Jusstudenter

Studenter hjelper tusenvis med rettshjelp

Mange tjener for mye til å få fri rettshjelp. Da er det jusstudenter fra hele landet som stepper inn for å hjelpe.

Juristformidlingen ved Universitetet i Bergen er en av de fire store rettshjelptiltakene i landet som tilbyr fri rettshjelp. Her ved daglig leder Michelle Danker, Sara Helene Terland og Jonas Nielsen.
Juristformidlingen ved Universitetet i Bergen er en av de fire store rettshjelptiltakene i landet som tilbyr fri rettshjelp. Her ved daglig leder Michelle Danker, Sara Helene Terland og Jonas Nielsen.
Publisert

Telefonen ringer inn fra hele landet hos Jussformidlingen i Bergen. De er en av fem studentdrevne tiltak i landet som gir fri rettshjelp til folk i Norge. Kun ni prosent av den voksne befolkningen går under inntektsgrensen for fri rettshjelp. Mange tjener likevel for lite til å kunne betale for rettslig bistand, men for mye til at de har krav på fri rettshjelp. Når de da faller mellom to stoler er det studentene som stepper inn.

— Vi bistår de som er i en sårbar situasjon. Med dagens ordning er det mange som faller utenfor ved at de tjener akkurat litt for mye til å få dekket fri rettshjelp av det offentlige, forklarer Michelle Danker, daglig leder ved Jussformidlingen i Bergen.

LES VIDERE ETTER ANNONSEN

FÅ NYHETER PÅ MOBILEN
Last ned Khrono-appen!

Download on the App Store Tilgjengelig på Google Play

Drevet av studenter

I tillegg til Jussformidlingen har man i dag Jussbluss, Jusshjelpa i Nord-Norge og Juridisk rådgivning for kvinner (Jurk), som alle tilbyr fri rettshjelp. Det er de fire store i landet som har eksistert i mange år allerede. I tillegg har man mindre og nyetablerte organisasjoner som Studentjuristen ved Universitetet i Agder. Det er ulik praksis på hvordan man kombinerer jobben med studier. I Bergen blir de ansatt på heltid og tar pause fra studiene. Det samme gjør man med Jurk, mens man i Nord-Norge kombinerer studie med jobben.

— På en måte får vi en type praksis slik som lærerstudenter får ved å jobbe her, sier Sara Helene Terland.

Fakta

Juristformidlingen i 2020

  • I 2020 hadde Juristformidlingen 5946 saker. I 5473 ga de muntlig veiledning, mens de innledet et videre klientforhold i 473 saker.
  • I 2020 hadde 81 %av klientene med saker med skriftlig behandling en årsinntekt under 400.000 kroner. 56 % Av disse hadde en inntekt under 300.000 kroner i året.
  • 62 % av klientene som mottok muntlig veiledning i 2020 er bosatt i Vestland. Rundt 25 % var bosatt i Oslo eller Viken.

Kilde: Statistikk fra Juristformidlingen

Hun og Jonas Nielsen to av de 21 saksbehandlerne som har satt studiene litt på vent. Ved å jobbe her et år får de tilkjent 30 studiepoeng, tilsvarende et halvt år.

— Det er en helt utrolig erfaring som ikke kan sammenlignes med å styre egen eksamenstid. Vi jobber med så mange saksområder som man kun kommer innom ved å ta spesielle valgfag. Jeg ville ikke vært foruten dette året, slår Nielsen fast.

Når Jussformidlingen henter inn nye studenter hvert år ser de heller ikke på karakterene for å finne kvalifiserte kandidater.

— Det er motivasjonen til den enkelte som teller mest. Vi ser etter studenter med verdier som er i tråd med vårt formål, sier Danker.

Og deres formål er altså å hjelpe de sårbare gruppene i samfunnet som har størst behov for gratis juridisk bistand. Det betyr rundt 6000 henvendelser i året.

— Vi kan dessverre ikke hjelpe alle, men vi tar de sakene der vi ser at det er stor velferdsmessig betydning for den enkelte. Samtidig jobber vi med så mange rettsområder at det er en bratt læringskurve for studentene.

Flere kan trenge studenthjelp

Jusshjelpa i Nord-Norge, Jussbluss, Jurk og Jussformidlingen samarbeider om å tilby gratis retthjelp i Norge. Totalt er det over 130 personer som jobber i disse organisasjonene og de får til sammen rundt 20.000 henvendelser i året. Det er et tall som kan øke, for inntektsgrensen for fri rettshjelp har stått uendret siden 2009.

