Amrei Müller Saksøker Universitetet i Oslo

Mener det ikke er fiendtlige holdninger mot uten­landske søkere

Professor Malcolm Langford vitnet i retten om ansettelsespraksisen ved Det juridiske fakultet ved Universitetet i Oslo.

Professor Malcolm Langford har lenge engasjert seg i internasjonaliseringen i norsk akademia. Mandag vitnet han i rettssaken mellom Amrei Müller og Universitetet i Oslo.
Professor Malcolm Langford har lenge engasjert seg i internasjonaliseringen i norsk akademia. Mandag vitnet han i rettssaken mellom Amrei Müller og Universitetet i Oslo.
Publisert Oppdatert

15. og 16. juni prøver Amrei Müller sin sak for det norske rettsvesenet. Som Khrono omtalte mandag saksøker hun Universitetet i Oslo (UiO) for brudd på kvalifikasjonsprinsippet og diskrimineringsforbudet.

Hun ble innstilt på førsteplass, men måtte se seg forbigått av tredjemann på søkerlista da en førsteamanuensisstilling ved Senter for menneskerettigheter (SMR) skulle fylles.

Hun mener UiO brøt regelverket som sier at den best kvalifiserte søkeren skal ansettes. Før rettssaken uttalte hun til Khrono at hun håper søksmålet vil forbedre fakultetets ansettelsespraksis generelt, og spesielt for utenlandske søkere.

— Min erfaring forteller meg at det er en underliggende motvilje mot å ansette utlendinger ved fakultetet, sa Müller.

Amrei Müller søkte på en førsteamanuensisstilling, ble innstilt på førsteplass, men ble ikke ansatt. Mandag forklarte hun seg for retten.
Amrei Müller søkte på en førsteamanuensisstilling, ble innstilt på førsteplass, men ble ikke ansatt. Mandag forklarte hun seg for retten.

Mener det ikke er fiendtlige holdninger

Første dag i retten handlet om innledende foredrag fra begge parters advokater, partsforklaringer og vitneforklaringer.

Müller og advokat Mari Vindedal ba senterleder ved SMR, Gentian Zyberi, om å vitne. Han var medlem av intervju- og prøveforelesningskomiteen.

I tillegg vitnet jusprofessor ved UiO, Malcolm Langford, om ansettelseskulturen ved fakultetet.

Langford innledet sin forklaring med å si at det ikke er fiendtlige holdninger mot utenlandske søkere ved Det juridiske fakultet.

— Det er ikke et enkelt spørsmål. Jeg vil mene det er forskjellige holdninger til utenlandske forskere, og jeg vil i hovedsak dele det inn i tre typer holdninger. En gruppe er skeptiske til å ansatte utenlandske forskere av ulike grunner. En annen gruppe som mener Det juridiske fakultet burde internasjonalisere enda mer, og en tredje gruppe som er mer pragmatisk. Denne gruppen vil ha mer internasjonalisering, samtidig som man ønsker å forsikre at det er nok undervisningskompetansen, sa Langford.

Som Khrono fortalte mandag ble Müllers søksmål delvis utløst av hennes opplevelse da hun søkte på en førsteamanuensisstilling ved Det juridiske fakultet i 2015. Hun beskriver prosessen som en «ubehagelig opplevelse» og svært problematisk. Blant annet skal de utenlandske søkerne ha blitt kalt inn til et eget intervju, som norske søkere slapp.

Også Langford var en av søkerne i 2015. For retten beskrev jusprofessoren prosessen som ubehagelig.

— Vi ble testet i vår muntlige norsk og vår kunnskap om norsk rett. Jeg følte det var diskriminerende.

Fant utlending-statistikk

Sentrale tema i rettssaken er språkkunnskapene til Müller og hva stillingsutlysningen etterspurte. Mens saksøker mener hennes vitenskapelige kvalifikasjoner, som gjorde at bedømmelseskomiteen innstilte henne på førsteplass, gjorde henne best egnet til jobben, hevder Universitetet i Oslo på sin side at vurderingen måtte gjøres på et bredere grunnlag enn som så.

Et annet punkt Müller har argumentert for er hvor sjeldent Innstilling- og tilsettingsutvalget (ITU) viker fra innstillingen til komiteene tidligere i prosessen.

