Debatt ● Tuva Todnem Lund

Individuelle strømmålere - blodigler på studentøkonomien

Regjeringen Solberg aksepterte at nettselskapene kan tappe studentene for penger, uten at studentene får noe ekstra for utgiftene.

NSO-leder Tuva Todnem Lund er svært misfornøyd med krav om strømmålere i studentboliger.
Tuva Todnem Lund
Leder, Norsk studentorganisasjon Tuva Todnem Lund
Publisert Sist oppdatert

OBS! Denne artikkelen er mer enn tre år gammel, og kan inneholde utdatert informasjon.

Denne teksten er et debatt­inn­legg. Inn­holdet i teksten uttrykker forfatterens egen mening.

(Red. anm: Vi presiserer at dette innlegget ble innsendt før regjeringsskiftet 14.okt 2021, og er da rettet mot Solberg-regjeringen.)

Se for deg at du bor på et lite soverom i et studentkollektiv. Plutselig kommer nettselskapet inn for å installere en strømmåler på det lille rommet ditt, for at du skal få vite hvor mye strøm laptopen din, lyset over sengen og panelovnen bruker. Det er sikkert fint å vite, men er det verdt over 3 000 kroner(!) i året? Ikke bare er det nesten 3 prosent av studiestøtten din rett ut vinduet, du må også betale for måleren og monteringen av den.

Studenter er i en unik livssituasjon, hvor vi i noen år arbeider hardt for å tilegne oss den kunnskapen samfunnet trenger, og utdanner oss til fremtiden. Økonomien er trang, og vi flytter ofte til nye og ukjente studiesteder i en kort midlertidig periode. I denne midlertidige perioden er vi avhengige av trygge, rimelige og gode steder å bo, noe studentboliger skal være.

Det er med stor bekymring jeg registrerer at vi har et lovverk som åpner for å presse opp husleien på studentboliger. Individuelle strømmålere i studentboliger ilegger studentene en merkostnad, som ikke gir studentene noe særlig av verdi. Nettselskapene som krever dette tar penger rett fra studentenes lommebok, og gjemmer seg bak en forskrift som ikke tar hensyn til studentenes bosituasjon.

Forskrift om kontroll av nettvirksomhet har som hovedregel at det skal være individuelle strømmålere i den enkelte boenhet, men det er åpnet opp for unntak når dette medfører urimelige merkostnader. Urimelige merkostnader defineres som tilfeller der de samlede kostnadene for kunde og nettselskap ikke står i forhold til den samlede nytten som forventes oppnådd ved måling og avregning per boenhet.

En ekstrautgift i året på 3 400 kroner, uten kostnadene for selve strømmåleren eller monteringen av denne, og uten at studentene får noe særlig ut av det, er tydeligvis ikke et slikt unntakstilfelle. Dette viser oss at unntaksreglene ikke er gode nok, vi trenger et spesifikt fritak fra individuelle strømmålere for studentsamskipnadene.

Fordelene med individuelle strømmålere når ikke opp til kostnadene og merarbeidet det innebærer. Studenthyblene har fortsatt fellesarealer som kjøkken og bad, hvor de store strømutgiftene stammer fra. Kostnadene for strømbruken i fellesarealene må også fordeles, noe som vil si at studentene ikke bare må forholde seg til en individuell strømmåler på rommet sitt, men også en felles strømmåler i fellesarealene.

Vi studenter forventer at studentsamskipnadene som eier våre boliger har tett kontakt med nettselskapene og forvalter våre rettigheter og interesser på en god måte.

Tuva Todnem Lund, NSO-leder

Skal studentsamskipnaden stå ansvarlig for fellesmåleren, eller alle studentene i kollektivet? Hva tjener egentlig studentene på dette unødvendige byråkratiske rotet og iveren etter å plassere ut så mange strømmålere som mulig?

Nyeste artikler

Mest lest

Tina Bru (Høyre) har argumentert for at studentene ikke har de samme rettighetene til kompensasjon ved langvarige strømbrudd om det er felles strømmåler, noe som ikke henger på greip.

Er det slik at studentsamskipnadene ikke blir kompensert med langvarig strømbrudd? Blir studentsamskipnadene kompensert ved langvarige strømbrudd forventer vi at denne kompensasjonen går tilbake til studentene som har lidd på grunn av strømbruddet, noe Bru får det til å virke som ikke er tilfellet. Må studentene tegne individuelle avtaler med strømleverandørene for å få rett til dette, viser det bare enda et stort hull i regelverket.

Flere av dagens studenthybler settes av til internasjonale studenter. Hvordan er det tenkt at internasjonale studenter, som skal være i en studentbolig fra alt mellom én måned til et par år, skal forholde seg til en individuell strømmåler? Her legger vi ikke bare en ekstra belastning på de norske studentene, men også de internasjonale studentene vi ønsker å ha i Norge.

