Debatt ● Wenche beKKEN

Innspill er uttrykk for mer enn endringsmotvilje

En leder står i fare for å miste respekt hvis hen ikke forvalter tilliten til fagansattes kompetanse på en god måte, skriver Wenche Bekken om overgangen fra høgskole til universitet.

Wenche Bekken skriver at det være rom for å mene og bli hørt i overgangen fra høgskole til universitet.
Wenche Bekken
Førsteamanuensis Wenche Bekken
Publisert

Denne teksten er et debatt­inn­legg. Inn­holdet i teksten uttrykker forfatterens egen mening.

Veien fra høgskole til universitetet er omfattende, og prosessen har gjerne startet lang tid i forveien med å akademisere profesjonsutdanningene. Akademisering er en endringsprosess som fordrer tillit mellom berørte parter.

Hva den innebærer på de ulike nivåene i et utdanningsløp krever gjennomarbeidete diskusjoner om vektlegging av teori vis-à-vis praksis. For eksempel hvordan akademisering skal spille sammen med opplæring av nødvendige og praktiske ferdigheter. Her må det være rom for å mene og bli hørt.

Overgang fra høgskole til universitet gir anledning for endring av formell organisasjonsstruktur på instituttnivå. Godt samarbeid med tillitsvalgte og verneombud i slike prosesser, kan redusere uro og bidra til å forstå motstand bedre.

Uansett hva som er begrunnelsene for organisasjonsendring, er det en fordel om ansatte forstår hensikten med endring og blir gitt gode begrunnelser for hvordan endringen vil styrke fagligheten til et institutt eller enhet. Hvis de ansatte ikke forstår begrunnelsene som blir gitt for å endre, oppstår det skepsis til hva som er motivene.

Grunnlaget for endringer på instituttnivå kan være et resultat av svært sammensatte spenninger mellom fagmiljøer. Et eksempel kan være profesjonsutdanning innen sosialfag. Her vil ulike interesser mellom sosialt arbeid og barnevernsutdanning, posisjoneringer i forholdet mellom master og bachelorutdanning eller faglige uenigheter mellom fagdisipliner internt i master og bachelorutdanningene, utgjør et svært komplisert bilde av spenninger.

Ledere må ha kompetanse til å se og håndtere spenningsforholdene, og sette dem inn i en helhetlig ramme som sidestiller utfordringer. Ikke tillegge utfordringene enkeltmiljøer, personer eller ansatte som gruppe. Dette krever tillit mellom ansatte og ledere.

LES VIDERE ETTER ANNONSEN

FÅ NYHETER PÅ MOBILEN
Last ned Khrono-appen!

Download on the App Store Tilgjengelig på Google Play

Tillit er ikke bare en trend som vektlegges i politikkutforming og i media, men et nødvendig element for gode prosesser i et arbeidsmiljø. Tillit til ansatte, kollegaer og ledelsen er sentralt.

Det er høye kompetansekrav som stilles for å få ansettelse ved et universitet. Dette innebærer tillit til fagansattes kompetanse, evne til å tilegne seg ny kompetanse raskt, fornye seg og ta på alvor de oppgavene som følger med ansettelsen. Ved å bli ansatt vises man faglig tillit, og det forventes at dette respekteres av ledere og kollegaer.

Hvis ledere ikke viser nysgjerrighet, ikke stoler på at ansatte gjør oppgavene sine eller overkjører med manglende faglige begrunnelser, tukler de også for mye med grunnleggende pilarer i kunnskapssystemet: fagtilsattes verdifulle kompetanse i opplæring av studenter og fagutvikling. En leder står i fare for å miste respekt og anseelse hvis hen ikke forvalter tilliten til fagansattes kompetanse på en god måte. Om det vises interesse og legges til rette for muligheter, fremmes motivasjonen.

Tillit mellom kollegaer er også nødvendig. Tillit krever respekt for hverandres faglighet, nysgjerrighet og interesse for hverandres arbeid. Dette kan svekkes når enkeltpersoner eller miljøer blir favorisert av ledere.

Alt for sjelden snakker vi om hva vi forventer av ledere. Ledelsen er helt avhengig av et godt samspill med de faglig tilsatte, for at kvaliteten på utdanningen og forskningen skal holde mål. Det innebærer reell respekt for de lovpålagte føringene som ligger i kvalitetssikring av undervisning og forskning. Dette kan strekke seg langt utover vaner som allerede er satt i en høgskolekultur.

Det er veldig enkle mekanismer som følger med fagansatte i akademia. De fleste godtar faglige og saklige begrunnelser for endring, men ikke usaklighet, utydelighet eller manglende faglighet fra ledelsens side. Noen vil si i fra, men de fleste vil snu det døve øret til og rette fokus mot sitt eget. Dette er forståelig, og i mange sammenhenger produktivt for egen del, men det gjør det vanskelig å bygge en god kultur. Det kan også gå tregt å få til endringer som vil vare på sikt.

