Debatt ● hansen, øygard, kjøbli

Innstegstillingen må skrotes

Kristiserer innstegstillinger for å blant annet føre til forskjellsbehandling og mer midlertidighet, stikk i strid mot sin stillingskategoriens hensikt.

— Akademia trenger ikke flere stillingskategorier på åremål eller arbeidsforhold koblet til eksterne prosjekter. Summen av disse stillingene gir en midlertidigheten som er mye høyere enn de offisielle tallene på rundt 14 prosent, skriver innleggsforfatterne i kritikk mot innstegstillinger.
Stig Jarle Hansen
Professor og lokal tillitsvalgt Stig Jarle Hansen
Ragnar A. Øygard
Leder, Forskerforbundet Ragnar A. Øygard
Lena Marie Kjøbli
Seniorrådgiver og hovedtillitsvalgt Lena Marie Kjøbli
Publisert Sist oppdatert

OBS! Denne artikkelen er mer enn tre år gammel, og kan inneholde utdatert informasjon.

Denne teksten er et debatt­inn­legg. Inn­holdet i teksten uttrykker forfatterens egen mening.

Internasjonalt har det de senere årene vært en utvikling mot mer midlertidighet. Ansatte i slike stillinger har dårligere lønns- og arbeidsvilkår enn sine fast ansatte kolleger og må leve med en stor usikkerhet. Dette har vært kjent i USA i mange år, men etter finanskrisen har dette spredd seg til Europa og framstår som et av forskningssytemets største problemer, som også OECD har løftet fram.

Forskerforbundet har kjempet for redusert midlertidighet i forskning gjennom mange år. Senest med «1 av 5»- aksjonen våren 2019. Det endte med at utvalgte rektorer ble kalt inn på teppet til ministeren og det ble satt ned arbeidsgrupper og utarbeidet tiltaksplaner. Årsrapporter viser at utviklingen har gått i riktig retning, men midlertidigheten er fortsatt mye høyere enn i det øvrige arbeidsliv. Antall postdoktorer i Norge har økt med 31 prosent siden 2011.

Det siste er at vi har fått en ny type langvarig midlertidighet gjennom «innstegsstillinger» etter modell av den amerikanske tenure-track-ordningen. Disse stillingene er seks- eller sjuårige postdoktor- eller førsteamanuensistillinger, der de ansatte skal vurderes på slutten av perioden om de er kvalifisert for fast stilling. Denne typen stillinger var paradoksalt nok opprinnelig solgt inn som en stilling der unge og talentfulle forskere kunne få en mulighet.

Stillingene skulle gi mer langsiktighet og forutsigbarhet, ut fra en forventning om at de skulle erstatte kortere, og mer usikre postdoktorstillinger. Men det er god grunn til å tro at institusjonene i større grad lyser ut innstegsstillinger istedenfor faste førsteamanuensisstillinger. Da blir resultatet en stilling med sju års prøvetid og mer usikkerhet og midlertidighet. Mange gode talenter kan bli tapt på veien til en fast stilling.

En annen tanke var at innstegstillingene skulle styrke kvaliteten på ansatte, men akademisk ansatte har allerede gått igjennom en lang utvelgelsesprosess før dette. Den norske modellen har bevist sin suksess, vi har en publiseringsgrad som gjør at vi, ifølge Forskningsrådet, er nummer fire i verden på artikkelbidrag per innbygger, foran store forskningsnasjoner som USA. Dette har vi oppnådd uten samme grad av usikkerhet for våre ansatte som i amerikansk og britisk akademia.

Innstegsstillingene skaper forskjellsbehandling. Flere utenlandske nytilsatte vi har snakket med i innstegsstilling har vært glade for å få en innstegsstilling i Norge, helt til de oppdager at de gjør en helt vanlig førsteamanuensisjobb, men på midlertidige vilkår, gjerne med dårligere lønn og arbeidsvilkår enn sine faste ansatte kolleger. De oppfatter dette som urettferdig, og det skaper misnøye.

