Debatt ● mikkel sibe

Ikke gjør som meg — lytt til kroppen når den sier stopp

Jeg ønsker å advare andre studenter, så de ikke går i samme felle som meg, skriver student Mikkel Sibe.

Mikkel Sibe var så aktiv under studiene at han gikk på en smell og ble utbrent.
Mikkel Sibe
Student Mikkel Sibe
Publisert Sist oppdatert

Denne teksten er et debatt­inn­legg. Inn­holdet i teksten uttrykker forfatterens egen mening.

«Studenter sliter» er en overskrift vi dessverre ser altfor ofte. Enten det gjelder bolig, økonomi, studier eller generelt i livet. Selv er jeg en av studentene som sliter, selv om ingenting ligger til rette for at det skal være sånn. Jeg ønsker å kunne advare andre, så ikke andre studenter går i samme felle som meg.

Jeg går barnehagelærerstudiet ved OsloMet. Et studium jeg selv elsker, da jeg får kunnskap og mulighet til å utvikle meg på tre ting jeg selv synes er morsomt: Kreativitet, ledelse og det å kunne støtte de aller minste i sin utvikling.

Da jeg startet mitt andre år, lå alt til rette for at jeg økonomisk sett skulle kunne klare meg, kunne fokusere på studier og støtte mine medstudenter. Jeg var nestleder i fakultetsrådet og fikk støtte fra Lånekassen. Bolig hadde jeg også, og ingenting tilsa at ting var vanskelig. Samtidig var jeg aktivt deltagende i studentparlamentet og aktiv der jeg kunne. Alt i alt hadde jeg det veldig greit der jeg var i øyeblikket.

Så skjedde det som ofte skjer med oss som er aktive, nemlig at man blir overaktiv. Det å si nei, slutter å eksistere i vokabulæret, selv når det bare er du som sier ja. En ting ble til to, som ble til tre, som ble til fire. Fokus på studier ble til fokus på alt annet samtidig. Selv om jeg følte at det gikk bra, merket jeg ikke hvor sliten jeg ble innerst inne.

Rundt juletider hadde det å være aktiv tatt meg igjen. Jeg skulle senere få høre at jeg flere ganger hadde sluknet under det årets julemiddag med familien. Kroppen hadde sagt stopp, men selv nå var ikke stopp i vokabulæret. Ikke før sommeren året etter.

Sommeren året etter hadde jeg en eksamen jeg skulle ta opp. Jeg satte i gang, jobbet meg igjennom. Fortsatt var jeg aktiv student, og aktiv der jeg kunne. Eksamenen blir ferdig en dag før innleveringsfrist, og jeg vil bruke de siste timene før deadline på å se over og levere. Dagen før fristen drar jeg derfor ut på et arrangement, i regi av en studentforening jeg selv var leder for.

Den kvelden kom jeg hjem og var som alltid sliten. Det å være sliten var ikke nytt, så jeg tenkte ikke stort over det. Jeg sov, våknet, leverte. Så smalt det. Rett etter å ha trykket «lever», ble alt svart. Kroppen, tankene, alt; kroppen hadde tatt meg igjen. Stopp var plutselig stopp.

Jeg lå nede i lang tid, orket så vidt å stå opp om morgenen. Det å gå på do i egen leilighet var som å flytte stein. Gradvis måtte jeg løfte stein etter stein av brystet, sakte men sikkert jobbe meg tilbake til dagliglivet.

Resultatet var at jeg måtte ta to år ekstra og fullføre to år etter alle andre for enda en gang å ta opp eksamenen jeg enda en gang ikke hadde klart å fullføre, samt at jeg måtte gå ut i jobb. Resultatet var at jeg året etter, da 3. aret skulle begynne, måtte ta en pause fra studier. Effekten av å kollapse, effekten av å være overarbeidet er en effekt jeg fortsatt kjenner på to år senere. Kroppen, tankene, ingenting orket.

