Debatt ● Tuva Todnem Lund
Individuelle strømmålere - blodigler på studentøkonomien
Regjeringen Solberg aksepterte at nettselskapene kan tappe studentene for penger, uten at studentene får noe ekstra for utgiftene.
Publisert
Sist oppdatert
OBS! Denne artikkelen er mer enn tre år gammel, og kan inneholde utdatert informasjon.
Denne teksten er et debattinnlegg. Innholdet i teksten uttrykker forfatterens egen mening.
(Red. anm: Vi presiserer at dette innlegget ble innsendt før regjeringsskiftet 14.okt 2021, og er da rettet mot Solberg-regjeringen.)
Se for deg at du bor på et lite soverom i et studentkollektiv. Plutselig kommer nettselskapet inn for å installere en strømmåler på det lille rommet ditt, for at du skal få vite hvor mye strøm laptopen din, lyset over sengen og panelovnen bruker. Det er sikkert fint å vite, men er det verdt over 3 000 kroner(!) i året? Ikke bare er det nesten 3 prosent av studiestøtten din rett ut vinduet, du må også betale for måleren og monteringen av den.
Studenter er i en unik livssituasjon, hvor vi i noen år arbeider hardt for å tilegne oss den kunnskapen samfunnet trenger, og utdanner oss til fremtiden. Økonomien er trang, og vi flytter ofte til nye og ukjente studiesteder i en kort midlertidig periode. I denne midlertidige perioden er vi avhengige av trygge, rimelige og gode steder å bo, noe studentboliger skal være.
Det er med stor bekymring jeg registrerer at vi har et lovverk som åpner for å presse opp husleien på studentboliger. Individuelle strømmålere i studentboliger ilegger studentene en merkostnad, som ikke gir studentene noe særlig av verdi. Nettselskapene som krever dette tar penger rett fra studentenes lommebok, og gjemmer seg bak en forskrift som ikke tar hensyn til studentenes bosituasjon.
Forskrift om kontroll av nettvirksomhet har som hovedregel at det skal være individuelle strømmålere i den enkelte boenhet, men det er åpnet opp for unntak når dette medfører urimelige merkostnader. Urimelige merkostnader defineres som tilfeller der de samlede kostnadene for kunde og nettselskap ikke står i forhold til den samlede nytten som forventes oppnådd ved måling og avregning per boenhet.
En ekstrautgift i året på 3 400 kroner, uten kostnadene for selve strømmåleren eller monteringen av denne, og uten at studentene får noe særlig ut av det, er tydeligvis ikke et slikt unntakstilfelle. Dette viser oss at unntaksreglene ikke er gode nok, vi trenger et spesifikt fritak fra individuelle strømmålere for studentsamskipnadene.
Fordelene med individuelle strømmålere når ikke opp til kostnadene og merarbeidet det innebærer. Studenthyblene har fortsatt fellesarealer som kjøkken og bad, hvor de store strømutgiftene stammer fra. Kostnadene for strømbruken i fellesarealene må også fordeles, noe som vil si at studentene ikke bare må forholde seg til en individuell strømmåler på rommet sitt, men også en felles strømmåler i fellesarealene.
Vi studenter forventer at studentsamskipnadene som eier våre boliger har tett kontakt med nettselskapene og forvalter våre rettigheter og interesser på en god måte.
Tuva Todnem Lund, NSO-leder
Skal studentsamskipnaden stå ansvarlig for fellesmåleren, eller alle studentene i kollektivet? Hva tjener egentlig studentene på dette unødvendige byråkratiske rotet og iveren etter å plassere ut så mange strømmålere som mulig?
Tina Bru (Høyre) har argumentert for at studentene ikke har de samme rettighetene til kompensasjon ved langvarige strømbrudd om det er felles strømmåler, noe som ikke henger på greip.
Er det slik at studentsamskipnadene ikke blir kompensert med langvarig strømbrudd? Blir studentsamskipnadene kompensert ved langvarige strømbrudd forventer vi at denne kompensasjonen går tilbake til studentene som har lidd på grunn av strømbruddet, noe Bru får det til å virke som ikke er tilfellet. Må studentene tegne individuelle avtaler med strømleverandørene for å få rett til dette, viser det bare enda et stort hull i regelverket.
Flere av dagens studenthybler settes av til internasjonale studenter. Hvordan er det tenkt at internasjonale studenter, som skal være i en studentbolig fra alt mellom én måned til et par år, skal forholde seg til en individuell strømmåler? Her legger vi ikke bare en ekstra belastning på de norske studentene, men også de internasjonale studentene vi ønsker å ha i Norge.
Kravet om individuelle strømmålere er også et hinder for oppgradering av gamle studentboliger. Vi vet at flere av studentboligene i Norge er gamle og trenger å oppgraderes for å ha en akseptabel kvalitet, men om studentsamskipnadene og studentene straffes av nettselskapene ved å oppgradere dem, hvorfor skal de gjøre det? Studentsamskipnadene har planer om å oppgradere 7072 hybelenheter de neste årene. Dette medfører potensielt 7072 nye individuelle strømmålere, som studentene må betale for.
Vi frykter også at kravet om individuelle strømmålere i hver boenhet vil være til hinder for at studentsamskipnadene skal kunne bygge nye studentboliger. Det er ikke tatt hensyn til kostnadene tilknyttet individuelle strømmålere i kostnadsrammen studentsamskipnadene må forholde seg til for å få tilskudd til studentboliger. Blir det dyrere å bygge, blir det vanskeligere å få tilskudd, og studentsamskipnadene kan ikke bygge boliger uten tilskudd. Individuelle strømmålere er et hinder for flere studentboliger, og en belastning på studentøkonomien.
Det er med stor glede at vi ser Åsmund Aukrust (Arbeiderpartiet) tar til orde for studentenes situasjon og at det må ryddes opp i forskriften. Studentboligene er dyre nok som Aukrust sier, og ved å gjøre dem enda dyrere reduserer vi den prisregulerende effekten studentboligene har på det private boligmarkedet.
Vi forventer at den nye regjeringen tar grep og rydder opp i forskriften.
Vi studenter forventer at studentsamskipnadene som eier våre boliger har tett kontakt med nettselskapene og forvalter våre rettigheter og interesser på en god måte. Stopp disse unødvendige individuelle strømmålerne så fort som mulig!
Les også:
Les flere innlegg på Khronos debattside
Nyeste artikler
Khronos store julequiz
Fagskoledebattens blindsoner — mer enn ren kvalifisering for arbeidslivet
Frykter for kurstilbudet. Blir det svekket, kan det bli flere tomme studieplasser
Nøttesteik — på godt og vondt
Distriktsløft krever mer enn flere studieplasser
Mest lest
Medisinstudent ble utestengt i fire år — tapte rettssak
Dette er Lise Øvreås sitt lag til rektorvalet ved UiB
ChatGPT fikk A på eksamen. — Skulle nesten bare mangle
Cecilie Hellestveit vurderer å slutte å snakke med media: — Klikkhoreri
Tidligere har hun fått drapstrusler for forskningen sin. Men nå har det skjedd noe