I dag kan NTNU-styret sette foten ned for valgt rektor

Svært viktige spørsmål skal opp til behandling når NTNU-styret samles til møte mandag. 

Etter at Anne Borg trakk seg som rektor i desember, er gamle konfliktlinjer blitt vekket til live.

Først skal styret ta stilling til om valgt eller ansatt skal utredes — eller om universitetet skal fortsette som før med ansatt rektor. 

Deretter skal det vedta utlysningsteksten, som legger føringer for hvem som kan bli ansatt som rektor. Her kan det bli en diskusjon om hvor strenge kravene til professorkompetanse skal være og om bruken av eksternt rekrutteringsbyrå. 

Styremøtet starter kl. 11.00 og punktet om utredning er planlagt å starte kl. 11.40.

Du kan følge styremøtet direkte her.

NTNU

NTNU-rektor ber styret om signaler om valgt rektor

— Må fjernes

Det er styremedlem Aksel Tjora som har bedt rektor utrede om NTNU i neste styreperiode bør ha valgt eller ansatt rektor. 

På styremøtet er det lagt opp til at styret skal stemme over to alternative forslag. Det første handler om å fortsette som før med ansatt rektor. 

Det andre går ut på å utrede konsekvenser av å endre fra ansatt til valgt rektor. Der har rektor lagt inn et kontroversielt premiss hvor det står:

«Styret gir med dette et tydelig signal om at det er sannsynlig at et flertall av styrets medlemmer vil ønske å endre ledelsesmodell på institusjonsnivå ved NTNU, men denne beslutningen tas etter at utredningen er ferdigstilt.»

— Jeg er naturligvis tilhenger av forslag 2, men de har hengt på et merkelig premiss som foregriper en diskusjon, nærmest en forhåndsprosedering, som styret alltid er skeptisk til, sa Aksel Tjora til Khrono da forslag til vedtak forelå. 

Debatt ● Aksel Tjora

Valgt eller ansatt rektor ved NTNU? Et bidrag til en grunnleggende diskusjon

Aktuelle rektor-kandidater

Mange spørsmål og spekulasjoner svirrer i lufta i korridorene på NTNU for tida.

Hva vil styremedlemmene stemme? Utredning eller ikke? Hvem ligger an til å bli rektor ved NTNU. Hva sier utlysningsteksten om hvem som kan søke på rektorjobben?

Det vi vet, er at både konstituert rektor Tor Grande og dekan Monica Rolfsen vil bli rektor. I tillegg er det mange spekulasjoner om hvem andre som kan ha en rektor i magen.

Kan statssekretær Oddmund Løkensgard Hoel ha et ønske om å vende tilbake til hjembyen og bli rektor?

Tidligere OsloMet- og NMBU-rektor Curt Rice er ikke rektor lenger. Han søkte på stillinga som rektor da Bovim fikk den sist. Kan han tenke seg å prøve på nytt? 

Hva med Bjørn Haugstad, direktør for organisasjon og infrastruktur? Etter det Khrono kjenner til, er det flere som synes han vil bli en dyktig rektor.

Offisielt har alle disse tre sagt at de ikke vil søke.

Ny NTNU-rektor

Her er snakkisene om hvem som kan bli NTNU-rektor

Kan studentene avgjøre?

På mandagens styremøte er spenningsmomentet om det blir utredning om valgt rektor, eller vedtak om at rektor skal forbli ansatt.

Det er elleve styremedlemmer (se faktaboks) som skal avgjøre hva utfallet blir. Fire er eksterne representanter, fire er ansattrepresentanter, det er to studenter og en representant for de midlertidig ansatte.

Det må altså seks stemmer til for å få flertall. Mange som har fått med seg tidligere styrevedtak, vil bli forbauset hvis ikke de eksterne representantene går inn for fortsatt ansatt rektor. De vil nok blant annet legge vekt på at hovedmodellen i universitets- og høyskoleloven er ansatt rektor. 

Noen ganger er de fire ansattrepresentantene samlet, som da NTNU-fusjonen ble vedtatt mot deres stemmer. Men om de slutter seg til Aksel Tjoras ønske om utredning, er usikkert. 

