Debatt ● Franz G. Fuchs
Ingen kvantesprang uten problemer å løse
For å utnytte kvanteteknologi fullt ut, må vi identifisere de konkrete problemene den kan løse. Dette krever tett forskningssamarbeid med næringsliv og offentlig sektor.
Publisert
Denne teksten er et debattinnlegg. Innholdet i teksten uttrykker forfatterens egen mening.
Kvanteteknologi omtales ofte som fremtidens løsning med raskere og mer energieffektive datamaskiner og avanserte sensorer. Kvantedatamaskiner forventes å revolusjonere felt som logistikk, materialvitenskap og medisin, mens kvantesensorer vil kunne gi ekstremt nøyaktige målinger som forbedrer medisinsk diagnostikk og miljøovervåkning.
Vi ser derfor svært positivt på at den norske regjeringen på sikt vil bevilge 70 millioner kroner årlig til kvanteteknologi. Selv om modningsgraden av teknologien fortsatt er lav, er det riktig og viktig at Norge investerer nå: Det foregår et globalt kappløp. Vi må sikre at vi har nok kunnskap for å være forberedt når teknologien er klar for bruk.
En vanlig misforståelse er at kvantedatamaskiner vil bli superraske erstatninger for dagens datamaskiner. For de fleste grunnleggende operasjoner er faktisk kvantedatamaskiner tregere, men de tilbyr radikalt nye måter å løse spesifikke problemer på.
For eksempel, hvis man skal krysse Gibraltarstredet, må en bil kjøre rundt hele Middelhavet. Selv med kraftigere motorer, tar det lang tid. Med en robåt kan man imidlertid ro direkte over stredet og komme raskere frem enn bilen, selv om robåten beveger seg mye saktere. Dette bildet illustrer hvordan kvanteteknologi kan løse visse oppgaver langt raskere enn klassisk teknologi.
Dette er viktig å forstå fordi kvanteteknologi fundamentalt utfordrer dagens teknologiske paradigmer. Selv om det kan ta 10 til 20 år før teknologien er moden nok til å faktisk tas i bruk, er det viktig å vektlegge forskning på fremtidige anvendelser i næringsliv og offentlig forvaltning. Den nye bevilgningen bør investeres med dette i tankene.
I 2021 startet SINTEF, i samarbeid med NTNU og Universitetet i Oslo, et Gemini-senter med mål om å styrke Norges posisjon innen bruk av kvantedatamaskiner til å utføre praktiske beregninger. De siste fire årene har vi ikke bare utført mye spennende forskning i fellesskap, men også styrket nasjonalt og internasjonalt samarbeid innen kvanteteknologi. Gjennom senteret har vi også opprettet partnerskap med næringslivet, inkludert Statkraft, Kongsberg Maritime og DNB.
En satsing bør inkludere grunnforskning og samtidig involvere næringsliv og offentlig sektor fra starten.
Franz G. Fuchs
Sammen utforsker vi hvilke problemer kvanteteknologi kan løse, særlig innen optimalisering. Eksempler inkluderer vannkraftplanlegging, ruteplanlegging for autonome skip og porteføljeoptimalisering. Andre forskningsområder innen kvanteteknologi, hvor Norge bidrar aktivt, inkluderer kvantekjemi, materialer og sensorteknologi.
Regjeringens bevilgning kan gi stor avkastning dersom den investeres strategisk i hele verdikjeden. En satsing bør inkludere grunnforskning og samtidig involvere næringsliv og offentlig sektor fra starten. Dette kan oppnås gjennom en kombinasjon av forsknings- og kompetanse- og samarbeidsprosjekter, og på sikt kanskje et dedikert program.
Vi kan ikke velge mellom utdanning, industri eller forskning — vi trenger alle tre i samarbeid for å maksimere avkastningen på de 70 millioner kronene som nå investeres.
