Innstilt på topp flere ganger, men får ikke jobb

— Mange mener at vi ikke har korrupsjon i Norge. Det stiller jeg meg tvilende til. Jeg mener det er prosesser som ikke alltid tåler dagens lys og mye kameraderi.

Torunn Arntsen Sajjad er utdannet sosialantropolog og har lang fartstid bak seg i akademia. I løpet av karrieren har hun vært ansatt i flere midlertidige stillinger ved Universitetet i Oslo (UiO), Oslo universitetssykehus og Høgskolen i Oslo og Akershus og OsloMet på eksterne midler. Etter et langt arbeidsliv, og nå 14 måneder som arbeidsledig, har hun opplevd «mye rart» i ansettelsesprosesser.

les også

Møter Universitetet i Oslo i retten: — Det er en motvilje mot å ansette ut­lendinger

Da hun leste om Amrei Müller og hennes søksmål mot Universitetet i Oslo, oppfordret en annen antropolog henne til å ta til orde. Müller ble innstilt som nr.1 av 3 av den faglige bedømmelseskomiteen, men det var vedkommende på 3.plass som fikk jobben.

Torunn Arntsen Sajjad har, i likhet med Müller, opplevd å bli vurdert som den beste kandidaten av bedømmelseskomiteen, før intervju- og prøveforelesningskomiteen har dyttet henne ned på, eller helt ut av, listen.

Hylland Eriksen: Høres ut som et kupp

En av referansene hennes i søkeprosessen, professor Thomas Hylland Eriksen ved UiO, reagerer også på uryddige ansettelsesprosesser, selv om han ikke har detaljkunnskaper om Torunn Arntsen Sajjads prosesser.

— Jeg har aldri tidligere hørt om at en kandidat rangert som nummer 5 av bedømmelseskomiteen er blitt flyttet opp til førsteplass. At noen justeringer gjøres etter intervju og prøveforelesning inngår i prosessen, men et så radikalt brudd med en innstilling høres for meg ut som et kupp – igjen uten at jeg kjenner detaljene i saken, sier Hylland Eriksen.

— Jeg ville tro at noe slikt var politisk umulig. Det er rent som om man skulle flytte en klagende eksamenskandidat opp fra en svak D til en klar A, sier Hylland Eriksen til Khrono.

Stiller spørsmål ved vektlegging

I et tilfelle der Arntsen Sajjad søkte på en stilling som førsteamanuensis ved et universitet, opplevde hun å bli innstilt som nummer to av bedømmelseskomiteen. Da nummer én på listen trakk seg, ble kandidaten på femteplass ansatt.

— Det var et stort sprik i kvalifikasjonene mellom meg og kandidaten de valgte, sier Sajjad.

Da hun søkte jobb ved en høgskole, opplevde hun å bli innstilt som nummer én av bedømmelseskomiteen, mens intervju- og prøveforelesning rangerte henne på tredjeplass. Fordi høgskolen er privat, har hun ikke fått innsyn i hvordan andre søkere ble vurdert, en praksis hun også setter spørsmålstegn ved.

— Det jeg stiller spørsmål ved er i hvilken grad bedømmelseskomiteens vurdering skal vektlegges. Komiteene velges ut på bakgrunn av den utlyste stillingen, og da setter jo institusjonene ned en komité som de anser som best egnet til å gjøre den vurderingen som er viktig i slike prosesser, og i Norge rangeres fortsatt de faglige beste søkerne av disse komiteene.

— Så skjer det gang etter gang, både når jeg og andre kolleger jeg har snakket med, søker stillinger og kommer på 1., 2. eller 3. plass, at det er femtemann på lista som blir tilbudt stillingen. Og så begrunnes det med at vedkommende er best egnet, eller den som de mener passer best inn.

les også:

Søker med sterk kritikk og klage på ansettelsesprosess ved NTNU

«Personlig egnethet» er ullent

Hun mener begrepet «personlig egnethet» er et ullent begrep, og stiller spørsmål ved hva som ligger i begrepet «passer best inn».

— Bør ikke de faglige kvalifikasjonene, den faglige kompetansen din, være det som veier tyngst? Hvis det ikke er tilfelle, hvorfor bruker universitets- og høgskolesektoren så utrolig mye tid på å bedømme søkere til stillinger? De kan jo ansette hvem de vil.

Hun mener alderen hennes er et tydelig problem, der ledere spør henne om hun kan forholde seg til yngre ledere.

— Spørsmålet er feil. De bør heller stille spørsmål ved om de kan forholde seg til medarbeidere som har mer kompetanse enn dem selv, sier hun.

Les også: Slottemo: Søkere trenger bedre beskyttelse mot feil i ansettelser

Foreslår endringer

Etter mange møter med akademiske ansettelsesprosesser har Sajjad flere forslag til forbedringer.

