Debatt ● marit anne hauan
Hvorfor sender UiT gutta på tur?
UiT benytter jubileum til å vedlikeholde vel 100 års gamle nasjonale heltefortellinger.
Denne teksten er et debattinnlegg. Innholdet i teksten uttrykker forfatterens egen mening.
Førsteamanuensis i polar kulturvitenskap, UiT Norges arktiske universitet
17. mai morgen, ca. 0815, sa NRKs royale journalist Kirsti Marie Skrede som kommentar til kronprinsfamiliens opptreden utenfor Skaugum, at kronprins Håkon skulle av gårde til Grønland «på en kombinasjon av gutta på tur, formidling og litt forskning».
Denne turen forgår i regi av UiT Norges arktiske universitet og ble presentert på universitetets Facebook slik:
«Det er ikke bare 50 år siden universitetet offisielt ble åpnet, det er også 150 år siden Tromsø Museum ble opprettet for å «tilveiebringe og stadig forøke en samling […] fra de arktiske egne.»
Disse to jubileene skal markeres med en formidlingsekspedisjon over Grønland. Universitetets nye rektor er svært glad for at kronprins Haakon er med på laget. Det står selvsagt rektoren fritt å arrangere et 50 års jubileum. Tidligere rektor Anne Husebekk sto bak ei storslått feiring av 50 års jubileet for UiT hele 2018 med egen jubileumsleder og -komité, og jubileumslogo, kongebesøk, utnevning av æresdoktorer, konserter, podkaster og mye mer.
Når Tromsø Museum trekkes inn i denne skituren over Grønland, er det uten at ledelsen der har blitt informert eller fått deltatt i planlegging. Hva er det som skjer? Hvordan skal vi forstå denne iveren etter å kite over Grønland på vegne av UiT Norges arktiske universitet?
Blant alle nasjonens helter hviler det en særskilt glans over polarheltene. De norske symbolske skikkelsene er Amundsen og Nansen som også har fått sitt eget jubileumsår – Polaråret 2011. Disse to mennene representerer eliten. Gjennom deres gjerninger og bragder er vågemot, dødsforakt og handlekraft blitt framstilt som kardinaldydene til menn i arktisk.
Det er ekspedisjonsledere som Nansen og Amundsen som er eksemplene på at menn og polare strøk er sammenfiltret i fortellinger som har stor nasjonal betydning. Det kan vi se som en uslitelig dimensjon i den norske nasjonale identiteten.
Hva er det som skjer? Hvordan skal vi forstå denne iveren etter å kite over Grønland på vegne av UiT Norges arktiske universitet?
Marit Anne Hauan, førsteamanuensis ved UiT Norges arktiske universitet
I 2011 var Sydpolen usedvanlig tett befolket, befolket av nordmenn som feiret at Amundsen vant kappløpet til Sydpolen. Blant de som gikk i hans fotspor var daværende direktør for Norsk Polarinstitutt, instituttets eneste historiker samt et par tre arktiske atleter.
Statsministeren dukket opp på Polpunktet. Dette rekonstruksjonsritualet viser med den største tydelighet at hundre år gamle fortellinger om polare erobringer fortsatt er relevante i dagens moderne Norge. Nansen, Amundsen og Polarinstituttets direktør og historiker er alle del av den norske eliten med privilegerte posisjoner. Det er en ortodoks, heroisk mandighet eller maskulinitet som uttrykkes.
I de siste årene har det blitt lagt til ny kunnskap og viten om andre representanter for nasjonen og deres gjøren i polare strøk. Anka Ryall lanserte for eksempel nylig boka Polare kvinner, undertegnede lanserte høsten 2021 boka Polare maskuliniteter om i hovedsak nordnorske menns og ei kvinnes eventyr og bragder, idealer og verdier knyttet til polart arbeidsliv.
Mange andre har bidratt og bidrar med ny forskning på gruveliv, ekspedisjonenes assistenter, fangstkvinner med mere.
UiT Norges arktiske universitet har et eget Senter for kvinne- og kjønnsforskning og et eget Polarmuseum samt en bråte dyktige polarforskere i omtrent alle fagfelt. I strategien heter det at forskning er vårt oppdrag og nav, og at vi skal ivareta mangfold og være inkluderende i vårt arbeid.
Til tross for dette og for all innsats for å skape ei brei nok og inkluderende historiefortelling om nordområdene settes ei ny rekonstruksjonsrite i gang. Også denne gang med Norsk Polarinstitutts historiker som ekspedisjonsleder. Hva slags tilknytningsforhold til universitetet har ekspedisjonsmedlemmene?
Formidling er understreket hittil. Kommunikasjonsavdelinga ved UiT gjør en storstilt jobb for å formidle ekspedisjonen. Det skal skrives blogg og lages TV program. Det er mye å fortelle fra Grønlandsisen. Det tviler jeg ikke på.
Selv ble jeg nettopp bedt om å bidra med å fortelle om norske kvinner på Grønland, men det har jeg aldri forsket på og det er faktisk forskningsbasert formidling som er vårt oppdrag.
Man kunne driste seg til å spørre hvordan en prins, en skiløper og en historiker skal bedrive seriøs forskning på innlandsisen? Viktigere er det at det ikke er gitt plass til forskere med Grønland som empiri i ekspedisjonen, ei heller forskere fra Grønland.
For meg er likevel hovedpoenget kjønn og skjønn. Hvorfor sender UiT ut en monokjønnet ekspedisjon i 2022? Hvor nyskapende er det å opprettholde gamle nasjonale heltefortellinger gjennom å vise fram menns bragder på ski?
Nansen gjorde det i 1888, sammen med fem andre menn, blant annet to samer. I 2022 hadde vi forventet noe annet, vi hadde forventet et åpent og transparent prosjekt med bredde blant deltakere og premissleverandører.
Er det godt skjønn i forhold til å skulle gjenta 50 års jubileet til universitetet å bidra til å vedlikeholde vel 100 års gamle nasjonale heltefortellinger?
Les også:
Følg flere debatter i akademia på Khronos meningsside
Nyeste artikler
Å elske en bokhandel
Når musikken stilner
Audun Øfsti (1938 - 2024)
Forskjellen må utgjøre en forskjell
NTNU stenger populær fritidsbolig for utleie. — Veldig lei meg
Mest lest
Sjokkmåling: Nær dobling for Frp blant studenter
Kvinner skjuler hvor tøft de har det på jobb etter sykdom. — Jeg lukket døra på kontoret og gråt
Khronos lesere med 37 forslag til Årets navn i akademia 2024
Instituttet sier opp folk, nå slutter instituttleder og får ny jobb utenfor NTNU
1107 årsverk visket bort i akademia i 2024