa av «forfattaren». 

Tenk det: No kan eit menneske «inspirera» ein maskin. 

Ordet inspirere uttrykkjer noko djupt menneskeleg. Det peikar på det som skjer når nokon, gjennom ord eller handling, deler tankar, verdiar og engasjement og soleis tenner ein gneist i andre. Og, lyt det seiast, eg kan i tillegg verta inspirert av eit tilfeldig munnhell, eit kremt frå ei kråke eller av regndropar som leikar i ein søylepytt. Ja, eg ser ikkje bort ifrå at til og med ein maskingenerert tekst kan vera til inspirasjon i visse tilfelle. 

Men me er komne eit hakk lenger. No er det maskina som skal inspirerast av oss. 

Er det òg Guttormsen som har inspirert ChatGPTs enkle hersketeknikkar, tru?

Lars Magne Lundheim

Er det òg Guttormsen som har inspirert ChatGPTs enkle hersketeknikkar, tru? Den eine finn me i formuleringa «Vi må omfavne KI som et verktøy for å forbedre forskningen, ikke frykte det». Slik insinuerer teksten at me som uttrykkjer skepsis, gjer det ut frå frykt heller enn rasjonalitet. Den andre hersketeknikken er den slitne og tomme talemåten «å gå baklengs inn i fremtiden.» Det er eit grep som alltid vert brukt når nokon vågar kritisera nye vedundermiddel, anten det gjeld DDT eller lobotomi. 

No kan ein replisera at det var Liodden sjølv som fyrst brukte uttrykket i det opphavelege innlegget. Til det er å seia at ho brukte det sjølvironisk. Og sjølvironi er noko ChatGPT aldri kan prestera — i maskina er der nemleg ikkje nokon «sjølv». Heller ingen tanke, inga meining, ingen verdiar eller engasjement. Der er ingen gneist å tenna, og slett ingen å «inspirera».

Merknad: Fredag ble det gjort en endring i innlegget til Atle Guttormsen, og boksen hvor det kommer frem at innlegget «står for forfatterenes egen mening» ble fjernet. Det ble også presisert i endringsloggen at å føre opp ChatGPT som «hovedforfatter» på våre debattsider er en engangsforeteelse og gjort for å illustrere debatten og utfordringene ved bruk av KI.

Se også redaktørens kommentr i kommentarfeltet. (Red.)

meninger debatt chatgpt tone liodden ntnu atle guttormsen lars lundheim ki i forskning kunstig intelligens lars magne lundheim
Siste fra forsiden:

Kortnytt

  • Penger til superdatamaskin

    Solveig Mikkelsen

    Sigma AS er tildelt om lag 200 millioner fra Forskningsrådets satsing på infrastruktur.

    To statsråder med blomster og penger til daglig leder.
    Oddmund Hoel og Karianne Tung besøkte denne uka Sigma2. Da hadde de med seg gode nyheter. Til venstre: Gunnar Bøe og Stein Ingen Knarbakk

    Pengene vil delfinansiere en ny nasjonal superdatamaskin. Den vil erstatte Norges kraftigste, Betzy, når den går ut av produksjon om vel to år, heter det i ei pressemelding fra selskapet.

    Samtidig understreker daglig leder Gunnar Bøe at 200 millioner er langt unna å dekke det reelle regnekraftbehovet til norske forskere framover.

    — 200 millioner er et steg i riktig retning, og nå håper vi på ytterligere finansiering, slik at vi kan møte det økende behovet for regnekraft fra norske forskere, sier Bøe i ei pressemelding.

    Sigma2 er ansvarlig for den nasjonale e-infrastrukturen for høykapasitetsberegninger og -datalagring i Norge. De samarbeider med fire universiteter.

  • Dobler antall studieplasser

    Elise Lystad

    Politihøgskolen får doblet antall studieplasser til studiet Mishandling i nære relasjoner, skriver Politiforum.

    — Vi har fått økte midler fra Politidirektoratet for å imøtekomme det store behovet for kompetanseheving i etaten, sier Rikke Krafft, fagansvarlig for studiet ved Politihøgskolen til magasinet.

    Det blir nå 48 studieplasser der det før var 24. Hvert semester får studiet rundt 200 søkere.

    — Det er veldig bra at vi kan gi flere politiansatte økt kompetanse på dette viktige fagfeltet. Saker som omhandler vold i nære relasjoner, og da inkluderer vi æressaker, er komplekse og krevende. Med bakgrunn i sakene vi har sett i år, er det et økende behov for mer kunnskap. Dessverre ser vi et økende antall saker, som omhandler mishandling i nære relasjoner, sier Krafft.

  • Endrer navn på fakultetet

    Elise Lystad

    Fra 1. oktober skifter Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet navn til Fakultet for naturvitenskap og teknologi, skriver Universitetet i Bergen i en pressemelding.

