Statsminister Erna Solberg tester en EpiShuttle, produktet til selskapet EpiGuard. EpiGuard ble til med hjelp fra teknologioverføringsbedriften Inven2. Til venstre administrerende direktør Fridtjof Heyerdahl. Foto: Fredrik Varfjell/NTB Scanpix
Statsminister Erna Solberg tester en EpiShuttle, produktet til selskapet EpiGuard. EpiGuard ble til med hjelp fra teknologioverføringsbedriften Inven2. Til venstre administrerende direktør Fridtjof Heyerdahl. Foto: Fredrik Varfjell/NTB Scanpix

Innovasjon: Universitetene med eier­andeler i over 500 selskaper og fond

Selskaper. Siden 2011 har de norske universitetene hatt eierskap i minst 526 selskaper og investeringsfond, gjennom sine innovasjonsbedrifter — TTO-ene.

Publisert   Sist oppdatert

(Saken er oppdatert kl. 10.49)

Når en oppdagelse eller en god idé dukker opp gjennom forskning ved norske universiteter eller universitetssykehus, er det ofte såkalte TTO-er («technology transfer offices» eller teknologioverføringsbedrifter på norsk) som har som oppgave å vurdere om ideen kan bli til en kommersiell suksess.

Er svaret på om ideen bør kommersialiseres et «ja», kan resultatet være at TTO-en bidrar i oppstarten av et selskap.

Med bakgrunn i tall fra Simula Research Laboratory og en kartlegging Khrono selv har foretatt, har Khrono undersøkt hvor mange slike «spin-off-selskaper» de ulike TTO-ene har eierskap i — altså hvor mange selskaper de har vært med på å opprette og investere i — mellom 2011 og 2019.

TTO-ene tilknyttet Universitetet i Oslo, Universitetet i Bergen, NTNU, OsloMet, UiT - Norges arktiske universitet og Universitetet i Stavanger har eller har hatt direkte eierandeler i minst 325 ulike selskaper i denne perioden.

Fakta

Technology transfer offices

TTO-ene har som oppgave å kommersialisere forskning. Når forskere har en god idé, leverer de den til TTO-en ved universitetet sitt. Deretter tar TTO-en oppgaven med å utvikle ideen, skaffe investorer og starte opp selskap.

Det er flere TTO-er tilknyttet de ulike universitetene:

  • Inven2 (Universitetet i Oslo)
  • Vestlandets innvoasjonsselskap (VIS) (Universitetet i Bergen)
  • Kjeller Innovasjon (OsloMet)
  • Norinnova (UiT Norges arktiske universitet)
  • NTNU Technology transfer (NTNU)
  • Sintef TTO
  • Validé (Universitetet i Stavanger)
  • ARD Innovation (NMBU)

Eier selskaper gjennom fond og datterselskaper

Blant de 325 selskapene som de fem universitetenes TTO-er har eierforhold i, er det mange selskaper som er opprettet for å kommersialisere forskning. Men flere av selskapene er også investeringsfond og -selskaper.

For eksempel eier VIS, TTO-en tilknyttet Universitetet i Bergen, 20 prosent av investeringsfondet Norsk Innovasjonskapital II. Norsk innovasjonskapital II eier igjen seks selskaper. Det er flere eksempler på at TTO-ene har eierskap lignende selskaper eller fond.

Disse selskapene og fondene eier igjen selskaper som er opprettet som følge av forskning ved universiteter, universitetssykehus eller andre forskningsaktører.

Det betyr at TTO-ene også har indirekte eierandeler i mange selskaper, og Khrono har undersøkt hvor mange selskaper TTO-ene per dags dato har eierandeler i gjennom underselskaper.

Totalt har de seks TTO-ene indirekte eierskap i 201 selskaper, i tillegg til de 325 selskapene de har direkte eierandeler i. Oversikten over indirekte eierskapsforhold er hentet fra Proff.no og viser kun et øyeblikksbilde. Tidligere indirekte eierskap hvor TTO-ene har solgt seg ut vises ikke — og antallet er derfor trolig høyere.