Fordeling av oppgaver for å fylle timeregnskap framfor fordeling etter kompetanse, er ikke populært. Styring av ansatte må være velbegrunnet med klare mål og tydelige visjoner, som ivaretar fagligheten i profesjonsfag og disiplinfag ved et universitet. Hvis ikke svekkes tilliten til beslutninger som ledelsen tar. Tillit til ledelsen er grunnleggende for trygghet til å tørre dele hva man mener, ta diskusjoner og enes om at det er greit å være uenige.

De fagansatte er ikke bare personer som er sære fordi de er nedgravd i bøker. De er også dedikerte. Noen er til og med blant de fremste utviklere og forelesere på lederverktøy, organisasjonsledelse, systemfunksjoner, relasjonsforståelse, endringsarbeid eller makt og avmaktsprosesser, for å nevne noe. Lektorer, førstelektorer, førsteamanuensiser, professorer og dosenter kan til og med være forelesere for studenter som senere kommer tilbake som konsulenter for å gi råd om endringer ved universitetet.

Fagansatte er ofte gode til å observere hva som skjer rundt seg, og de kan komme med gode innspill i prosesser. Innspill er uttrykk for mer enn endringsmotvilje.

universitet høgskole meninger sammenslåinger debatt
Siste fra forsiden:

Kortnytt

  • Kunstnernes Hus avslutter samarbeid med KHiO

    Elise Lystad

    Kunstnernes Hus har besluttet å avslutte sin leieavtale med Fondet for kunst- og designstudenter (FKDS), skriver Kunstavisen.

    Fondet har som formål å støtte studenter ved ulike avdelinger ved Kunsthøgskolen i Oslo (KHiO). Ordningen med Kunstnernes Hus har siden 2014 gitt nyutdannede kunstnere atelierplasser på huset. Årlig har fire atelier blitt tildelt åtte nyutdannede kunstnere fra Kunsthøgskolen i Oslo (KHiO).

    — Det betyr at FKDS/KHiO må søke etter andre løsninger for å ivareta denne viktige stipendordningen for nyutdannete kunstnere, sier rektor ved KHiO Marianne Skjulhaug til Kunstavisen. Skjulhaug er også styreleder for fondet.

    Kunstnernes Hus har i flere år hatt økonomiske problemer, noe som har påvirket beslutningen om å ikke leie til KHiO lenger. Nå inngår huset istedenfor en avtale med Office for Contemporary Art Norway (OCA).

  • Ny leder i LO Stat

    Elise Lystad

    Elisabeth Steen er ny leder i LO Stat.

    — Det er en stor ære og et stort ansvar forbundet med denne rollen. Det å ivareta lønns- og arbeidsvilkårene til medlemmene våre er det viktigste vi gjør, sier Steen til Khrono.

    Steen ble valgt inn på representantskapsmøtet tirsdag 19. november, ved akklamasjon og uten motkandidater. Hun tar over etter Egil André Aas, som har vært leder i LO Stat i åtte år. Det skriver Altinget.

    — Jeg overtar akkurat når rikslønsmenda kommer med sin kjennelse, så arbeidet med hovedoppgjør i 2026 starter jo nå. Lønnspolitikken til LO Stat ligger fast og det er viktig for oss å ivareta alle medlemmene sine rettigheter, sier Steen.

    LO Stat går gjennom en stor omstilling det neste året, noe som former sakene Steen som leder skal jobbe med. LO Stat skal deles opp, og Spekter går inn i LO.

    — Vi skal overføre forhandlingsansvar fra Spekter til LO Stat, og forberede hvordan LO Stat skal se ut fra 1. januar 2026. I tillegg skal vi gjennomføre mellomoppgjør i både staten og Spekter i 2025 samtidig, sier Steen.

    Hun får med seg Henriette Jevnaker fra Fagforbundet som 1. nestleder, og Tor Egil Vangstad fra Norges offisers- og spesialistforbund som 2. nestleder.

    Steen er tidligere hovedkasserer i Norsk Tjenestemannslag. I tillegg har hun ledet NTL Nav, som med sine rundt 9000 medlemmer er NTL sin største landsforening.

    Elisabeth Steen er ny leder i LO Stat.

  • Jussstudenter i Oslo får flest toppkarakterer

    Elise Lystad

    I snitt får 17 prosent av UiO-studentene karakteren A, mens andelen er lavere i både Bergen og Tromsø, skriver Advokatbladet.

    Ved Universitetet i Bergen (UiB) er det rundt 13 prosent som får A i gjennomsnitt, mens det ved UiT Norges arktiske universitet er 12 prosent.

