Hvorfor ønsker Forskerforbundet å videreføre en ordning som diskriminerer 1/4 av medlemmene?

Denne teksten er et debatt­inn­legg. Inn­holdet i teksten uttrykker forfatterens egen mening.

Fredag før påske la regjeringen fram forslag til ny lov for universiteter og høyskoler (UH-lov). Lovforslaget kom cirka et år etter at Aune-utvalget presenterte sin NOU med forslag til ny lov. I mellomtiden har departementet sendt Aune-utvalgets NOU på høring, og en rekke instanser har levert høringssvar. Blant disse er Forskerforbundet.

(les videre under AnnonseN)

Bli varslet om debatt og nyheter
Last ned Khrono-appen og få varsel om den viktigste debatt og de viktigste nyhetssakene.
Last ned til iPhone - Last ned til Android
-

• Les også: Her er forslagene i den nye UH-loven

Flertallet i Aune-utvalget foreslo å fjerne forskriften om vekting av stemmer ved rektorvalg, som i den nåværende UH-loven legger opp til en fordelingsnøkkel der stemmene til ansatte i undervisnings- og forskerstilling (VA) veier 51–71 prosent, mens stemmene til teknisk og administrativt ansatte (TA) veier 5–25 prosent, og stemmene til studentene veier 15–30 prosent (jf. universitets- og høyskoleloven § 10-2 fjerde ledd). I forslaget til ny UH-lov velger regjeringen å lene seg på flertallets argumentasjon og foreslår lik vekting av stemmer mellom de to gruppene ansatte.

I gjennomgang av høringssvarene oppsummerer regjeringen at 12 høringsinstanser støtter forslaget fra flertallet i Aune-utvalget, mens seks høringsinstanser støtter å beholde vektingen slik den er i dag. De øvrige høringsinstansene har valgt å ikke kommentere akkurat dette forslaget, og det må derfor antas at de ikke er imot.

Det er ikke veldig oppsiktsvekkende at meningene om vekting har vært delt. Likevel var det to ting som overrasket meg da jeg satte meg ned og gikk gjennom høringssvarene. Det ene var at nesten alle universitets- og høgskoleinstitusjonene støtter den foreslåtte endringen. Det andre var at min fagforening, Forskerforbundet, tar til ordet for å beholde vektingen der teknisk administrativt-ansattes stemmer veier minst.

Forskerforbundet er, ifølge egne nettsider, «landets største fag- og interesseorganisasjon for ansatte i forskning, høyere utdanning og kunnskapsformidling med nær 24 000 medlemmer». Av disse er ca. en fjerdedel ansatt i tekniske og administrative stillinger, der tre av fire har utdanning på høyere grad og 12 prosent har doktorgrad.

Forbundet har derfor en egen underorganisasjon for TA-ansatte, med en egen politikk. Der heter det bl.a. at det «Ved forsknings- og høyere utdanningsinstitusjoner er det stedvis en tendens til en polarisering mellom administrasjon og de vitenskapelige ansatte, med uheldige konsekvenser for arbeidsmiljøet. Forskerforbundet ønsker å bidra til å bygge ned barrierene og opp tilliten på tvers av stillingskategoriene, og burde som en fagforening med medlemmer i alle kategoriene være rustet til dette».

I forkant av framleggelsen av lovforslaget, og i sammenheng med rektorvalget i Bergen, problematiserte professor Tor Eldevik, i et innlegg i Khrono, det han omtaler som universitetenes hierarkiske institusjonelle struktur og «ABCD-demokratiet».

• Les også Tor Eldevik: Norges siste valgte rektor?

Med utgangspunkt i regler for gjennomføring av rektorvalg, rangerer han universitetssamfunnet i gruppe A, B, C, D, der A er de fast vitenskapelig ansatte, B de midlertidige, C er de teknisk-administrativt ansatte og D studentene. Han påpeker også at det å befinne seg på et C-lag har betydning for hvilken anseelse, status og innflytelse man føler man har, og jeg legger til at det mest sannsynlig også påvirker hva man faktisk har.

Etter ni år som TA-ansatt ved en høyere utdanningsinstitusjon kan jeg kjenne meg igjen i følelsen av å tilhøre C-laget, og i Forskerforbundets beskrivelse av tidvis polarisering mellom de to gruppene. I en situasjon der ressurser anses som knappe, kan jeg også til dels forstå bakgrunnen for polariseringen. Jeg tror likevel det er uheldig at det er slik, og at det vil være i hele kunnskapsnorges interesse å bidra til en endring.

Og da sikter jeg ikke bare til konsekvensene dette måtte ha for arbeidsmiljøet rundt omkring, men også for hvor viktig det er for det norske kunnskapssystemet å utvikle og beholde alle de flinke folka, både de med og de uten doktorgrad. En valgordning som framholder at vitenskapelig ansattes stemmer teller vesentlig mer enn teknisk administrativt ansattes stemmer, bidrar i stor grad til å underbygge og videreføre polarisering og en underkjenning av TA-ansattes kompetanse, samt til å opprettholde ABCD-demokratiet, der C-laget igjen og igjen henvises til å sitte på bakerste benk med lua i hånden.

Det er ikke ofte vi hører stemmen til teknisk administrativt ansatte i det offentlige rom, verken i forbindelse med valgkamper ved institusjonene eller i innlegg i Khrono når de mange og ulike sidene ved norsk kunnskapspolitikk diskuteres. Jeg håper dette vil endre seg i framtiden, ettersom utdannings- og forskningsinstitusjonene i økende grad er forventet å samhandle med omverdenen i økosystemer lokalt, nasjonalt og internasjonalt.

En slik samhandling fordrer administrative systemer og dyktige og kunnskapsrike teknisk og administrativt ansatte som forstår, tilrettelegger for og bygger opp gode, og ofte komplekse, støttestrukturer, slik at vitenskapelig ansatte kan få mest mulig ut av sin forskning, undervisning og innovasjon. Noen institusjoner har også, med hell, eksperimentert med stillinger som ligger i skjæringspunktet mellom administrasjon og vitenskap.

Jeg vil i tillegg framholde at TA-ansatte må få ta del i æren for at vi i Norge ser stadig flere vitenskapelige publiseringer, flere doktorgrader, flere eksternt finansierte prosjekter, stor økning i returen fra EU og mer samarbeid på tvers av akademia, næringsliv og offentlig sektor.

Jeg vil i den sammenheng gi honnør til ledelsen ved høyere utdanningsinstitusjonene, som ser og anerkjenner de teknisk og administrative ansattes viktige kompetanse. Samtidig spør jeg meg selv om Forskerforbundet er villig og i stand til å ivareta teknisk og administrativt ansattes interesser?

Tiden har gått fra en valgordning som diskriminerer en gruppe ansatte. Forskerforbundet bør ved neste korsvei ta en diskusjon om hvordan de endte opp med å støtte en ordning som så tydelig diskriminerer en fjerdedel av sine medlemmer, og som bidrar til å opprettholde barrierer på tvers av stillingskategorier, i stedet for å bygge dem ned.