Mer administrasjon med Støre-regjeringen

Fra 2013 da Solberg-regjeringen overtok og fram til 2021, ble det gradvis færre administrativt ansatte i forhold til faglige ansatte ved statlige universiteter og høgskoler.

Da Støre-regjeringen overtok avviklet de det omstridte ABE-kuttet (avbyråkratiseringskutt), men innførte andre mer målretta kutt. Tallet på administrativt ansatte øker igjen. 

I 2013 var det 2,51 faglige årsverk per administrativt årsverk i universitets- og høgskolesektoren. Det økte fram til 2021 til 2,73 faglige per administrativt ansatte. I 2023 sank forholdstallet til 2,65, noen som betyr at antall administrativt ansatte har økt.

Det er store variasjoner mellom ulike type institusjoner og de enkelte universiteter og høgskoler viser ferske tall fra Database for statistikk om høyere utdanning (DBH/HK-dir). Universiteter har størst relativ vekst i sin administrative stab. NTNU ligger fortsatt høyest av alle med 3,24 faglige ansatte per administrativt ansatte, tross en ønsket nedgang de siste årene.

Statlige høgskoler fortsetter sin relative vekst i faglige ansatte og Høgskolen i Østfold passerte i 2023 for første gang over 3 faglige per administrativt ansatte.

Ville ha bort mer byråkrati

Statssekretær Oddmund Løkensgard Hoel uttalte til Universitetsavisa høsten 2021:

— Vi ønsker å gå gjennom byråkratiet i universitets- og høyskolesektoren, spesielt på jakt etter oppgaver staten opp gjennom årene har pålagt institusjonene og som kanskje kan gjøres enklere. 

Han la til at det har skjedd store endringer i sektoren de siste 20 årene, så det er modent for en gjennomgang, og han ville se det i sammenheng med regjeringens tillitsreform.

To år har gått siden dette og utviklingen i forholdet mellom faglige og administrativt ansatte går i retning av mer administrasjon.

Borch: Avbyråkratisering er så mye mer

Forsknings- og høyere utdanningsminister Sandra Borch sier nå at avbyråkratisering handler om, og må vurderes ut fra, langt mer enn forholdet mellom administrativt og faglig ansatte. 

— Det kan være mye byråkrati i systemet også uten mange administrativt ansatte. Dersom vitenskapelig ansatte bruker masse tid på søknadsskriving, rapportering og byråkrati, tar det ressurser direkte fra det denne sektoren er til for: forskning, utdanning og innovasjon, påpeker hun. 

Borch viser til flere andre avbyråkratiseringstiltak som dagens regjering har satt i gang, og hun viser til tillitsreformen som skal legge mest mulig tillit og ansvar direkte hos universiteter og høgskoler. Et av tiltakene er å flytte søknadsbaserte ordninger over til rammebevilgningen, for slik å redusere søknadsbyråkratiet.

faglige vs administrative

De faglige ansatte ved NTNU har færrest byråkrater rundt seg

Absolutt flest faglige per administrativt årsverk

Khrono har sett på ferske tall i forholdet mellom faglige og administrativt årsverk ved statlige universiteter og høgskoler, slik Kunnskapsdepartementet og Forskerforbundet har blitt enige om å definere disse to ulike ansattgruppene.

NTNU i Trondheim er institusjonen med absolutt flest faglige ansatte i forhold til administrasjonen. Ved NTNU erkjente de for noen år tilbake at de kanskje hadde gått for langt i å avbyråkratisere. I 2022 var tallet 3,43, i 2023 er det sunket til 3,24.

Direktør for organisasjon og infrastruktur ved NTNU, Bjørn Haugstad, sier at de ikke har iverksatt spesielle tiltak for å øke andelen teknisk/administrative ansatte.

— Men vi har sett at vi antagelig har påført vitenskapelig ansatte mer administrative oppgaver enn ønskelig. Derfor er det naturlig med en justering i balansen mellom teknisk/administrative og vitenskapelige ansatte, sier Haugstad.

Han trekker også fram at rektor har foretatt en begrenset omdisponering av ressurser til Fellesadministrasjonen for å styrke den. 

— I løpet av noen få år beløper det seg til noe over 20 millioner kroner. Videre avvikler vi nå ganske mye ekstern konsulentbruk, i tråd med endringene i statsansatteloven. Vi kaller det innveksling av konsulenter til egne faste ansatte, sier Haugstad.