Vi er også bekymret for at det kan gå utover over den akademiske friheten når jobbsituasjon er utrygg, og gi personer i innstegsstillinger mindre beskyttelse i situasjoner hvor det oppstår konflikter eller kritikkverdige forhold.

Flere utenlandske nytilsatte vi har snakket med i innstegsstilling (...) gjør en helt vanlig førsteamanuensisjobb, men på midlertidige vilkår, gjerne med dårligere lønn og arbeidsvilkår enn sine faste ansatte kolleger.

Innleggsforfatterne

Nyeste artikler

Mest lest

Ordningen er også ulogisk. Det forventes at en postdoktor i innstegsstilling skal veilede ph.d-studenter og hente prosjektmidler fra Forskningsrådet, EU osv. Samtidig er det et krav om at man må være fast ansatt både som hovedveileder for en stipendiat og prosjektleder i Forskningsrådet. For å bøte på dette, gir for eksempel vårt universitet, NMBU, erklæringer om at personer i innstegsstilling er å anse som fast ansatt. Det er de altså ikke, for om de ikke oppfyller det som tidvis også oppfattes som tøffe krav, har de ikke ansettelsessikkerhet.

Så hva er medisin for den situasjonen som vi har kommet opp i? For det første mener vi institusjonene må rette opp feilene fra i går og vurdere å gi ansatte som nå er i innstegsstilling fast stilling etter en enkel vurdering. Det skal vurderes ved avslutning av innstegsperioden om kandidaten er kvalifisert for fast stilling som førsteamanuensis eller professor. Det er også mulig med dagens regelverk på å gjøre en evaluering før tiden er over.

Det andre som må til er å ansette flere i faste førsteamanuensis- og professorstillinger. Ved NMBU har antall førsteamanuensis- og professorstillinger økt med bare 9 prosent siden 2014, mens antall studenter, stipendiater og postdoktorer har økt med henholdsvis 20, 20 og 25 prosent i samme periode. Lektorer og forskere ansatt på eksterne prosjekter har økt med henholdsvis 87 og 23 prosent. Den siste gruppen kan sies opp når prosjektet er avsluttet.

Akademia trenger ikke flere stillingskategorier på åremål eller arbeidsforhold koblet til eksterne prosjekter. Summen av disse stillingene gir en midlertidigheten som er mye høyere enn de offisielle tallene på rundt 14 prosent. Vi trenger ikke å bevege oss etter et amerikansk system. Washington Monthly skriver at bare 37 prosent av lærekreftene ved amerikanske universiteter har fast stilling eller løfte om fast stilling, mot 80 prosent i 1960.

I tillegg er det en systematisk motarbeidelse av fagorganisering. Det har utviklet seg til en gruppe fattige universitetsansatte på midlertidig kontrakt hvor hele 1/3 er under fattigdomsgrensen. Det vi trenger, er å ta vare på den norske arbeidslivsmodellen, vi trenger flere faste førsteamanuensisstillinger som talentene våre kan søke på. Vi mener derfor at innstegsstillingen må skrotes og de som i dag er på slike vilkår må gis fast jobb nå.

Les også:

Les flere debattinnlegg på Khronos debattside

ragnar øygard debatt fast ansettelse stillingskategorier førsteamanunensis innstegsstillinger vitenskapelig ansatte lena marie kjøbli meninger midlertidighet ph.d stig jarle hansen postdoktor
Siste fra forsiden:

Kortnytt

  • Kunstnernes Hus avslutter samarbeid med KHiO

    Elise Lystad

    Kunstnernes Hus har besluttet å avslutte sin leieavtale med Fondet for kunst- og designstudenter (FKDS), skriver Kunstavisen.

