UiT 50 år: Hva bringer de neste 50 årene?

Stortingets vedtak om opprettelse av Universitetet i Tromsø den 28. mars 1968 var beheftet med tvil og ble sett på som dristig; var det mulig å lykkes med et universitet så langt nord? Landsdelen hadde den laveste andelen utdannede og slet med å trekke til seg arbeidskraft. Mange var usikre på om man ville lykkes med å rekruttere studenter og gode fagpersoner til Tromsø.

50 år etter kan vi skue ut over mer enn 300 000 kvadratmeter bygningsmasse for 3 500 ansatte og 16 500 studenter. UiT Norges arktiske universitet har i dag befestet sin posisjon som et av landets fire breddeuniversitet med et bredt spektrum - både geografisk og faglig. Universitetets 10 studiesteder dekker 160 studieretninger; alt fra ingeniørfag på Mo i Rana, til Norges eneste pilotutdanning på Bardufoss, via barnevernsutdanning i Harstad, arktisk friluftsliv på Svalbard, lærerutdanning i Alta, byggingeniører i Narvik og urfolksstudier og kjemi i Tromsø – for å nevne noen få. Alle studiestedene er viktige motorer for sine vertskommuner, for regionen, landet og verden.

UiT Norges arktiske universitet fôrer landsdelen med gode hoder og hender både til offentlig og privat sektor. I løpet av 50 år har vi produsert omtrent 58 000 kandidater, og 70 prosent av kandidatene blir i Nord-Norge etter endt utdanning. Vi finner dem i alle landsdelens kommuner. For første gang i historien finnes det for eksempel ikke ledige offentlige tannlegestillinger i Finnmark. Forskningsresultater blir kommersialisert, og brukes til bedre og mer bærekraftig bruk av naturressurser. Det er ingen tvil – UiT har gjort en forskjell.

Hvordan ser vi for oss at UiT Norges arktiske universitet utvikler seg de neste 50 årene? Tre viktige samfunnsutfordringer vil stille krav til universitetet:

1. Klimaendringer

2. Demografiske endringer

3. Teknologiske endringer

Klimaendringene: For å møte disse utfordringene må vi ha kunnskap og forskning fra en rekke fagfelt. Forskningsmiljøene bidrar til viktig innsikt om konsekvensene av klimaendringene og hvordan de kan begrenses. Klimautfordringene kjenner ingen landegrenser og krever djerve veivalg for fremtiden. Det betyr at vi må samarbeide internasjonalt og på tvers av fagmiljøer. Gjennom vår posisjon som Norges arktiske universitet vil vi være en spydspiss i dette arbeidet. Vi har i dag flere ledende internasjonale forskningsmiljø som samarbeider med andre forskningsinstitutt og universiteter på den nordlige halvkule, og 17,3 prosent av våre ansatte har utenlandsk statsborgerskap. Tallet sier også noe om universitetets attraktivitet.

Demografi: Vi lever stadig lengre, eldrebølgen kommer, flere får typiske alderssykdommer (kreft) og fødselstallene går ned. Vi blir færre hoder og hender i verdiproduksjonen og flere eldre som skal understøttes. Samtidig forventes det at verdiskapingen vil skje i nord; et anslag tyder på at Nord-Norge trenger 25 000 nye arbeidstakere i 2030, og endringer vil skje i stort tempo. Fremtiden stiller stadig større krav til omstilling og kompetanse. I lys av dette scenariet er det avgjørende at universitetet evner å opprettholde fokus på folkehelse, helseteknologi og innovasjon, samt på utdanning av gode kandidater til helsevesenet i landsdelen, og samtidig ruster våre kandidater med endringskompetanse. Vi må forberede studentene på å innta en internasjonal næringskonkurransearena. Vi må sørge for at ressursene i nord forvaltes til verdifulle endeprodukter og at verdiskapingen, fortjenesten og folkene forblir i nord.

Teknologiske endringer: Prognoser tilsier at 40 000 av dagens jobber vil bli digitalisert bort, og kunnskapen går raskere ut på dato. Sannsynligvis vil det øke behovet for flere kunnskapsarbeidsplasser og kompetansepåfyll blant dagens arbeidstakere. Dette innebærer at universitetet må tenke offensivt og innovativt når det gjelder våre studieprogram. Studieretningene må moderniseres og oppdateres i lys av digitaliseringen, og mange utdanninger må endres radikalt i fremtiden. Samtidig er tettere kontakt mellom arbeids- og næringsliv og akademia en viktig forutsetning for utvikling av fremtidens studietilbud.

Like viktig er imidlertid grunnforskningen. Den har alltid ligget i bunn for vår virksomhet, og vil også ha uløste oppgaver om 50 år. Grunnforskningen skal danne grunnlag for naturvitenskapelige nyvinninger, nye medikamenter, utvikling av nye materialer og ny kunnskap innenfor humaniora og samfunnsvitenskap.

For 50 år siden så alle sørover, i dag er det geopolitiske blikket vendt nordover. Store endringer vil finne sted i nord. De rike naturressursene, handelsveier og økt menneskelig aktivitet har bidratt til økt nasjonal og internasjonal interesse. Det er godt å bo i nord. UiT Norges arktiske universitet har de siste 50 årene vært en hovedaktør i utviklingen av landsdelen, og vil de neste 50 årene være en viktig premissleverandør for utviklingen i Arktis.​