— Drømmetallet finnes ikke

— Finnes det et drømmeforholdsstall med tanke på hvor mange faglige ansatte som skal dele på en administrativ ressurs?

— Nei, det finnes ikke noe optimalt forholdstall. Vi ønsker at vitenskapelige ansatte skal bruke minst mulig tid og ressurser på administrativt arbeid. Det tilsier at vi har et godt utbygget teknisk/administrativt støtteapparat. Samtidig er vi en stor statlig organisasjon som må ivareta forsvarlig saksbehandling og god forvaltning. Det krever en fornuftig dimensjonert og kompetent administrasjon, sier Haugstad.

Han legger til:

— Så har vi selvsagt forventning om at gode digitale løsninger vil gi mer effektiv administrasjon, men vi erfarer også at digitalisering krever investeringer i folk og kompetanse. Presset på effektiv administrasjon øker selvsagt når budsjettene strammes til, rett og slett fordi NTNU ønsker å få mest mulig forskning, innovasjon og utdanning av høy kvalitet ut av hver eneste krone vi får bevilget.

Ikke klare skiller

I Tilstandsrapporten fra våren 2023 skriver Kunnskapsdepartementet at det er viktig å være bevisst på at det ikke alltid er klare skiller mellom stillingstype og oppgaver. Faglig ansatte utfører oppgaver av administrativ karakter og administrativt ansatte kan gjøre faglige oppgaver.

Samtidig er det store forskjeller mellom institusjonene.

«Det kan være flere grunner til at forskjellene mellom institusjonene er store, uten at dette er videre undersøkt. For det første kan man se for seg at det å ha mange små fag og små undervisningsgrupper kan føre til en høyere tetthet av faglig ansatte. Videre kan undervisningsformer variere mellom fagområder og institusjoner, slik at enkelte institusjoner har en høyere tetthet av undervisere», heter det i Tilstandsrapporten.

Opptatt av god og langsiktig planlegging

Lars-Petter Jelsness-Jørgensen er rektor ved Høgskolen i Østfold, en høgskole som relativt sett har økt andelen faglige årsverk i forhold til sin administrasjon, i motsetning til situasjonen ved de fleste universitetene.

— Det er helt essensielt for oss at vår administrasjon er robust nok til å understøtte vår faglige virksomhet. Det er viktig i så mange ulike sammenhenger, når vi skal rekruttere, utvikle studieporteføljen og vår forskningskraft. Vi må også ha kapasitet til å håndtere større prosesser ved høgskolen, sier Jelsness-Jørgensen.

Samtidig forteller Østfold-rektoren at de har hatt stor oppmerksomhet rundt at høgskolens administrasjon ikke skal ese ut. Rektor forteller at han har tett dialog med sine administrative og faglige ledere og at det er en tydelig bestilling fra ham på at de skal ha en god og langsiktig planlegging knyttet til ressursbehov.

Og på lik linje med Bjørn Haugstad ved NTNU tror han ikke på noe drømmeforholdstall mellom faglige og administrativt ansatte.

Ønsker seg større faglige muskler

Jelsness-Jørgensen peker på at Høgskolen i Østfold opererer i en region der det er en betydelig utfordring med utenforskap blant barn og unge. Et av de omtalte missions / altså satsingsområdene innen langtidsplanen for forskning.  Han legger til at høgskolen har et betydelig samarbeid med arbeidsliv og næringsliv i regionen, og både rekruttere godt lokalt, og leverer arbeidskraft lokalt.

— Men vi trenger større forskningsmuskler for virkelig å kunne bidra. Jeg har prøvd å forklare statsråden at dette blir en ond sirkel. Med såpass begrensede rammer knyttet til rekrutteringsstillinger begrenser det også potensielt vår suksessrate i eksterne søknadsrunder, sier han og legger til:

— Så vår bønn er altså at når man omprioriterer midler slik man gjør, så må ikke dette skje lineært, man må se på grunnkapasiteten til den enkelte institusjon.

— En økt faglig kapasitet hos oss vil ha stor betydning, ikke bare for hele vår region, men også for hele nasjonen, vil jeg mene, sier Jelsness-Jørgensen.