Disse TTO-ene er talt opp

Det er ikke alle de norske universitetene som har eierskap i TTO-er. TTO-ene Khrono har kartlagt er de følgende:

  • Inven2 (Universitetet i Oslo)
  • NTNU Technology transfer (NTNU)
  • VIS - Vestlandets innovasjonsselskap (Universitetet i Bergen)
  • Norinnova (UiT - Norges arktiske universitet)
  • Kjeller innovasjon (OsloMet)
  • Validé (medregnet tidligere Prekubator TTO AS) (Universitetet i Stavanger)

Sintef og Simula starter også opp selskaper

I tillegg har Norges miljø- og biovitenskapelige universitet en TTO, Ard innovation, som står oppført uten eierandeler i noen selskaper. Universitetet i Agder har ingen TTO, og kjøper i stedet tjenester av Innoventi Sør.

Det skal også sies at universitetene har svært ulike eierandeler i TTO-ene. Mens NTNU eier hele 85 prosent av NTNU Technology Transfer, og dermed også sitter på en større eierandel i selskapene NTNU Technology Transfer har eierskap i, eier OsloMet under én prosent av Kjeller innovasjon.

I tillegg til de universitetseide TTO-ene, har private forskningsinstitutter TTO-er eller TTO-lignende funksjoner. Sintefs Sintef TTO har fra 2011-2019 hatt direkte eierskap i 10 selskaper, ifølge datamaterialet Simula Research Laboratory har samlet inn. I dag står Sintef TTO bare oppført små eierandeler i to selskaper som igjen eier flere selskaper og fond. Totalt har Sintef TTO indirekte eierskap i 100 ulike selskaper per dags dato, viser Khronos undersøkelser.

Simula Research Laboratory regner sitt underselskap Simula Innovation som sammenlignbart med TTO-er. Simula har siden 2011 hatt direkte eierskap i 29 selskaper. De står også oppført med indirekte eierskap i to andre selskaper.

Selger seg ut tidligst mulig

Validé er TTO-en til Universitetet i Stavanger, og har tatt over TTO-funksjonen fra tidligere Prekobator TTO. Også forskningsinstituttene Norce og Nofima er inne på eiersiden i Validé — blant flere.

Vi er gode på eierskap i tidlig fase, men jo lenger et selskap har eksistert, jo bedre er det at andre overtar eierskapet.
Anne Cathrin Østebø
Daglig leder i Validé

Når Khrono presenterer tallene for daglig leder i Validé, Anne Cathrin Østebø, understreker Østebø at TTO-funksjonen bare er en av flere funksjoner som Validé ivaretar. Hun mener også at Validé har hatt direkte eierskap i flere enn de 38 selskapene som de per dags dato står med eierskap i.

— Vi har hatt eierskap i mer enn det . Det var en periode sånn at man tolket TTO-funksjonen dit hen at TTO-ene helst ikke skulle ha eierskap, men heller finne andre eiere. Derfor er det selskap vi solgte oss ut av og ikke står med eierskap i som ikke blir regnet med. Men de er fortsatt skapt på bakgrunn av forskning, sier Østebø.

Tallene Khrono har hentet inn for Validé er i motsetning til de andre TTO-ene ikke historiske, de gir kun et bilde av eierskapene Validé har akkurat nå. Validé-sjefen sier at TTO-en også forsøker å «gjøre en exit» — forsøker å selge seg ut — tidligst mulig.

— Det har vært viktig for oss å selge oss ut av selskaper for å kunne investere i nye ideer og selskaper. Vi er gode på eierskap i tidlig fase, men jo lenger et selskap har eksistert, jo bedre er det at andre overtar eierskapet. Vi har solgt oss ut av mange selskaper med god gevinst, og de exitene har gjort at vi kan bygge opp egenkapital til å bygge opp Validé og gjøre nye investeringer, forklarer Østebø.

Vanligst å selge lisenser

Ole Kristian Hjelstuen, direktør i Inven2, TTO-en til Universitetet i Oslo, sier at de vurderer hva som skal til for at teknologien skal lykkes, før de velger om det riktige er å lage et spin-off-selskap. Og ofte er det riktige å ikke lage en ny bedrift.

— Når vi har en idé som vi mener har et potensial, så er det som styrer kommersialiseringsruten videre det som gir størst sjanse for at teknologien lykkes. En partner eller et selskap som allerede jobber i samme segment, vil sannsynligvis være den beste aktøren. De vil ofte kunne ha midler til å lykkes med et produkt. Noen ideer krever stor kapital, og da vil det å få en stor industriaktør på banen med kapital være å foretrekke, i stedet for å hente inn kapital og flere typer kompetanse til et nytt selskap, forklarer Hjelstuen.