Her er noen mulige konstellasjoner:

Hvis vi hypotetisk ser for oss at de fire eksterne ikke vil ha utredning om valgt rektor, holder det altså med støtte fra to andre styremedlemmer for å sikre flertall. Flertall kan for eksempel  oppnås ved at de to studentene heller ikke vil ha utredning.

Er ansattrepresentantene samlet og for utredning, og får med seg de to studentene, er de sikret flertall. I tillegg kan den ene representanten for de midlertidige bli viktig hvis studentene er uenige og stemmer ulikt. 

— Studentene stemmer alltid for ledelsen, var hjertesukket Aksel Tjora kom med på to debattmøter nylig. 

Men det er altså slett ikke sikkert at alle ansattrepresentantene vil støtte utredning heller. Da blir det et klart flertall for å fortsette med ansatt rektor. Deretter starter arbeidet med å vedta stillingsutlysning og ansette ny rektor for om lag 5, 5 år. 

NTNU-styret

Studentledere reagerer på refs. — Vi gjør våre egne vurderinger

Studenttinget: — Ansatt er best

Mens NTNU-ansatte har gående en underskriftskampanje for valgt rektor, har studentenes øverste organ motsatt syn: De vil fortsette med ansatt rektor. 

Leder av Studenttinget, Didrik Nohre Lønvik, sier til Khrono at et tungtveiende argument for Studenttinget er studentpåvirkning. 

— Det er ikke gitt at vi får mer studentpåvirkning hvis vi bytter til valgt rektor. I dag er vi med i hele prosessen med å ansette rektor, vi sitter i innstillingsutvalget og er i styret. Stemmen vår blir hørt hele veien. 

Hvis det blir valgt rektor, mener Studenttinget det er lett å se scenarioer der studentene kan ønske én rektorkandidat, mens de ansatte får flertall for en annen. 

— Men er det ikke slik i dag også? 

— Jo, men å være en av 4 eller 5 i innstillingsutvalget, er en bedre diskusjonsordning framfor å være i en valgkamp der alle er med. 

Underskriftskampanje

Har startet kampanje for en bred diskusjon om valgt eller ansatt rektor

— Vil binde ressurser

I styrenotatet til mandagens styremøte skinner det ikke gjennom noen begeistring for en utredning med signaler om at det er flertall for valgt rektor. 

Rektor mener ressursbruken er omfattet og innebærer betydelig usikkerhet. En utredning og en eventuell gjennomføring vil binde viktige administrative ressurser og redusere kapasitet for gjennomføring av andre høyt prioriterte prosesser, heter det. 

Videre vurderer rektor at en slik utredning vil være tids- og kostnadskrevende, og mener derfor det vil være en fordel hvis styret allerede på dette styremøtet signaliserer om det er sannsynlig at det blir flertall i styret for valgt rektor hvis det slikt forslag blir aktuelt. 

Et nytt valgreglement må også på plass hvis en utredning ender med et styrevedtak om valgt rektor. 

Forskerforbundet, Tekna og NTL har gitt beskjed i Sesam, det organet der ledelsen og de hovedtillitsvalgte møtes, om at de ønsker en gjennomgang av styring og ledelse på alle nivå. 

Skal valg av dekaner og instituttledere også utredes, vil også kreve grundige forberedelser, konstaterer rektor i notatet. Hvor omfattende en utredning skal være, må styret ta stilling til. 

Debatt ● 5 forfattere

Opprop til styret: Legg til rette for debatt om valg vs. tilsatt rektor ved NTNU

Kort eller langvarig ansettelse

Når det gjelder utlysning av stilling som rektor, henger det ene sammen med det andre. 

Blir utredning vedtatt i styret, kan rektor konstitueres fram til 31. juli 2025, eller at stillingen lyses ut forutsatt at Kunnskapsdepartementet gir dispensasjon fram til dette tidspunktet. 

Hvis ønsket om utredning ikke får flertall, er forslaget at stillingen lyses ut i et åremål på 5,5 år, altså fram til sommeren 2029. Da vil ny rektor avslutte sin første periode samtidig med at perioden til dekaner og instituttledere avsluttes.