Så kjære aktive student, ikke gjør som meg. Ikke tro at du er supermann som kan gjøre alt. Ingen mennesker er det. Jeg forstår at det kan være lett å tenke at ja, men det blir ikke meg. Og kanskje blir det ikke det, men vær så snill, ta deg et pust og ikke ta sjansen. Vær aktiv, kos deg i studietiden, men vær så snill; lytt til kroppen når den sier stopp.

oslomet mikkel sibe meninger debatt student utbrenthet studentpolitikk studenthelse
Siste fra forsiden:

Kortnytt

  • Forsker ved UiO er redaktør for FN-rapport

    Joar Hystad

    Professor ved Institutt for sosiologi og samfunnsgeografi ved Universitetet i Oslo, Karen O'Brien, er en av tre redaktører bak en ny natur-rapport fra FNs naturpanel.

    Det skriver Uniforum.

    Rapporten ble lagt frem mandag denne uken, og konkluderer blant annet med at det trengs langt sterkere tiltak for å redde verdens naturmangfold.

    Ifølge en pressemelding fra Det samfunnsvitenskapelige fakultet ved UiO er dette første gang at en norsk forsker har en så sentral posisjon i utformingen av en rapport fra FNs naturpanel, skriver Uniforum.

    — For å håndtere miljøutfordringene på en rettferdig og bærekraftig måte, må vi få en langt dypere forståelse av hva som er årsakene til problemene, uttaler Karen O'Brien i pressemeldingen.

  • Statsminister­støtte til norsk-britisk universitets­partnerskap

    Elise Lystad

    Både Jonas Gahr Støre og britisk statsminister Keir Starmer er positive til europeisk universitetssamarbeid. Det kom fram på et besøk i Bergen mandag 16. desember.

    Universitetspartnerskapet «North Sea University Partnership» består av britiske og norske universitet som skal styrke samarbeid på utdanning og forskning. Fra norsk side er dette Universitetet i Bergen (UiB), Universitetet i Oslo (UiO), NTNU og UiT Norges arktiske universitet.

    — Dette er nok et eksempel på det sterke vennskapet mellom de to landene, sa de to statsministrene ifølge UiB sine nettsider. UiB skal koordinere og lede satsingen sammen med Durham University.

    Fokuset for samarbeidet, som ble lansert for et par uker siden, skal være Nordsjøen og kulturarv. De britiske partnerne er Durham University, University of Leeds, University of York og Newcastle University.

    — Norge og Storbritannia har gode samarbeid innen en rekke områder, og det nye initiativet skal styrke bånd og skape et godt miljø for utdannings- og forskningssamarbeid mellom landene. Jeg er glad for at de to statsministrene i sine samtaler ønsket North Sea University Partnership velkommen, sier UiB-rektor Margareth Hagen.

  • Nokut godkjenner kvalitetsarbeid

    Elise Lystad

    Kriminalomsorgens høgskole og utdanningssenter (Krus) får godkjent sitt kvalitetsarbeid på første forsøk.

    Nokut har vurdert det systematiske kvalitetsarbeidet ved Krus som tilfredsstillende, skriver de i en pressemelding.

    — Denne godkjenningen bekrefter at Krus har robuste systemer for kvalitetssikring og utvikling, og jeg synes det er stas at sakkyndig komite konkluderer med at vi samlet sett er et sjeldent godt eksempel på god kvalitetskultur, sier Vanja Lundgren Sørli, instituttleder ved Krus, i pressemeldingen.

    Den sakkyndige komiteen «er ikke i tvil om at det systematiske kvalitetsarbeidet ved høgskolen oppfyller alle formelle krav», står det i rapporten. Krus oppfyller dermed alle krav i universitets- og høgskoleloven, studiekvalitetsforskriften og studietilsynsforskriften.

  • Studenter skal delta i verdens første VM i akademisk e-sport

    Elise Lystad

    Universitetet i Agder (UiA) sender ti studenter til Hawaii for å delta i det første verdensmesterskapet i denne sporten noensinne.

    De ti studentene kommer fra bachelorgraden i akademisk e-sport ved UiA.

    — Turneringen baner vei for å tenke på e-sport i utdanning på nye måter. Her skaper vi noe sammen som aldri før har vært gjennomført internasjonalt, sier Rune Andersen, som er studieprogramleder for studentene, på nettsiden til UiA.