Kravet om individuelle strømmålere er også et hinder for oppgradering av gamle studentboliger. Vi vet at flere av studentboligene i Norge er gamle og trenger å oppgraderes for å ha en akseptabel kvalitet, men om studentsamskipnadene og studentene straffes av nettselskapene ved å oppgradere dem, hvorfor skal de gjøre det? Studentsamskipnadene har planer om å oppgradere 7072 hybelenheter de neste årene. Dette medfører potensielt 7072 nye individuelle strømmålere, som studentene må betale for.

Vi frykter også at kravet om individuelle strømmålere i hver boenhet vil være til hinder for at studentsamskipnadene skal kunne bygge nye studentboliger. Det er ikke tatt hensyn til kostnadene tilknyttet individuelle strømmålere i kostnadsrammen studentsamskipnadene må forholde seg til for å få tilskudd til studentboliger. Blir det dyrere å bygge, blir det vanskeligere å få tilskudd, og studentsamskipnadene kan ikke bygge boliger uten tilskudd. Individuelle strømmålere er et hinder for flere studentboliger, og en belastning på studentøkonomien.

Det er med stor glede at vi ser Åsmund Aukrust (Arbeiderpartiet) tar til orde for studentenes situasjon og at det må ryddes opp i forskriften. Studentboligene er dyre nok som Aukrust sier, og ved å gjøre dem enda dyrere reduserer vi den prisregulerende effekten studentboligene har på det private boligmarkedet.

Vi forventer at den nye regjeringen tar grep og rydder opp i forskriften.

Vi studenter forventer at studentsamskipnadene som eier våre boliger har tett kontakt med nettselskapene og forvalter våre rettigheter og interesser på en god måte. Stopp disse unødvendige individuelle strømmålerne så fort som mulig!

Les også:

Les flere innlegg på Khronos debattside

nso meninger debatt studentbolig studentpolitikk student studentboliger
Siste fra forsiden:

Kortnytt

  • Kunstnernes Hus avslutter samarbeid med KHiO

    Elise Lystad

    Kunstnernes Hus har besluttet å avslutte sin leieavtale med Fondet for kunst- og designstudenter (FKDS), skriver Kunstavisen.

    Fondet har som formål å støtte studenter ved ulike avdelinger ved Kunsthøgskolen i Oslo (KHiO). Ordningen med Kunstnernes Hus har siden 2014 gitt nyutdannede kunstnere atelierplasser på huset. Årlig har fire atelier blitt tildelt åtte nyutdannede kunstnere fra Kunsthøgskolen i Oslo (KHiO).

    — Det betyr at FKDS/KHiO må søke etter andre løsninger for å ivareta denne viktige stipendordningen for nyutdannete kunstnere, sier rektor ved KHiO Marianne Skjulhaug til Kunstavisen. Skjulhaug er også styreleder for fondet.

    Kunstnernes Hus har i flere år hatt økonomiske problemer, noe som har påvirket beslutningen om å ikke leie til KHiO lenger. Nå inngår huset istedenfor en avtale med Office for Contemporary Art Norway (OCA).

  • Ny leder i LO Stat

    Elise Lystad

    Elisabeth Steen er ny leder i LO Stat.

    — Det er en stor ære og et stort ansvar forbundet med denne rollen. Det å ivareta lønns- og arbeidsvilkårene til medlemmene våre er det viktigste vi gjør, sier Steen til Khrono.

    Steen ble valgt inn på representantskapsmøtet tirsdag 19. november, ved akklamasjon og uten motkandidater. Hun tar over etter Egil André Aas, som har vært leder i LO Stat i åtte år. Det skriver Altinget.

    — Jeg overtar akkurat når rikslønsmenda kommer med sin kjennelse, så arbeidet med hovedoppgjør i 2026 starter jo nå. Lønnspolitikken til LO Stat ligger fast og det er viktig for oss å ivareta alle medlemmene sine rettigheter, sier Steen.

    LO Stat går gjennom en stor omstilling det neste året, noe som former sakene Steen som leder skal jobbe med. LO Stat skal deles opp, og Spekter går inn i LO.

    — Vi skal overføre forhandlingsansvar fra Spekter til LO Stat, og forberede hvordan LO Stat skal se ut fra 1. januar 2026. I tillegg skal vi gjennomføre mellomoppgjør i både staten og Spekter i 2025 samtidig, sier Steen.

    Hun får med seg Henriette Jevnaker fra Fagforbundet som 1. nestleder, og Tor Egil Vangstad fra Norges offisers- og spesialistforbund som 2. nestleder.

    Steen er tidligere hovedkasserer i Norsk Tjenestemannslag. I tillegg har hun ledet NTL Nav, som med sine rundt 9000 medlemmer er NTL sin største landsforening.

    Elisabeth Steen er ny leder i LO Stat.

  • Jussstudenter i Oslo får flest toppkarakterer

    Elise Lystad

    I snitt får 17 prosent av UiO-studentene karakteren A, mens andelen er lavere i både Bergen og Tromsø, skriver Advokatbladet.