    Fondet har som formål å støtte studenter ved ulike avdelinger ved Kunsthøgskolen i Oslo (KHiO). Ordningen med Kunstnernes Hus har siden 2014 gitt nyutdannede kunstnere atelierplasser på huset. Årlig har fire atelier blitt tildelt åtte nyutdannede kunstnere fra Kunsthøgskolen i Oslo (KHiO).

    — Det betyr at FKDS/KHiO må søke etter andre løsninger for å ivareta denne viktige stipendordningen for nyutdannete kunstnere, sier rektor ved KHiO Marianne Skjulhaug til Kunstavisen. Skjulhaug er også styreleder for fondet.

    Kunstnernes Hus har i flere år hatt økonomiske problemer, noe som har påvirket beslutningen om å ikke leie til KHiO lenger. Nå inngår huset istedenfor en avtale med Office for Contemporary Art Norway (OCA).

  • Ny leder i LO Stat

    Elise Lystad

    Elisabeth Steen er ny leder i LO Stat.

    — Det er en stor ære og et stort ansvar forbundet med denne rollen. Det å ivareta lønns- og arbeidsvilkårene til medlemmene våre er det viktigste vi gjør, sier Steen til Khrono.

    Steen ble valgt inn på representantskapsmøtet tirsdag 19. november, ved akklamasjon og uten motkandidater. Hun tar over etter Egil André Aas, som har vært leder i LO Stat i åtte år. Det skriver Altinget.

    — Jeg overtar akkurat når rikslønsmenda kommer med sin kjennelse, så arbeidet med hovedoppgjør i 2026 starter jo nå. Lønnspolitikken til LO Stat ligger fast og det er viktig for oss å ivareta alle medlemmene sine rettigheter, sier Steen.

    LO Stat går gjennom en stor omstilling det neste året, noe som former sakene Steen som leder skal jobbe med. LO Stat skal deles opp, og Spekter går inn i LO.

    — Vi skal overføre forhandlingsansvar fra Spekter til LO Stat, og forberede hvordan LO Stat skal se ut fra 1. januar 2026. I tillegg skal vi gjennomføre mellomoppgjør i både staten og Spekter i 2025 samtidig, sier Steen.

    Hun får med seg Henriette Jevnaker fra Fagforbundet som 1. nestleder, og Tor Egil Vangstad fra Norges offisers- og spesialistforbund som 2. nestleder.

    Steen er tidligere hovedkasserer i Norsk Tjenestemannslag. I tillegg har hun ledet NTL Nav, som med sine rundt 9000 medlemmer er NTL sin største landsforening.

    Elisabeth Steen er ny leder i LO Stat.

  • Jussstudenter i Oslo får flest toppkarakterer

    Elise Lystad

    I snitt får 17 prosent av UiO-studentene karakteren A, mens andelen er lavere i både Bergen og Tromsø, skriver Advokatbladet.

    Ved Universitetet i Bergen (UiB) er det rundt 13 prosent som får A i gjennomsnitt, mens det ved UiT Norges arktiske universitet er 12 prosent.

    Det er i snitt litt over 2 prosent ved Universitetet i Oslo (UiO) som stryker, tilsvarende tall for UiT er 2 prosent og ved UiB litt over 2 prosent. Den vanligste karakteren er C ved alle tre juss-utdanninger. I 2024 er det så langt en tredjedel av jusstudentene som får denne karakteren.

  • Vant pris for beste forskningsartikkel

    Elise Lystad

    UiT-forskeren Kristoffer Wickstrøm har vunnet pris for en forskningsartikkel om kunstig intelligens.

    — En slik anerkjennelse er veldig gøy og et tydelig tegn på at arbeidet vi gjør har høy kvalitet. At artikkelen vår er en del av dette gode selskapet er kjempeflott, spesielt når det er så stor konkurranse fra mange andre sterke bidrag, sier Wickstrøm i en pressemelding.

    Forskningsartikkelen hans publisert i Pattern Recognition Letters i 2022, og det er tidsskriftet som gir Wickstrøm prisen. På to år har artikkelen blitt sitert hundre ganger av forskere i hele verden.