Fakta

De fire store studentrettshjelpstiltakene

  • Jussfordmilingen. Drevet av viderekomne studenter tilknyttet det juridiske fakultetet ved Universitetet i Bergen
  • Jussbuss fra Universitetet i Oslo er drevet av jusstudenter.
  • Jurk - Juridisk rådgivning for kvinner. Hører til ved Universitetet i Oslo og drevet av viderekomne jusstudenter.
  • Jusshjelpa i Nord-Norge ved UiT Norges arktiske universitet består av viderekommende jusstudenter.

Kilde: gratisrettshjelp.no

— Inntektsgrensen for fri rettshjelp er på 246.000 for enslige og 369.000 for par som lever sammen. Det betyr i grunn at en person som er uføretrygdet ikke er kvalifisert for fri rettshjelp fordi personen tjener for mye, forklarer Katrine Holter, førsteamanuensis i rettsvitenskap ved Politihøgskolen.

Hun har lenge vært opptatt av rettsikkerhet. Derfor er hun også bekymret over at inntektsgrensen har stått stille i over ti år.

— På grunn av generell lønnsvekst vil færre og færre kvalifisere til fri rettshjelp for hvert år som går, sier hun.

I 2020 kom Rettshjelpsutvalget med en utredning som gikk gjennom rettshjelpen i Norge.

— Der ble det foreslått å knytte retten til fri rettshjelp til folketrygdens grunnbeløp. Ved å gå bort fra en fast beløpsgrense vil den enkeltes krav på rettshjelp ikke forsvinne pga. samfunnets lønnsvekst. Det er noe man burde få vedtatt så snart som mulig, mener Holter.

— Det er viktig at de frie rettshjelpsorganisasjonene fra studentene eksisterer, men de alene kan ikke dekke for hele behovet. fortsetter hun.

Holter trekker frem at det også er uheldige begrensninger i retten på advokatbistand i mindre straffesaker. Dette har nesten ikke vært tema i den offentlige debatten. Der er det ikke studentorganisasjoner som bistår, men ferdig utdannede advokater.

Rettspolitisk arbeid

Ettersom studentorganisasjonen tar gratis oppdrag er de avhengig av ekstern pengestøtte for å overleve. Statens sivilrettsforvaltning bidrar med en god del av årsbudsjettet deres, men i vår fikk alle et kutt på åtte prosent ved første tildelingsrunde. Det er denne summen som ofte avgjør hvor mange studenter de kan ansette.

— Det er veldig krevende ordning, for man får bare støtte for ett år om gangen. Da er det vanskelig å planlegge langsiktig, innrømmer Danker i Bergen.

Gjennom året setter de organisasjonene av tid til rettspolitisk arbeid. Med sine erfaringer med klientene prøver de å få til lovendringer gjennom blant annet artikler og høringssvar. I tillegg må de også jobbe for sin egen sak slik at de får inn penger til å holde driften gående.

— Vi prøver å påvirke der vi kan. For vår del tar vi kontakt med lokale politikere i nord for å diskutere og få det på agendaen. Men mye skjer i Oslo, og da er det vanskelig for oss å være på, sier Ingvild Schwenke Jensen, daglig leder ved Jusshjelpa i Nord-Norge.

Så hva gjør de egentlig i Oslo? Vi hører med Jurks leder, Bjørk Gudmundsdottir Jonassen.

— Det er nok lettere for oss å komme tettere innpå Stortinget og komiteene siden vi faktisk kan møte opp der fysiisk, men ellers stiller vi nok likt som de andre når det gjelder kontakt med lokalpolitikere, forteller hun.

Men utenom det er det ingen snarvei for dem heller. En god del av hverdagen går til å søke om støtte og rapportere hvordan midlene brukes.

— Med dagens søknadsbaserte tildelingssystem må vi jobbe på to fronter. En stor del av jobben er å sørge for at politikerne og myndighetene ser at vi er profesjonelle og kostnadseffektive. Vi prøver å få de til å se at man får mye rettshjelp per krone her, sier Jonassen.

— Vi nærmer oss valget, men det er ingen som snakker om tilgangen til rettshjelp og dagens ordning. Det syns vi er litt rart siden det er av betydning for en stor del av befolkningen, sier Danker.

Powered by Labrador CMS