Debatt

Ikke skikket før, men etter utdannelse!

Jeg tror det er uheldig at det bygges opp en forestilling om at svært mange studenter er uskikket, skriver Lene Østby.

— Ja, det er og skal være vanskelig å bli vurdert som usikket, skriver innleggsforfatter.
— Ja, det er og skal være vanskelig å bli vurdert som usikket, skriver innleggsforfatter.
Publisert

Skikkethetsvurdering av studenter er igjen oppe til debatt og en gruppe vernepleierstudenter uttrykker misnøye med dagens ordning og ønsker strengere inntaksprosedyrer ved opptak til helsefagutdanninger. Tidligere i vår uttrykte Kari Kildahl, som er institusjonsansvarlig for skikkethetsvurdering ved OsloMet, at vi bare ser toppen av isfjellet og at det er mange flere studenter som er uskikket enn de som i dag blir vurdert og utestengt fra studier.

Vi må sørge for at utdanningene har så høy kvalitet at de aller fleste som begynner på en profesjonsutdanning blir skikket gjennom studiet.

Lene Østby

Det er nødvendig og bra at det finnes et regelverk som gjør det mulig å vurdere om studenter er skikket for yrket. De ulike yrkesgruppene som er underlagt skikkethets forskriften har et stort ansvar i sin profesjonsutøvelse. Basert på min egen erfaring fra å melde tvil om studenter er skikket, veiledning av studenter som har vært under skikkethetsvurdering og som institusjonsansvarlig for skikkethetsvurdering, vil jeg motsette meg beskrivelsen av at det er en mengde studenter som ikke er skikket til å utføre yrket, slik det gis inntrykk av i kronikken til studentene og intervjuet med Kari Kildahl.

Det er til sammen 28 utdanningene som har skikkethetsvurdering, disse utdanningene varer mellom tre og seks år. I løpet av disse årene skal studentene dannes til å utføre yrket og bli profesjonelle. De skal tilegne seg kunnskaper, ferdigheter og holdninger som gjør dem i stand til å gå inn i yrket og fortsatt lære når de har kommet ut i yrkeslivet.

Når de kommer inn på en profesjonsutdanning, er det nettopp for å lære å utøve yrket, med det ansvaret og den makten det innebærer. Den viktigste vurderingen av studentene foregår gjennom eksamen. Gjennom eksamen viser studentene deler av sine kunnskaper, ferdigheter og holdninger. Sensorer gjør en vurdering av om kunnskapsnivået er tilstrekkelig for å gå videre i studiet eller utøve yrket.

Profesjonsdannelse innebefatter mye mer enn det som vises i en eksamen. Derfor må utdanningene gi gode muligheter for læring med tett oppfølgning. Så tett at studentene kan få hjelp til å utvikle seg og lære, så tett at studenter kan få utviklet sitt etiske skjønn, sine kommunikasjonsferdigheter, og til at de kan få hjelp til å ta opp det som er vanskelig når de er bekymret for hverandre (for rusbruk, deltagelse i grupper, holdninger elle andre forhold som er bekymringsfulle), så tett at de kan få støtte og mot til å melde tvil om skikkethet når de mener det er nødvendig.

God og forsvarlig yrkesutøvelse og yrkesutøvere er noe som er i fokus under hele studiet. Det kan ikke kun læres i et auditorium med 100 andre eller på Zoom. Det krever nærhet, tid og en viss kontinuitet i relasjoner.

Hvor mange studenter er uskikket? Studentene mener at mange av deres medstudenter ikke er eller vil bli skikket. Tallet på antall studenter som har blitt vurdert som uskikket har økt de siste årene. Fra 2015 til 2019 økte tallet fra 132 til 300 tvilsmelding. Grunnene til økningen vet vi ikke. Kanskje fordi det er flere studenter som tar høyere utdanning, kanskje fordi flere utdanningsinstitusjoner har rutiner for vurdering på plass, eller det kan være andre grunner. Jeg tror det er uheldig at det bygges opp en forestilling om at svært mange studenter er uskikket.