    E-sport er turnering i videospill, men her er det altså en akademisk vri. Studentene skal i tillegg til å konkurrere i League of Legends, Valorant og Rocket League, også løse akademiske oppgaver. Eksempler på dette er programmering, caseløsing og diskusjon om viktige tema innenfor e-sport.

    Poengene i konkurransen vektes 60 prosent til akademiske oppgaver og 40 prosent til e-sport. Andersen er initiativtaker for hele turneringen, og har designet opplegget for verdensmesterskapet sammen med e-sportsmiljøet på UiA.

  • Gigantoverskudd for Oxford og Cambridge universiteter

    Joar Hystad

    Universitetet i Oxford og Universitetet i Cambridge rapporterer begge om betydelige overskudd i 2023.

    Times Higher Education (THE) skriver at det samlet sett dreier seg om 1,7 milliarder pund — rundt 24 milliarder kroner omregnet til norsk valuta.

    Blant de to prestisjeuniversitetene er det Oxford som står for den største delen av det samlede overskuddet, med litt over en milliard pund.

  • Ny rektor ved København universitet

    Elise Lystad

    Prorektor for forskning ved København universitet, David Dreyer Lassen, rykker opp til rektor ved samme universitet til neste år.

    Lassen har vært prorektor siden 2021, og er professor i økonomi. Han tiltrer 1. mars 2025, skriver danske Uniavisen. Perioden hans er på fem år, fram til 28. februar 2030, og den kan forlenges ytterligere tre år etter det.

    — København universitet skal være et ledende universitet. Det krever at vi hele tiden arbeider med å sikre best mulig betingelser for å prøve ut og å utforske ideer innenfor alle fagfelt, sier Lassen.

  • 317 millioner til energiforskning i næringslivet

    Elise Lystad

    32 nye innovasjonsprosjekter innen miljøvennlig energi og petroleum får finansiering, skriver Forskningsrådet i en pressemelding.

    Prosjektene forsker blant annet på havvind, hydrogen, energibruk i bygg og energi, batterier, vannkraft og solenergi.

    — Vi er i en tid med en omfattende omlegging av energisystemet. Dette må skje i et tempo vi ikke har sett før. Her har næringslivet en nøkkelrolle. Disse prosjektene vil kunne bidra til noen av de nye energiteknologiene vi trenger, sier administrerende direktør i Forskningsrådet Mari Sundli Tveit i pressemeldingen.

    — En helhetlig satsing på energiforskning er avgjørende for å styrke Norges økonomi, miljø og sikkerhet. Det legger også grunnlaget for en bærekraftig og innovativ energifremtid med positive ringvirkninger for nasjonal verdiskaping, sier energiminister Terje Aasland.

    190 millioner kroner går til 22 nye prosjekter innen miljøvennlig energi og 127 millioner fordeles på ti prosjekter innen petroleum. 35 millioner går til tre prosjekter innen vindkraft, og 37 millioner til tre prosjekter for redusert energibruk i bygg.

  • UiO-fakultet skal kutte rundt 20 årsverk

    Elise Lystad

    Det odontologiske fakultetet ved Universitetet i Oslo (UiO) skjermer vitenskapelige stillinger, men må kutte i administrasjon og ingeniørstab.

    En prosjektgruppe la fram en rapport på fakultetets styremøte 10. desember der de foreslo hvor stillingskutt kan være aktuelt, melder Uniforum.

    Det er snakk om 3 årsverk i fakultetsadministrasjonen, 6—7 årsverk i ingeniørstaben ved Institutt for oral biologi, og rundt 10 årsverk ved Institutt for klinisk odontologi.

    Nedbemanningen skal gjennomføres innen utgangen av 2027 og gjøres i takt med naturlig avgang.

    Det odontologiske fakultetet har de siste årene hatt økonomiske vansker. Blant annet varslet de i 2020 et underskudd på 50 millioner. UiO har vurdert å slå sammen fakultetet med Det medisinske fakultetet, men konkludert i to runder med å la være.

Powered by Labrador CMS