digital undervisning

Ingen sier tvert nei til kveldsundervisning

Flere meritterte undervisere mener man også må få til fysisk undervisning til høsten. Verken Forskerforbundet eller NSO avviser kveldsforelesninger hvis det må til.

Mange spør seg om det vil bli mulig med fysiske forelesninger til høsten. flere ønsker å ta kvelden i bruk for å få til små nok grupper tilpasset koronabestemmelser. Bildet er fra en forelesning ved NTNU Dragvoll i 2019.
Mange spør seg om det vil bli mulig med fysiske forelesninger til høsten. flere ønsker å ta kvelden i bruk for å få til små nok grupper tilpasset koronabestemmelser. Bildet er fra en forelesning ved NTNU Dragvoll i 2019.
Publisert Oppdatert

— Vanligvis er jeg negativ til at aktivitet blir lagt til tidspunkt der både den som skal undervise og studenter er trøtte. Men i denne situasjonen må vi alle prøve å være fleksible og strekke oss langt.

Det sier Lars Magne Lundheim. Han er professor ved Institutt for elektronikk og telekommunikasjon ved NTNU og en av universitetets meritterte undervisere.

Det er ikke greit at all undervisning er digital til høsten, sier Lars Magne Lundheim, NTNU.
Det er ikke greit at all undervisning er digital til høsten, sier Lars Magne Lundheim, NTNU.

Søndag skrev Khrono at Lundheims NTNU-kollega Oddveig Storstad heller vil undervise til klokken 22 om kvelden enn å bare ha digital undervisning og møte svarte skjermer.

NTNU har bestemt at undervisningen til høsten i hovedsak blir digital. Andre institusjoner ser også for seg at en del av undervisningen ikke kan foregå fysisk på campus - og jussprofessor Malcolm Langford mener at sektoren trenger en krisepakke på en milliard kroner — blant annet for å kunne ansette flere som kan undervise.

Viktigst: Utveksle tanker og ideer

— Det er ikke greit at all undervisning til høsten foregår digitalt, sier Lundheim.

— Noe av det viktigste vi har erfart nå er at det er viktig å møtes fysisk. Møter mellom erfarne og mindre erfarne fagpersoner, der man kan utveksle tanker, ideer, spørsmål og svar - det er uvurderlig.

NTNU-professoren får støtte fra Morten Brekke. Han er første meritterte underviser ved Universitet i Agder (UiA) , og er ansatt som dosent ved Institutt for ingeniørvitenskap. Fra høsten 2019 er han viserektor for utdanning ved universitetet.

— Dersom jeg først tar på meg viserektorhatten, så vil jeg si at dette med å spre tiden er noe vi diskuterer ved UiA. Men det må også drøftes med fagforeningene, sier Brekke.

Morten Brekke ved UiA ser fordeler ved kveldsforelesninger.
Morten Brekke ved UiA ser fordeler ved kveldsforelesninger.

Vil gjerne treffe studentene

Så tar han på seg underviser-hatten:

— Jeg vil gjerne se og treffe studentene, og dersom jeg måtte gjøre det fra klokken 18 til 20 gjør jeg gjerne det.

Brekke sier at forelesningene hans ble gjennomført digitalt. Han hadde 400 videoer klare og brukte undervisningstimene til å treffe studentene i grupper, der de arbeidet med oppgaver og stilte spørsmål og diskuterte.

— Digital undervisning fungerer bra for mange. Det var noen som valgte å ikke møte opp til de treffene jeg la opp til, og mange av dem gjorde det greit resultatmessig. Men de som fikk de beste karakterene var de som møtte til de fysiske møtene, sier Brekke, og legger til:

— Dersom man bare har nettundervisning, uten å stille krav til studentene, er det sjelden vellykket. Det er også viktig å gi gode og raske tilbakemeldinger på studenthenvendelser.

Mange unge

I år er det ekstra mange 19-åringer som har søkt høyere utdanning, det viser tall fra Samordna opptak.

— Er det de yngste og minst erfarne studentene som bør prioriteres dersom ikke alle kan få møte fysisk?

— Ja, men kanskje først og fremst for å gi dem en tilhørighet. Jeg pleier å bruke noen av de første undervisningstimene på å gå gjennom studieteknikk: «Jeg underviser det på denne måten, og dersom dere gjør sånn og slik går det gjerne bra». Man må være tydelig på hvorfor man gjør ting på den ene eller andre måten, sier Brekke.