For det første mener hun at det bør gjøres klart for søkere hvilken betydning bedømmelseskomiteen har sammenlignet med intervju, prøveforelesning, vurdering av personlig egnethet og betydningen av å passe inn i miljøet.

— Det viktige er vel å luke ut personer som ikke evner å samarbeide verken med studenter eller kolleger, og som alle vil angre på at de ansetter, i tillegg til de som overhodet ikke evner å engasjere og formidle kunnskap, sier Sajjad.

Hun mener prøveforelesninger bør komme etter intervjuet - ikke før.

— Det bør i hvert fall være tid nok til å hilse på de tilstedeværende.

Er prøveforelesningen uten et publikum, trenger den heller ikke vare lenger enn 20 minutter, mener Sajjad.

Hun mener også at intervju- og prøveforelesningskomiteen ikke bør innkalle flere til intervju enn de tre søkerne bedømmelseskomiteen har innstilt øverst. Med mindre komiteen mener bedømmelseskomiteen har gjort grundig feil, som kan skje, mener Sajjad.

— Hvis institusjonen har tillit til den faglige bedømmelsen komiteene gir, er det unødvendig å innkalle flere enn tre til intervju.

Hun mener en begrensning er viktig for å minske muligheten for misbruk av ideer og gode praksiser.

— Institusjonene ber om og får inn utrolig mange pedagogiske tips og faglige ideer fra søkerne gjennom søknadene og prøveforelesningene. Jeg stiller spørsmål ved det etiske aspektet ved en slik praksis. Selvfølgelig blir mange av ideene brukt, sier Sajjad.

Hylland Eriksen: Motstridende kriterier

Da professor Hylland Eriksen leste saken om Amrei Müller som går til sak mot Universitetet i Oslo, var hans første reaksjon at det lyder velkjent.

— Jeg kjenner ikke sakens detaljer, men det er naturligvis ekstra uheldig at den det gjelder er kvinne og utlending. Vi kjenner til lignende saker fra før. I 1991 sa Dag Østerberg, en av landets mest anerkjente sosiologer, opp sitt professorat etter at en sakkyndig komité han hadde deltatt i, ble overkjørt av en politisk instans på universitetet, slik at kandidaten de hadde rangert høyest, ikke fikk tilbudet. Østerberg opplevde det som at hans faglige kompetanse ikke ble tillagt vekt, forteller Hylland Eriksen.

Han mener et problem ved faglige ansettelser i akademia er at motstridende kriterier kan legges til grunn av ulike instanser.

— Det finnes gjerne en bedømmelseskomité, en intervjukomité og et styre, som alle har innflytelse på prosessen, men der styret får det siste ordet. Kriteriene for ansettelse i de fleste stillinger er ikke bare vitenskapelig produksjon, men også pedagogiske kvalifikasjoner, formidlingsevne, evne til å skaffe ekstern finansiering til forskning og kollegialitet. Vektingen av disse kriteriene blir ikke alltid tydeliggjort i utlysningsteksten, og dermed vil det ofte være et subjektivt element i vurderingen. Dette skaper usikkerhet hos søkere, naturlig nok.

Uryddighet og utydelighet

Hylland Eriksen var en av referansene til Sajjad da hun søkte jobb i vinter, og duoen har også skrevet bok sammen. Han mener hennes erfaringer de siste årene viser en «uryddighet og utydelighet» i dette feltet.

Han mener faren ved ansettelsesprosessene er at det danner seg et inntrykk av vilkårlighet.

— Det er mye som står på spill her for søkere. Derfor, og på bakgrunn av det jeg har sagt, bør utlysningstekster være så eksplisitte og entydige som mulig, slik at det blir mulig for søkerne og de som skal bedømme dem å forstå hva ansettelseskriteriene er. Og alle instanser som bidrar til beslutningen, må være lojale overfor utlysningsteksten.

Han presiserer at han selv har deltatt i mange bedømmelseskomiteer, og har aldri selv opplevd uregelmessigheter av denne typen.

Les også: Mener det ikke er fiendtlige holdninger mot uten­landske søkere

Skriver bok

Selv om hun tidligere har fått tilbakemelding på at hun bør unnlate å bruke sitt pakistansk-muslimske etternavn, og hun vet hva forskningen viser om kvinner over 50 år som forsøker å bytte jobb, er Torunn Arntsen Sajjad fortsatt innstilt på å bli værende i akademia.

I mellomtiden skriver hun på en bok.

— Som min mann sier: De burde løpe etter deg, Torunn. Han skjønner ikke hvorfor de ikke gjør det. For å være ærlig, det skjønner ikke jeg heller, sier hun og ler.