    — Navneendringen gjenspeiler fakultetets brede teknologiaktivitet, både innen forskning og utdanning, sier dekan Gunn Mangerud ved Fakultet for naturvitenskap og teknologi i pressemeldingen.

    På engelsk er det nye navnet Faculty of Science and Technology. Fakultetet har hatt samme navn siden opprettelsen i 1946.

  • Ti år siden lærerstudenter forsvant

    Elise Lystad

    I dag er det ti år siden 43 lærerstudenter forsvant, melder Klassekampen.

    26. september 2014 forsvant 43 studenter fra lærerhøgskolen Isidro Burgos de Ayotzinapa i Mexico.

    Rundt 80 lærerstudenter var ombord i tre busser da de ble skutt på av politiet. Seks mennesker ble drept, tre av dem studenter. 43 studenter ble arrestert og har ikke blitt sett siden.

    Al-Jazeera skriver at tre av de 43 studentene har blitt DNA-matchet til menneskelige levninger, men ingen kan si med sikkerhet hva som har skjedd. Saken blusser jevnlig opp i Mexico på grunn av familiemedlemmer som krever svar.

  • Første norske vinner internasjonal hydrologi-pris

    Elise Lystad

    Professor Lena Merete Tallaksen er tildelt den internasjonale hydrologi-prisen for 2024, skriver avisa Lindesnes.

    — Det er veldig stas, selvfølgelig. Det finnes andre internasjonale priser innen hydrologi, men dette er den eneste prisen som inviterer til nominasjoner fra nasjonale komiteer over hele verden, så det er klart at den henger høyt, sier Tallaksen til avisa.

    Tallaksen jobber som professor i hydrologi ved Universitetet i Oslo. I begrunnelsen fra International Association of Hydrological Sciences står det at Tallaksen får prisen «for å ta den hydrologiske forståelsen av ekstreme værhendelser til nye fronter for å forbedre våre samfunn».

  • 15 studieplasser til medisin på Lillehammer

    Elise Lystad

    Regjeringen foreslår å bruke 1,5 millioner kroner til 15 nye studieplasser i medisin på Lillehammer, skriver NRK.

    – Det er viktig å rekruttere fagfolk i regionen vår, og vi vet at de som tar utdanning i regionen har større sjanse for å etablere seg der etterpå, sier Marit Knutsdatter Strand (Sp).

    Studieplassene inngår i et samarbeid mellom Universitetet i Oslo og Sykehuset i Innlandet, hvor de tre siste studieårene på medisinstudiet har base på Lillehammer. Dermed vet studentene allerede ved studiestart at de har praksisplass i Innlandet etter tre års studier i Oslo.

  • 1,3 milliarder til forskningsinfrastruktur

    Elise Lystad

    28 store prosjekt får penger til nye og oppdaterte laboratorium, utstyr, databaser og annen forskningsinfrastruktur, skriver Kunnskapsdepartementet på nettsiden sin.

    — Nå styrker vi infrastrukturen for forskning over hele landet. Denne milliardtildelingen er avgjørende for at Norge skal lykkes med omstilling, nyskaping og innovasjon. Sterk og moderne infrastruktur er en stadig viktigere forutsetning for at norske forskings- og innovasjonsmiljø skal hevde seg i den internasjonale konkurransen, sier forskings- og høyere utdanningsminister Oddmund Hoel (Sp).

    Til sammen deler Forskningsrådet ut 1,3 milliarder kroner. Midlene går til 20 prosjekt som skal etablere ny eller oppgradere etablert forskningsinfrastruktur, samt åtte forprosjekter.

    Blant mottakerne er NTNU og Kavliinstituttet, Oslo universitetssykehus, Sigma2 og Norges geotekniske institutt. Hele listen kan ses her.

  • Kåret til årets mest attraktive arbeidsgiver for unge

    Elise Lystad

    Sintef er kåret til årets mest attraktive arbeidsgiver for unge av Academic Work, skriver Sintef på sin nettside.

    Academic Work står bak kåringen Young Professional Attraction Index, der Sintef går til topps.

    Alexandra Bech Gjørv, konsernsjef i Sintef, sier det er en stor anerkjennelse for Sintef å vinne denne kåringen.

    – Vi prøver hardt å leve opp til visjonen vår om teknologi for et bedre samfunn, og det ser ut som det er viktig også for studenter og nyutdannede, sier Gjørv.

    Undersøkelsen sendes til unge i utdanning, eller som er mindre enn fem år ut i arbeidslivet. Det er 1401 respondenter til årets undersøkelse.

    – Sintef er en klar vinner i årets kåring. De skiller seg ut fra de andre arbeidsgiverne på lista på flere punkter og unge ser nok både formål og selskapsverdier som attraktive, sier Mats Furulund, administrerende direktør i Academic Work.

Powered by Labrador CMS