Digital dramaundervisning

Anne Eriksen er merittert underviser ved Universitetet i Tromsø - Norges arktiske universitet (UiT) og førstelektor i drama og teater ved Musikkonservatoriet.

Anne Eriksen ved UiT synes ingen studenter kun skal få digital undervisning.
Anne Eriksen ved UiT synes ingen studenter kun skal få digital undervisning.

— Jeg synes ingen studenter bare skal få et digitalt tilbud, da får man heller dele det opp litt, sier Eriksen.

Hun sier at selv om hun personlig foretrekker å undervise på dagtid, mener hun det er viktigere at studentene får et tilbud der de kan være til stede på campus.

Denne våren har Eriksen hatt undervisning på Teams. Arbeidskrav og eksamen har blitt lagt om, i et fag der det å være sammen er noe av essensen.

— Jeg synes vi har hatt bra økter. Men når man møtes over skjerm mister man noe som er viktig, man kommuniserer på en annen måte. Skjermen blir et filter. I tillegg er det intenst og slitsomt å sitte foran skjerm hele tiden, mener Eriksen.

Hun sier at hun er overbevist om at studentene taper noe på å ikke møtes fysisk.

— Det sosiale samspillet er en del av læringsprosessen. En av studentene mine sa en dag at «det går greit, men jeg har det ikke bra». Han savnet medstudentene sine.

Norsk studentorganisasjon: Tja

Leder av Norsk studentorganisasjon (NSO), Marte Øien, sier til Khrono at de utvilsomt er enig i at vanlig undervisning er å foretrekke framfor digital undervisning. Men også kveldsundervisning har sine åpenbare utfordringer.

Jatakk, begge deler, sier Marte Øien, NSO. Foto: Siri Øverland Eriksen
Jatakk, begge deler, sier Marte Øien, NSO. Foto: Siri Øverland Eriksen

— Studenter er en mangfoldig gruppe. Noen vil nok foretrekke å ha kveldsundervisning og kunne møte opp på campus. Andre er helt avhengige av en deltidsjobb for å få økonomien til å gå rundt. Noen har barn, og vil ha problemer med å møte opp fysisk på kveldstid. Derfor vil ikke kveldsundervisning nødvendigvis være noe som passer for alle, sier hun til Khrono.

Aller helst ønsker NSO at man kan få til fysisk undervisning på dagtid igjen, men Øien er likevel ikke fremmed for at universitetene og høgskolene finner kveldsløsninger for undervisning.

— Men da er det ekstra viktig at man også tar i bruk nye digitale løsninger, slik at de som ikke har anledning til å møte opp fysisk også kan følge undervisningen, sier hun.

— Hvis dere må velge – vil dere ha digital undervisning eller eventuell kveldsundervisning?

— Oi. Da må jeg nesten si ja takk begge deler, og helst ingenting. Aller helst vanlig fysisk undervisning, sier Øien.

Øien sier at hun er glad for den digitale kompetansen som nå kommer på plass ved utdanningsinstitusjonene, men at det aldri har vært NSOs intensjon at det digitale skal erstatte det fysiske. Tanken er at dette skal være et supplement.

— Vi håper at når ting er tilbake til normalen igjen, kan sektoren bruke de erfaringene man har gjort seg, og få til et bedre digitalt tilbud ved siden av de fysiske, sier hun.

Forskerforbundet vil ha lokale løsninger

— Vi ser nå at det vil komme ekstra mange nye studenter til høsten, og livslang læring er i fokus. Da må man tenke på hvordan man kan få ivaretatt alle oppgavene. Vi mener at gode, lokale prosesser er løsningen.

Kveldsjobbing må avtales lokalt, sier Guro Lind, leder i Forskerforbundet. Foto: Siri Øverland Eriksen
Kveldsjobbing må avtales lokalt, sier Guro Lind, leder i Forskerforbundet. Foto: Siri Øverland Eriksen

Det sier leder Guro Lind i Forskerforbundet. Hun mener at forslag om kveldsjobbing må avtales lokalt, og at kompensasjonsordninger må på plass.

— Man må klare å finne gode løsninger på de enkelte utdanningsinstitusjonene på hvordan undervisningen kan gjøres. Det må skje etter gode prosesser der de ansatte er involverte, sier hun.

Lind sier at man vet at mange i universitets- og høgskolesektoren jobber mer enn de skal.

— Nå er dugnaden over, og vi er på hverdag. Det ser ikke ut til at det kommer til å bli noe bedre når det gjelder arbeidsmengde. Da er det viktig at man finner løsninger som ikke driver rovdrift på de ansatte.