    Ved Universitetet i Bergen (UiB) er det rundt 13 prosent som får A i gjennomsnitt, mens det ved UiT Norges arktiske universitet er 12 prosent.

    Det er i snitt litt over 2 prosent ved Universitetet i Oslo (UiO) som stryker, tilsvarende tall for UiT er 2 prosent og ved UiB litt over 2 prosent. Den vanligste karakteren er C ved alle tre juss-utdanninger. I 2024 er det så langt en tredjedel av jusstudentene som får denne karakteren.

  • Vant pris for beste forskningsartikkel

    Elise Lystad

    UiT-forskeren Kristoffer Wickstrøm har vunnet pris for en forskningsartikkel om kunstig intelligens.

    — En slik anerkjennelse er veldig gøy og et tydelig tegn på at arbeidet vi gjør har høy kvalitet. At artikkelen vår er en del av dette gode selskapet er kjempeflott, spesielt når det er så stor konkurranse fra mange andre sterke bidrag, sier Wickstrøm i en pressemelding.

    Forskningsartikkelen hans publisert i Pattern Recognition Letters i 2022, og det er tidsskriftet som gir Wickstrøm prisen. På to år har artikkelen blitt sitert hundre ganger av forskere i hele verden.

    Wickstrøm er førsteamanuensis i UiT sin maskinlæringsgruppe. Han har utviklet en ny metode for å lære kunstig intelligens å analysere data uten menneskelig hjelp.

    Kristoffer Wickstrøm er forsker ved UiT Norges arktiske universitet.

  • Cupido-samling åpnet ved Universitetet i Agder

    Hege Larsen

    Universitetet i Agder (UiA) har åpnet en av Europas største samlinger av erotisk litteratur på campus i Grimstad. Den kalles Cupido-samlingen og har tilhørt den avdøde redaktøren i Cupido, Terje Gammelsrud.

    UiA fikk samlingen i 2020 og siden tildelingen har UiAs bibliotek jobbet med å katalogisere og gjennomgå innholdet i samlingen, som har fått sitt eget rom i biblioteket, ifølge uia.no.

    Samlingen består blant annet av tegneserier, erotiske noveller og faglitteratur.

    – Dette er en unik samling, både for oss som fagmiljø og for allmennheten. Samlingen består av erotisk litteratur på norsk, dansk, engelsk og fransk, helt fra 1800-tallet av og frem til i dag, sier professor Tor-Ivar Karlsen ved UiA.

    Professor Tor-Ivar Karlsen har vært sentral i å få Cupido-samlingen til UiA.

  • Jazz-student spilte konsert med verdensstjerne

    Elise Lystad

    Den 22 år gamle studenten Tarald Kongshaug var bassist for bandet For You på konsert i november.

    Frontfigur Ed Westwick er verdenskjent for rollen som Chuck Bass i Gossip Girl. Kongshaug sa ja til å spille bass dagen før konserten, og fikk under et døgn på å lære hele repertoaret til bandet. Til vanlig studerer Kongshaug utøvende jazz på jazzlinjen til NTNU i Trondheim.

    — Alle i bandet var utrolig hyggelige, og det var veldig gøy å henge sammen etter konserten. Jeg tar med meg masse erfaring om det å lære meg musikk på en effektiv måte, noe som er utrolig viktig når man lever som utøvende musiker, sier Kongshaug til Adresseavisen.

    Til vanlig er det nordmannen Hans Kristian Nordin som er bassist for bandet, som har spilt inn og produsert mye av musikken sin i Oslo. Derfor har bandet en spesiell tilknytning til Norge.

  • Britisk universitet med gavepakke til nye studenter

    Joar Hystad

    Britiske studenter som velger å ta fatt på et utdanningsløp ved University of Birmingham fra og med høsten 2025, vil få et ekstra stipend på totalt 5000 britiske pund fra universitetet, noe som tilsvarer 70.000 norske kroner etter dagens kurs.

    Times Higher Education (THE) skriver at universitetet innfører ordningen som et resultat av økningen i skolepenger for britiske studenter.

    Fra og med høsten 2025 blir skolepengene ved britiske universiteter oppjustert fra 129.000 til 133.000 norske kroner.

    De 70.000 kronene som nye studenter i Birmingham vil motta skal utbetales over åtte månedlige avdrag i løpet av de to første studieårene, med ytterligere to større utbetalinger det siste året, skriver THE.

    University og Birmingham vil lokke til seg studenter med å utbetale en relativt stor pengesum til nye studenter fra og med høsten 2025.

  • Nytt utdanningstilbud i Lister

    Joar Hystad

    Fra og med høsten 2025 vil det være mulig å ta bachelor i byggingeniør-faget ved Universitetet i Agder (UiA), mens du bor og studerer i Listerregionen, skriver NRK.

    Tilbudet er et resultat av et nytt samarbeid mellom Studiesenteret Lister Kompetanse og Universitetet i Agder i Grimstad.

    Studiet bygges opp som et deltidsstudium som skal gå over fem år.

Nyeste artikler

Mest lest

Powered by Labrador CMS