    Det er i snitt litt over 2 prosent ved Universitetet i Oslo (UiO) som stryker, tilsvarende tall for UiT er 2 prosent og ved UiB litt over 2 prosent. Den vanligste karakteren er C ved alle tre juss-utdanninger. I 2024 er det så langt en tredjedel av jusstudentene som får denne karakteren.

  • Vant pris for beste forskningsartikkel

    Elise Lystad

    UiT-forskeren Kristoffer Wickstrøm har vunnet pris for en forskningsartikkel om kunstig intelligens.

    — En slik anerkjennelse er veldig gøy og et tydelig tegn på at arbeidet vi gjør har høy kvalitet. At artikkelen vår er en del av dette gode selskapet er kjempeflott, spesielt når det er så stor konkurranse fra mange andre sterke bidrag, sier Wickstrøm i en pressemelding.

    Forskningsartikkelen hans publisert i Pattern Recognition Letters i 2022, og det er tidsskriftet som gir Wickstrøm prisen. På to år har artikkelen blitt sitert hundre ganger av forskere i hele verden.

    Wickstrøm er førsteamanuensis i UiT sin maskinlæringsgruppe. Han har utviklet en ny metode for å lære kunstig intelligens å analysere data uten menneskelig hjelp.

    Kristoffer Wickstrøm er forsker ved UiT Norges arktiske universitet.

  • Cupido-samling åpnet ved Universitetet i Agder

    Hege Larsen

    Universitetet i Agder (UiA) har åpnet en av Europas største samlinger av erotisk litteratur på campus i Grimstad. Den kalles Cupido-samlingen og har tilhørt den avdøde redaktøren i Cupido, Terje Gammelsrud.

    UiA fikk samlingen i 2020 og siden tildelingen har UiAs bibliotek jobbet med å katalogisere og gjennomgå innholdet i samlingen, som har fått sitt eget rom i biblioteket, ifølge uia.no.

    Samlingen består blant annet av tegneserier, erotiske noveller og faglitteratur.

    – Dette er en unik samling, både for oss som fagmiljø og for allmennheten. Samlingen består av erotisk litteratur på norsk, dansk, engelsk og fransk, helt fra 1800-tallet av og frem til i dag, sier professor Tor-Ivar Karlsen ved UiA.

    Professor Tor-Ivar Karlsen har vært sentral i å få Cupido-samlingen til UiA.

  • Jazz-student spilte konsert med verdensstjerne

    Elise Lystad

    Den 22 år gamle studenten Tarald Kongshaug var bassist for bandet For You på konsert i november.

    Frontfigur Ed Westwick er verdenskjent for rollen som Chuck Bass i Gossip Girl. Kongshaug sa ja til å spille bass dagen før konserten, og fikk under et døgn på å lære hele repertoaret til bandet. Til vanlig studerer Kongshaug utøvende jazz på jazzlinjen til NTNU i Trondheim.

    — Alle i bandet var utrolig hyggelige, og det var veldig gøy å henge sammen etter konserten. Jeg tar med meg masse erfaring om det å lære meg musikk på en effektiv måte, noe som er utrolig viktig når man lever som utøvende musiker, sier Kongshaug til Adresseavisen.

    Til vanlig er det nordmannen Hans Kristian Nordin som er bassist for bandet, som har spilt inn og produsert mye av musikken sin i Oslo. Derfor har bandet en spesiell tilknytning til Norge.

  • Britisk universitet med gavepakke til nye studenter

    Joar Hystad

    Britiske studenter som velger å ta fatt på et utdanningsløp ved University of Birmingham fra og med høsten 2025, vil få et ekstra stipend på totalt 5000 britiske pund fra universitetet, noe som tilsvarer 70.000 norske kroner etter dagens kurs.

    Times Higher Education (THE) skriver at universitetet innfører ordningen som et resultat av økningen i skolepenger for britiske studenter.

    Fra og med høsten 2025 blir skolepengene ved britiske universiteter oppjustert fra 129.000 til 133.000 norske kroner.

    De 70.000 kronene som nye studenter i Birmingham vil motta skal utbetales over åtte månedlige avdrag i løpet av de to første studieårene, med ytterligere to større utbetalinger det siste året, skriver THE.

    University og Birmingham vil lokke til seg studenter med å utbetale en relativt stor pengesum til nye studenter fra og med høsten 2025.

  • Nytt utdanningstilbud i Lister

    Joar Hystad

    Fra og med høsten 2025 vil det være mulig å ta bachelor i byggingeniør-faget ved Universitetet i Agder (UiA), mens du bor og studerer i Listerregionen, skriver NRK.

    Tilbudet er et resultat av et nytt samarbeid mellom Studiesenteret Lister Kompetanse og Universitetet i Agder i Grimstad.

    Studiet bygges opp som et deltidsstudium som skal gå over fem år.

Nyeste artikler

Mest lest

Powered by Labrador CMS