Inngå avtaler i dag, og unngå problemer i kollektivet i morgen

Denne teksten er et debatt­inn­legg. Inn­holdet i teksten uttrykker forfatterens egen mening.

Carl Fredrik Nyberget

Saksbehandler hos Jussformidlingen

Det er helt vanlig å bo i et kollektiv under studietiden. For denne bosituasjonen finnes det ulik praksis ved fordeling av husleien. Ett alternativ er at leietakerne har separate leiekontrakter. Et annet alternativ – som etter vår erfaring er svært vanlig – er at én av leietakerne er hovedleietaker, mens de andre leietakerne er medleietakere.

I slike leieforhold har hovedleietakeren kontraktsansvaret overfor utleieren alene, mens medleietakerne er forpliktet til å betale sin del av husleien til hovedleietakeren.

Men fra tid til annen vil en medleietaker kunne finne på å flytte fra boligen ved tidspunkter som skaper problemer for de andre leietakerne.

Se for deg et kollektiv bestående av fire leietakere. Husleien er på kr 20 000. Leietakerne betaler kr 5 000 hver, og oppsigelsestiden er tre måneder. Én av leietakerne, Vilde, er hovedleietaker. De andre er medleietakere, og betaler husleie til Vilde.

les også

Fem råd til studenter som skal leie etter nyttår

Én av medleietakerne, Nora, sier i november opp husleieavtalen. Ettersom det er tre måneders oppsigelsestid, vil hennes siste betaling være i februar.

Hvor skal husleien komme fra nå?

Kollektivet kan forsøke å skaffe en ny medleietaker, men erfaringsmessig flytter studenter først ved starten eller slutten av semestrene – ikke i mars. Det er derfor en risiko for at det over flere måneder kun er tre personer som bor i kollektivet som er ment for fire.

Noen vil tenke at det er rimelig å fordele den utestående leiesummen likt mellom de tre gjenværende leietakerne, slik at de nå betaler kr 6 667 hver. Andre vil tenke at dette er urettferdig, da leietakerne flyttet inn i kollektivet med forutsetningen om at de bare skulle betale kr 5 000 i leie.

Disse vil kunne mene at det er rimelig at Vilde betaler de resterende kr 5 000 på egen hånd. Men da vil Vilde måtte dekke totalt kr 10 000, siden hun også betaler for sin egen leie. Studenter har sjeldent økonomisk evne til dette.

Jussformidlingen vil oppfordre kollektiver hvor det er én som er hovedleietaker, til å lage interne leiekontrakter som avklarer slike problemer på forhånd. Gjennom slike kontrakter vil man kunne avtale at en leietaker ikke har mulighet til å si opp leieforholdet før en bestemt tid på året, for eksempel i april.

• Les også: Mener husleie for studenter må reduseres

Dersom en medleier sier opp leieforholdet i april, vil betalingsplikten opphøre med siste betaling i juli. Flytter en ny leietaker inn i august til semesterstart, vil hovedleietakeren i større grad sikre seg at husleien dekkes av medleietakerne hele året.

les også

Kristoffer sa opp studentboligen sin. Det koster ham tusener i gebyr

På den måten vil hovedleietakeren unngå å komme i en økonomisk knipe, og man vil samtidig bevare den gode stemningen i kollektivet.

Det er ingen fasit på hva slike avtaler skal inneholde. De viktigste momentene er likevel:

1. navnet til medleietakeren
2. hva månedsleien er på, og
3. en tydeliggjøring av når på året det er mulig å si opp leieforholdet.

Utover dette kan leietakerne avtale slik de ønsker, så lenge det ikke kommer i konflikt med leieavtalen med utleier og reglene etter husleieloven.

• Les også: Studenter hjelper tusenvis med rettshjelp