I møtet med fagforeningene ga de klar beskjed om at den som ansettes må ha professorkompetanse og at ekstern rekrutteringsbyrå bør unngås. 

Debatt ● Kristian Gundersen

NTNU: Det handler om makt

«Professornivå»

I utkastet til utlysningstekst listes rektors kvalifikasjoner opp, blant annet:

«Velrenommert og høy vitenskapelig kompetanse på professornivå.»

I informasjonen til NTNU-styret står det at styret ved tidligere ansettelser har lagt til grunn at rektor må ha høy vitenskapelig kompetanse, med førstehånds- og bred erfaring med forskning og undervisning på høyt nivå. 

«Den vitenskapelige kvalifikasjonen innebærer i praksis professorkompetanse», heter det.

Styret blir bedt om å vurdere om kvalifiserte søkere i andre vitenskapelige toppstillinger, det vil si dosent og eventuelt også toppforsker (med dokumentert professorkompetanse) kan anses å tilfredsstille kravet til professorkompetanse i denne sammenhengen. 

Uansett forutsettes det i utlysningsteksten at kvalifiserte søkere har oppdatert og relevant erfaring med undervisning og forskning i UH-sektoren. 

Hvem kan søke?

Utlysningsteksten gir grunnlag for ny spekulasjon: Hva innebærer «på professornivå», ikke minst når også dosenter kan være relevante søkere? 

Kriteriet er godt oppfylt for de to som allerede har varslet at de ønsker å bli ny rektor ved NTNU,  Tor Grande og Monica Rolfsen. 

Etter det Khrono kjenner til, er det flere som ønsker seg direktør Bjørn Haugstad som rektor. Direktøren for organisasjon og infrastruktur er ikke professor, men har alle de andre kvalifikasjonene som listes opp:

• Gode resultater fra ledelse av større kunnskapsorganisasjoner i universitets- og høgskolesektoren 
• God organisasjonsforståelse og kompetanse til å lede utviklingen av forskning og utdanning 
• Evne til å tilrettelegge for at de administrative og tekniske tjenestene er tilpasset kjernevirksomheten 
• Evner å være en synlig aktør og promotere NTNU og sektoren i den offentlige debatten internasjonalt, nasjonalt og regionalt — og å være synlig ved NTNUs tre campuser
  

Kan professornivå fravikes når søkere oppfyller de andre kvalifikasjonene? Eller vil styret på styremøtet innsnevre formuleringa til å bli noe i retning av at man må være professor. 

Selv har Bjørn Haugstad tidligere sagt dette til Khrono: 

— Jeg mener rektor ved NTNU bør ha kvalifikasjoner som professor. Det har ikke jeg. 

Uenighet om eksternt byrå

Videre står det i utlysningsteksten:

«Til rekrutteringsprosessen av rektor våren 2024, foreslås det derfor at innstillingsutvalget får støtte av en gruppe erfarne interne rekrutteringsrådgivere til gjennomføring av intervju og vurdering av kandidatenes kvalifikasjoner for rektorstillingen ved NTNU.»

«Det foreslås likevel at styreleder står fritt til å benytte seg av eksternt rekrutteringsbyrå i samsvar med NTNUs rammeavtaler.»

Argumentet for eksternt rekrutteringsbyrå er blant annet at enkelte søkere til toppstillinger er mer komfortable med en første uforpliktende kontakt med byrået enn med virksomheten selv.

Bruken av et slikt eksternt byrå kan også bli gjenstand for debatt på styremøtet. 

Forskerforbundet (FF) sa på Sesam-møtet 9. januar, ifølge referatet:

«Bruk av rekrutteringsbyrå kan undergrave stemmen til og legitimiteten til innstillingsutvalget. FF setter spørsmålstegn ved om vi trenger den jobben som Jefferson Wells er tiltenkt.»

NTL sa seg enig:

«Bruk av byrå har ikke gitt resultater og vi har dårlig erfaring med de kandidatene de leter fram.»

avbyråkratisering

Mer administrasjon med Støre-regjeringen