Ole Kristian Hjelstuen, direktør i Inven2. Foto: Inven2
Ole Kristian Hjelstuen, direktør i Inven2. Foto: Inven2

Det betyr at salg av lisenser ofte er den mest farbare veien. For hvert oppstartselskap selges det mellom fire og fem lisenser, ifølge studier på universiteter og TTO-er, forteller Hjelstuen.

— Men av og til er oppstart av et selskap best. Ofte når det gjelder plattofrmteknologi som kan brukes på ulike ting, der du ikke vil binde deg til én aktør, kan et selskap være riktig. Et eksempel er Nextera, som har utviklet en teknologi man kan bruke på flere områder, forteller Hjelstuen.

Tar i utgangspunktet ikke eierskap

I likhet med Østbø i Validé, sier leder i Norinnova (som tilhører UiT Norges arktiske universitet), Asbjørn Lilletun, til Khrono at TTO-arbeidet de gjør tilknyttet Universitetet i Tromsø, bare er ett av flere bein Norinnova står på.

— Hos oss jobber fire til fem ansatte med TTO-arbeid, men Norinnova i Tromsø har flere oppgaver. Selskapet er blant annet vertskap for Siva Innovasjonssenter Tromsø, drifter en inkubator, leder næringsklynger og gjør investeringer i oppstartsselskaper, sier Lilletun.

Asbjørn Lilletun, daglig leder i Norinnova. Foto: Norinnova
Asbjørn Lilletun, daglig leder i Norinnova. Foto: Norinnova

Lilletun sier Norinnova aldri tar eierskap i et selskap fordi de har bistått med å skape et selskapet. I den grad de tar eierskap, er det av investeringshensyn.

— Vi tar ikke eierandeler i selskaper basert på at teknologien er utviklet ved Universitetet i Tromsø. Vi lisensierer kun ut teknologi fra UiT, både til etablerte bedrifter og oppstartsbedrifter. I noen tilfeller finner vi ut at den mest fornuftige måten å kommersialisere forskningsresultat og bringe ideen til markedet er gjennom å etablere en bedrift. Da bistår vi med å sette sammen team og finne kapital. Hvis Norinnova blir eiere i oppstartselskaper er det begrunnet i at vi mener det er et spennende investeringscase. Men vi tar aldri eierskap fordi vi har bistått med å skape et selskap. Det er litt ulike modeller ved de ulike TTO-ene på dette, sier Lilletun.

Derfor mener han tall på hvor mange selskaper Norinnova har eierskap i, ikke er et presist mål på samfunnsnytte eller effekt på deres rolle som TTO.

— Norinnova har gjennom flere år gjort investeringer i utvalgte selskaper vi mener er gode, men risikoen er stor. Noen ganger gir det uttelling. I sommer solgte Prophylix Pharma de kommersielle rettighetene til et produkt utviklet fra forskningsmiljøene i Tromsø, til et amerikansk selskap. I følge Finansavisen kan verdien være i størrelsesorden én til tre milliarder kroner. Med en eierandel på ti prosent i selskapet, kan Norinnova hente inn ti prosent av den summen, sier Lilletun.

Mer enn selskaper, patenter og lisenser

Litteraturstudier på forskning på TTO-er og patenter, som Khrono omtalte tidlig i desember, retter et kritisk blikk mot forskningen på TTO-ene. Gjennomgang av tidligere forskning, viser et at forskere legger stor vekt på målbare resultater som inntekter fra spin-off-selskaper og patentering.

Det stilles derfor spørsmål ved om TTO-ene tar hensyn til at det også finnes andre måter å skape samfunnsnytte på enn den rene kommersialiseringa. For eksempel kan også forskningsresultater, immaterielle rettigheter, gi mest samfunnsnytte gjennom åpen publisering.

Hjelstuen i Inven2 mener TTO-en også finner andre arenaer å skape samfunnsnytte på, enn ved å opprette selskaper og å selge lisenser.