Men det er samtidig grunn til å være oppmerksom på at ikke alle skal utdanne seg til disse krevende og viktige yrkene. Mange lærere ved universiteter og høgskoler har hatt samtaler med studenter som har fått hjelp til å velge noe annet, det være seg å ta permisjon, ta seg arbeid, gå i terapi eller på andre måter jobbe seg gjennom personlige kriser for så å komme tilbake og være i stand til å ta seg av andres behov. Andre har sluttet og begynte med noen annet. For at ansatte skal bistå studenter med å ta disse valgene må det også være en nærhet og tillit mellom student og ansatt.

Studentene gir uttrykk for at det er for vanskelig å vurdere noen som uskikket. Skikkethetsvurderingen er institusjonalisert og det er en omfattende prosess før et vedtak om utestengelse blir fattet. Så svaret er ja, det er og skal være vanskelig å bli vurdert som usikket.

Studentene som er under skikkethetsvurdering har krav på å få veiledning, hvis det ikke er åpenbart at slik oppfølgning ikke er egnet til å hjelpe studenten (Forskriften §10). I det ligger det en tro på at studenter kan endre seg gjennom veiledning, bli mer reflektert, lære nye måter å kommunisere på, lære nye ferdigheter, få mer selvinnsikt eller hva det er som er studentens utfordringer.

Hvis det er begrunnet tvil om skikkethet hos en student, skal dette fremmes for en skikkethetsnemd som innstiller til institusjonens styre eller klagenemd. Studenten har rett på å la seg bistå av advokat. Saken skal være grundig belyst. Hvordan vurderingen skal foregå er regulert i Forskriften med tilhørende Rundskriv. Denne prosessen skal sikre studentens rettigheter. Mens et intervju før opptak baserer seg på lite og avgrenset informasjon, vil en skikkethetsvurdering kunne basere seg på mange kilder og situasjoner der studenten er vurdert.

Det påhviler hver enkelt utdanningsinstitusjon å informere om skikkethetsvurdering ved studiestart, slik at dette er kjent for alle studentene. Ved VID utviklet vi digital opplæring om skikkethetsvurdering allerede i 2018, men dette er noe som alle utdanningsinstitusjoner må arbeide med kontinuerlig. For å sikre at dette er kjent blant studenter, ansatte og i praksis.

Intervju før opptak er ikke veien å gå for å forhindre at personer som ikke er skikket blir utdannet. Som tidligere medlem av Politihøgskolens opptaksnemd, vet jeg at det å vurdere om studentene er skikket for å bli tatt opp er en svært krevende og kostbar prosess. Det vil muligens stoppe noen fra å begynne på utdanningene, men etter min vurdering er det å begynne i feil ende og feil bruk av begrensede midler.

Vi må sørge for at utdanningene har så høy kvalitet at de aller fleste som begynner på en profesjonsutdanning blir skikket gjennom studiet. Samtidig må vi utvikle de områdene som ikke er godt nok utviklet for å kvalitetssikre skikkethetsvurderingene. Blant annet ved å bedre samarbeid med praksis som studentene etterlyser.

Store deler av vurderingene av studentene gjøres i praksis av personer som ikke er ansatt på høgskoler eller universiteter og som har ansvar for studenter i tillegg til mange andre oppgaver. Det er svært krevende å være den som stiller spørsmål ved om en student er skikket til yrket, til det kreves det gode kommunikasjonsevner, god faglig innsikt og støtte fra utdanningsinstitusjonene. Dette må videreutvikles.

Det kan synes som det er en underliggende tro på at hvis flere studenter stoppes i utdanningene, vil vi få en mer forsvarlig praksis. Dette er et for enkelt bilde. Yrkesutøvelsen skjer i samspill mellom mange faktorer, hvor yrkesutøveren er en viktig del, men mange forhold spiller inn. Mulighet til veiledning, etisk refleksjon, videreutdanning, gode materielle betingelser og god ledelse er nødvendig for at yrkesutøvere utvikler seg til å ha nødvendig kompetanse til å ta seg av tjenestenes brukere.