akademiaavtalen
Inngår nye avtaler med Equinor til en verdi av 380 millioner kroner
Fem universiteter og en høgskole har inngått nye avtaler med Equinor om finansiering av grunnforskning. Partileder i MDG er skeptisk.
Siden 2009 har Equinor hatt samarbeid med flere norske universiteter og høgskoler gjennom det som er kalt Akademiaavtalen. Avtalen har vært omstridt og blitt kritisert, blant annet fordi den forpliktet universitetene til å gi positiv omtale av avtalen. Dette avtalepunktet ble fjernet kort tid etter at mediedebatten oppsto.
Torsdag ble det kjent at Universitetet i Oslo (UiO), Universitetet i Bergen (UiB), UiT Norges arktiske universitet, Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet (NTNU), Universitetet i Stavanger (UiS) og Norges Handelshøyskole (NHH) har inngått en ny avtale for de neste fem årene. Totalrammen for avtalene er på 380 millioner kroner, og midlene fordeler seg slik:
- NTNU: 125 mill. kroner
- Universitetet i Bergen: 80 mill. kroner
- Universitetet i Oslo: 57,5 mill. kroner
- Universitetet i Stavanger: 42,5 mill. kroner
- Norges Handelshøyskole: 40 mill. kroner
- UiT: 35 mill. kroner
MDG er skeptisk
Men det er ikke alle som jubler for at Equinor gir midler til akademia. Partileder Arild Hermstad i Miljøpartiet De Grønne (MDG) sier han er skeptisk til disse avtalene.
— Her er det et selskap som åpenbart arbeider i strid med klimamålene. Ved å sponse universiteter med uhorvelig store summer, kjøper de seg legitimitet. Slik kan de fortsette med sin uansvarlige virksomhet i stedet for å flytte investeringer og aktiviteter raskt over til fornybar virksomhet.
Videre mener Hermstad at dette er et billig tiltak for Equinor som selskapet kan trekke fra på skatten.
— Omstillingsnivået til Equinor er altfor svakt. Dette er for å kjøpe seg goodwill. Vi er også skeptiske til at den superviktige forskningen gjør seg avhengig av et oljeselskap som ikke opererer i tråd med klimamålene, sier han.
Glade rektorer
Den økonomiske støtten skal først og fremst brukes til grunnforskning og forskningsbasert utdanning.
Ved NHH skal midlene gå til tre forskningsprosjekter: Ledelse av datadrevne organisasjoner, prissetting av metanutslipp og digital transformasjon. Rektor Øystein Thøgersen sier at Equinor-avtalen har stor betydning for NHH.
— Dette gir oss finansielt rom for nye forskningsprosjekter innen en rekke av NHHs faglige områder, sier han ifølge NHHs egen nettside.
Ved Universitetet i Oslo fordeles de 57,5 mill. kronene på ni ulike prosjekter. Rektor Svein Stølen sier at midlene gjør at universitetet kan styrke forskning og undervisning som handler om klima og miljø.
— Akademiaavtalen har over tid hjulpet UiO med å bygge sterke og internasjonalt svært konkurransedyktige forskningsmiljøer. Det har bidratt til å løfte UiO som universitet og vi håper og tror at midlene som nå tilføres vil bidra like godt, sier Stølen ifølge UiOs nettside.
Ti professorater
Mest penger får NTNU. Deres del av avtalen omhandler energi og elektrifisering, maritime konstruksjoner og observasjonssystemer, robotikk, geovitenskap og materialteknologi.
Equinor vil finansiere ti professorater og flere stillinger som professor II innen disse fagmiljøene, i tillegg til ulike utdanningsaktiviteter.
— Hvis vi skal nå ambisjonene våre innen klima, nullutslipp og ivaretagelse av biomangfold, er det behov for mer forskning, ny kunnskap og bærekraftige energiløsninger. Akademiaavtalen bygger opp under NTNUs strategi og målsettinger på disse områdene, og gjør det mulig å øke forskningsinnsatsen og samarbeidet med andre miljøer nasjonalt og internasjonalt, sier prorektor ved NTNU, Toril Hernes, til universitetets egen nettside.
Equinor trekker fram at samarbeid med ledende akademiske miljøer er viktig for dem.
— For å levere trygg, sikker og bærekraftig energi i dag, i morgen og i fremtiden, trenger vi kompetansen og kapabilitetene som blir utviklet gjennom akademia, sier Hege Skryseth, Equinors konserndirektør for teknologi, digital og innovasjon på Equinors hjemmeside.