— Vi er for eksempel inne når universiteter og næringsliv inngår avtaler om oppdragsforskning eller annen sponset forskning. På den måten sørger vi for en blanding der noe av det forskerne gjør ihensyntar næringslivets ønsker, samtidig som man også tar hensyn til fri forskning og åpne resultater. Vi har et nettverk av bedrifter innen mange typer teknologi, som vi kan koble med forskningsgrupper, slik at de kan skape samfunnsnytte de ikke har sett før. Vi er også inne og håndterer avtalene og økonomien i klinisk forskning på sykehusene, som kan bidra samfunnsmessig med nye behandlingsmetoder. Og så inntar vi også ofte en rolle som investor på et tidlig stadium, for å skape framdrift og utløse matchingkapital.

Innhentet fremmedkapital for spin-out-selskaper (alder på selskap i parentes)

TTO 2018 (5 år) 2018 (10 år)
SINTEF TTO144 125 258161 312 298
NTNU TTO109 492 312239 492 312
Inven2108 452 558152 596 594
Bergen TO42 130 00052 130 000
Kjeller Innovasjon32 765 73069 328 426
Norinnova Technology Transfer32 760 00032 760 000
Validè17 110 00017 110 000
Total489 705 858727 599 630

Kilde: Forskningsrådet

Måles på inntekter

TTO-ene måles av Forskningsrådet, som sørger for en stor del av inntektene til TTO-enes prosjekter gjennom sitt Forny-program. Blant annet måles de på inntekter de har hentet inn til sine spin-off-selskaper utenfra, gjennom aksjesalg og salg av lisenser.

Da Simula-nestsjef Kyrre Lekve i november gikk ut og ville legge ned TTO-ene, lå et regnestykke basert på hvor store inntekter selskapene genererte bak resonnementet.

Validé-direktør Anne Christin Østebø sier TTO-ene måles på en rekke parametre, men at den største utfordringen er at verdiskapingen ofte slår inn først når målingene tar slutt.

— Vi måles på mange parametre, men det er en utfordring at vi først og fremst måles på tall de første årene. Det er begrenset hvor mye kapital som hentes inn i oppstartsfasen. Det ideelle hadde vært å målte ti-tolv år etter oppstart, for da vil man sannsynligvis se mye mer verdiskaping. Men det er et detektivarbeid og det er vanskelig å si hvem som har vært involvert og hvem som har skylden for en suksess, sier Østbø.

Lilletun i Norinnova sier det generelt er vanskelig å måle effekten av TTO-er kun på spin-off-selskapenes inntekter.

— Vi kan ikke ta æren for alt som skjer etter at TTO-ene slipper tak i en bedrift. TTO-ene er med i starten, men det er en stor dugnad med mange aktører som bidrar i utviklingen på veien til en vekstbedrift. Kanskje er det bedre å se på hvor mange prosjekter som går over til å bli en oppstartbedrift og hvor mange lisensavtaler som inngås med næringslivet, sier Lilletun.

— Jeg synes innhentet kapital for spin-off-selskaper er en god parameter, for det er med og kvalitetssikrer at de private er villige til å putte penger i det TTO-en har satt opp. Når det gjelder lisensiering har mer direkte mål på om man klarer å få ut lisenser og at det kommer penger tilbake for dem, sier Hjelstuen i Inven2.

Forskningsrådet: Krever tålmodige penger

Områdedirektør i Forksningsrådet, Anne Kjersti Fahlvik, sier i en e-post til Khrono seg enig i at kommersialisering fra forskning krever lang tids utvikling og høy risiko.

— Dette fordrer en langsiktig og forutsigbar satsing, tålmodige penger, skriver Fahlvik.

Fahlvik skriver at Forskningsrådet innhenter resultater fra TTO-ene via en egen rapport.

— Forskere bak en litteraturstudier viser til at måling av TTO-er og forskning på TTO-ers effekt ofte dreier seg om målinger av spin-off-selskaper og patent/lisenssalg. Det kan gjøre at man fokuserer mye på disse metodene for å oppnå samfunnsnytte, men forskningsresultater kan også komme samfunnet til gode på andre måter, f.eks. åpen publisering og andre lisensformer. Er det noen insentiver for å skape samfunnsnytte på andre måter enn gjennom den klassiske kommersialiseringstanken - spin-offs og lisenssalg?

— Alle midler som tildeles gjennom Forskningsrådet måles på samfunnseffekt og bidrag til bærekraft og grønn omstilling. Kommersialiseringsmidler måles også på dette, men i tillegg er det skarpere tellekanter mot kommersiell utløsende effekt, skriver Fahlvik.

(Saken er oppdatert med sitater fra Forskningsrådet torsdag kl. 10.49)