Dekan Ragnhild Hennum viste i sin partsforklaring til statistikk for de siste ti årene over alle faste ansettelser ved Det juridiske fakultet. Hun var på tidspunktet Müller søkte stillingen ved SMR var konstituert direktør ved SMR.

— Vi har i 40 ansettelsessaker ansatt 58 personer. I disse sakene har vi funnet 18 tilfeller der tilsettingsutvalget har rangert kandidatene annerledes enn bedømmelseskomiteen har gjort.

Hennum hadde også sett på hvor mange ansatte ved Det juridiske fakultet som har utenlandsk opprinnelse.

— Hvis vi ser på alle som er ansatt i vitenskapelige stillinger, 152 ansatte totalt, og ser hvor mange som har mastergrad fra et annet land enn Norge, er det 30 prosent. Hvis vi ser på stillingskategorien for fast vitenskapelig ansatte, så er det 98 ansatte og her hadde cirka 20 prosent mastergrad fra et annet land enn Norge.

— Det betyr ikke at det er snakk om en haug med svensker eller dansker som vi har ansatt. Dette er personer med mastergrader fra store deler av verden, sier Hennum.

— Ble overrasket

Professor Erling Hjelmeng var kalt inn som vitne for Universitetet i Oslo. Som studiedekan på det tidspunktet var han en del av intervju- og prøveforelesningskomiteen, sammen med senterleder Gentian Zyberi, kontorsjef Teis Daniel Kjelling fra SMR og en fagforeningsrepresentant.

Zyberi og kontorsjef Kjelling mente Müller gjorde best inntrykk og rangerte henne øverst, mens Hjelmeng og fagforeningsrepresentanten rangerte henne som nummer to bak Marius Emberland, som til slutt fikk jobben.

— Müller gjorde en god forelesning. Den var innøvd og godt forberedt, og jeg opplevde ikke at språket var til hinder for den juridiske formidlingen. Derfor ble jeg veldig overrasket da jeg stilte spørsmål i ettertid.

Hjelmeng forklarer at han stilte et likelydende spørsmål til alle tre søkerne.

— Det var et spørsmål Müller ikke maktet å svare på norsk. Hun avbrøt svaret på spørsmål. Det var en voldsom kontrast mellom den innøvde prøveforelesningen og det spontane spørsmålet i etterkant.

— Det var det språklige som var avgjørende for min innstilling, sa Hjelmeng under sin forklaring.

Professor Erling Hjelmeng var studiedekan ved Det juridiske fakultet på tidspunktet ansettelsen ble gjennomført og var følgelig en del av intervju- og prøveforelesningskomiteen.
Professor Erling Hjelmeng var studiedekan ved Det juridiske fakultet på tidspunktet ansettelsen ble gjennomført og var følgelig en del av intervju- og prøveforelesningskomiteen.

Kjenner hverandre ikke privat

Advokat for Müller, Mari Vindedal, spurte Hjelmeng om kontakten mellom han og medlemmer av Innstilling- og tilsettingsutvalget (ITU) i etterkant av innstillingen.

— Jeg hadde kontakt med min overordnede Dag Michalsen (daværende dekan ved Det juridiske fakultet, journ.anm.) for å orientere om prosessen. Jeg ble også oppringt av studentrepresentanten i ITU og redegjorde tilsvarende for min vurdering. Utover det var saken ferdig fra min side, sa Hjelmeng.

Vindedal spurte også om påstander fra en annen ansettelsesprosess fra 2018 der det ble påstått at Hjelmeng kjempet for å få Emberland innstilt som nummer én til en jobb som til slutt gikk til Anine Kierulf.

— Det er riktig at Emberland holdt en veldig god prøveforelesning den gangen, men det var ikke slik forskjell at det var grunn til å sette Emberland foran Kierulf. Det var et eksempel på at prøveforelesning og intervju ikke snudde opp på rekkefølgen. Det er det som er mest vanlig.

Hva er kjennskapen din til Emberland fra tidligere?

Emberland er en person i miljøet. Jeg har ikke hatt et faglig samarbeid med Emberland utover at vi hadde et møte da jeg var ansatt ved fakultetet og han var ansatt ved SMR, sa Hjelmeng.

— Kjenner dere hverandre privat?

— Nei.

Rettssaken fortsetter tirsdag

Det er som nevnt satt av to dager til rettssaken. Tirsdag 16. juni fortsetter vitneforklaringer, før begge parter skal ha sin prosedyre.