    Wickstrøm er førsteamanuensis i UiT sin maskinlæringsgruppe. Han har utviklet en ny metode for å lære kunstig intelligens å analysere data uten menneskelig hjelp.

    Kristoffer Wickstrøm er forsker ved UiT Norges arktiske universitet.

  • Cupido-samling åpnet ved Universitetet i Agder

    Hege Larsen

    Universitetet i Agder (UiA) har åpnet en av Europas største samlinger av erotisk litteratur på campus i Grimstad. Den kalles Cupido-samlingen og har tilhørt den avdøde redaktøren i Cupido, Terje Gammelsrud.

    UiA fikk samlingen i 2020 og siden tildelingen har UiAs bibliotek jobbet med å katalogisere og gjennomgå innholdet i samlingen, som har fått sitt eget rom i biblioteket, ifølge uia.no.

    Samlingen består blant annet av tegneserier, erotiske noveller og faglitteratur.

    – Dette er en unik samling, både for oss som fagmiljø og for allmennheten. Samlingen består av erotisk litteratur på norsk, dansk, engelsk og fransk, helt fra 1800-tallet av og frem til i dag, sier professor Tor-Ivar Karlsen ved UiA.

    Professor Tor-Ivar Karlsen har vært sentral i å få Cupido-samlingen til UiA.

  • Jazz-student spilte konsert med verdensstjerne

    Elise Lystad

    Den 22 år gamle studenten Tarald Kongshaug var bassist for bandet For You på konsert i november.

    Frontfigur Ed Westwick er verdenskjent for rollen som Chuck Bass i Gossip Girl. Kongshaug sa ja til å spille bass dagen før konserten, og fikk under et døgn på å lære hele repertoaret til bandet. Til vanlig studerer Kongshaug utøvende jazz på jazzlinjen til NTNU i Trondheim.

    — Alle i bandet var utrolig hyggelige, og det var veldig gøy å henge sammen etter konserten. Jeg tar med meg masse erfaring om det å lære meg musikk på en effektiv måte, noe som er utrolig viktig når man lever som utøvende musiker, sier Kongshaug til Adresseavisen.

    Til vanlig er det nordmannen Hans Kristian Nordin som er bassist for bandet, som har spilt inn og produsert mye av musikken sin i Oslo. Derfor har bandet en spesiell tilknytning til Norge.

  • Britisk universitet med gavepakke til nye studenter

    Joar Hystad

    Britiske studenter som velger å ta fatt på et utdanningsløp ved University of Birmingham fra og med høsten 2025, vil få et ekstra stipend på totalt 5000 britiske pund fra universitetet, noe som tilsvarer 70.000 norske kroner etter dagens kurs.

    Times Higher Education (THE) skriver at universitetet innfører ordningen som et resultat av økningen i skolepenger for britiske studenter.

    Fra og med høsten 2025 blir skolepengene ved britiske universiteter oppjustert fra 129.000 til 133.000 norske kroner.

    De 70.000 kronene som nye studenter i Birmingham vil motta skal utbetales over åtte månedlige avdrag i løpet av de to første studieårene, med ytterligere to større utbetalinger det siste året, skriver THE.

    University og Birmingham vil lokke til seg studenter med å utbetale en relativt stor pengesum til nye studenter fra og med høsten 2025.

  • Nytt utdanningstilbud i Lister

    Joar Hystad

    Fra og med høsten 2025 vil det være mulig å ta bachelor i byggingeniør-faget ved Universitetet i Agder (UiA), mens du bor og studerer i Listerregionen, skriver NRK.

    Tilbudet er et resultat av et nytt samarbeid mellom Studiesenteret Lister Kompetanse og Universitetet i Agder i Grimstad.

    Studiet bygges opp som et deltidsstudium som skal gå over fem år.

Nyeste artikler

Mest lest

Powered by Labrador CMS